«Ditt Ord er sannhet»

Hvordan ånder påvirker menneskene

EN UNG ektemann i New York som tilhørte en spiritistfamilie, ble ledet opp på taket i den fireetasjes leiegården som han bodde i, av «stemmer» fra åndeverdenen. Der oppfordret de ham til å kaste seg ned på gaten, og det gjorde han. Han etterlot seg en ung hustru og barn. Spiritistens familie sa til den unge enken at hennes mann nå var bedrøvet og ensom og gråt, og hun tenkte derfor også på å begå selvmord for å få være sammen med ham. Hun ombestemte seg imidlertid da et av Jehovas vitner fortalte henne sannheten om slike «stemmer».

Hva er egentlig sannheten om de onde ånder?

Det er bare Bibelen som kan gi et pålitelig svar på dette spørsmålet. Den viser at det virkelig finnes onde, usynlige, intelligente ånder. En av disse, Satan Djevelen, fristet Jesus, Guds Sønn. At det også finnes mange andre slike ånder, framgår av at Satan blir omtalt som «Be’elsebul, de onde ånders fyrste», og av at det fortelles at han «og hans engler» stred mot Mikael og hans engler. — Matt. 4: 1—10; 12: 24—27; Åpb. 12: 7—9.

Har Gud skapt Djevelen og hans demoner? Nei, for alt Guds verk er fullkomment. (5 Mos. 32: 4) Sannheten om dette spørsmålet er at en av Guds fullkomne åndeskapninger lot stolthet og ærgjerrighet få ham til å bli en motstander av Gud og gjøre opprør mot ham, og Bibelen omtaler ham derfor som «den store drage . . . den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan». — 1 Tim. 3: 6; Åpb. 12: 9.

Andre engler sluttet seg til Satan i hans opprør og gjorde seg derved til demoner, noe Bibelen viser fant sted før vannflommen på Noahs tid. De forlot sin himmelske bolig og iførte seg menneskeskikkelse, slik at de kunne leve sammen med kvinnene på jorden. Disse demonene og deres avkom var ansvarlig for den ondskap og de voldshandlinger som preget verden før vannflommen. — 1 Mos. 6: 1—5; 1 Pet. 3: 19, 20; 2 Pet. 2: 4.

Det vi er spesielt interessert i, er hvordan disse onde ånder har påvirket menneskene. De har blant annet gjort dette ved å besette mennesker, noe de kristne greske skrifter nevner mange eksempler på. De har vært årsak til at mennesker er blitt blinde og stumme, til at de har hatt krampetrekninger og oppført seg som vanvittige, og til at de har vært i besittelse av overmenneskelig styrke. — Matt. 9: 32; 12: 22; Luk. 8: 26—35; 9: 38—42; Ap. gj. 19: 16.

De har også påvirket menneskene ved å få dem til å følge en selvisk, ond handlemåte. Det var det Djevelen i begynnelsen påvirket Eva til. (1 Mos. 3: 1—5) Vi leser således at «Satan fór inn i Judas» og påvirket ham til å forråde sin Mester, Jesus. (Luk. 22: 3) På lignende måte påvirket Satan Ananias og hans hustru til å følge en hyklersk handlemåte. — Ap. gj. 5: 3—9.

På Okinawa var det for ikke lenge siden en meget syk kvinne som oppsøkte et spiritistisk medium, som der på øya kalles Uta, for å få hjelp. Mediet sa til henne at noen av hennes døde forfedre som levde for noen generasjoner siden, hadde gjort henne syk ved å føre en forbannelse over henne. Det ble også sagt til kvinnen at for å bli fri for denne forbannelsen måtte hun komme med offer og penger til mediet. Hun gjorde dette samvittighetsfullt i to år, men i stedet for å bli bedre, ble hun verre. En dag kom hun så i kontakt med Jehovas vitner, som viste henne sannheten ut fra Bibelen. I dag tilber hun bare Jehova som Gud, og hennes helse er såpass god at hun kan være heltidsforkynner.

En danserinne i Sénégal som var interessert i spiritisme, pleide å oppsøke en heksemester nesten hver eneste dag. Et av Jehovas vitner begynte så å studere Bibelen sammen med henne, men hun unngikk alltid å se den kristne forkynneren i øynene, og hun besvarte spørsmålene ved å lese opp svarene fra boken på en mekanisk måte. Det var tydelig at det var et eller annet som hemmet henne, for hun var en kvinne med god utdannelse. En uke hadde det så skjedd en bemerkelsesverdig og nesten utrolig forandring med henne. Hun begynte å besvare spørsmålene på en spontan og meget fin måte, og hun la glede og begeistring for dagen. Hva var det som hadde ført til denne forandringen? Hun sa:

«Etter å ha bedt og tenkt alvorlig over tingene bestemte jeg meg for én gang for alle å bryte enhver forbindelse med spiritismen. Jeg kastet ut alle fetisj ene og amulettene og renset derved hjemmet mitt for demonisk innflytelse. Og for første gang i mitt liv føler jeg meg fri, ja, fri, lykkelig og trygg.»

Det er også andre måter demonene påvirker menneskene på. I betraktning av den fryktelige tilstand verden befinner seg i, kan det ikke være tvil om at usynlige krefter motarbeider de oppriktige anstrengelser velmenende mennesker gjør seg for å forbedre forholdene. Det er nettopp det Bibelen sier er tilfelle. Vi leser således at Satan Djevelen er den som «nå er virksom i vantroens barn», at «hele verden er i den ondes vold», og at Satan Djevelen fylt av vrede «forfører hele jorderike». — Ef. 2: 2; 1 Joh. 5: 19, LB; Åpb. 12: 9.

På grunn av den evne Satan og hans demoner har til å påvirke menneskene, får de kristne følgende advarsel: «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot . . . ondskapens ånde-hær.» — Ef. 6: 11, 12.

Men hva så med de gode ånder, de gode englene? Påvirker de også menneskene? Ja, det gjør de, og det på en god måte, noe Bibelen viser. Apostelen Paulus skrev under inspirasjon om den hjelp disse gir Guds kristne tjenere: «Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?» — Heb. 1: 14; Sl. 34: 8.

Ettersom det ikke er Guds vilje at disse åndeskapningene i dag på en direkte måte skal meddele seg til menneskene, og langt mindre at de skal gi seg ut for å være døde forfedre, må en ha et visst mål av tro for å kunne forstå hvordan de påvirker menneskene. Det finnes imidlertid utallige eksempler på at sannhetssøkende mennesker som har bedt til Gud om hjelp til å forstå hans Ord, i løpet av noen minutter, timer eller dager har fått sin bønn besvart ved at et av hans kristne vitner har besøkt dem. Disse vitnene har på sin side merket seg at det har vært et eller annet uvanlig som har gjort at de har besøkt et bestemt hjem, at de på en måte er blitt tilskyndt til å foreta et besøk som de ikke hadde planlagt å foreta. I Åpenbaringen 14: 9—11, Matteus 25: 31, 32 og andre steder viser Bibelen at englene har en direkte andel i arbeidet med å utbre det gode budskap. Den innflytelse englene på den måten øver, gjør seg imidlertid ikke gjeldende atskilt fra Guds Ord, hans hellige ånd og den menneskelige kanal han benytter. — Matt. 24: 45—47.

Det finnes således virkelig et solid grunnlag for å godta Bibelens vitnesbyrd om hvordan åndeskapninger kan påvirke menneskene i både god og dårlig retning. Hvor viktig er det ikke derfor at alle som ønsker å gjøre det som er rett, er på vakt mot onde ånder og i stedet sørger for at de blir påvirket av de gode ånder, ved at de vender seg til Gud i bønn, studerer Guds Ord og kommer sammen med Guds folk!