«La oss ha en fortrolig samtale»

«DIN kone er virkelig bekymret for helsen din,» sa en mann til sin venn. «Jaså, er hun det?» svarte vennen. «Hun har ikke sagt noe om det til meg.» Og det syntes han var beroligende, for det så ikke ut for ham som om hans hustru var spesielt bekymret.

Hvor typisk er ikke en slik situasjon! Gifte mennesker snakker med andre om ting som de først burde nevne for sin ektefelle (en kjensgjerning som ekteskapsrådgiverne bare kjenner så altfor godt!). Foreldre klager over at de ikke forstår sine barn. Barna på sin side beklager seg over at deres foreldre er gammeldagse. Arbeiderne kommuniserer ikke med sine arbeidsgivere, og arbeidsgiverne klarer ikke å få kontakt med sine ansatte, noe som alt sammen har en dårlig virkning, både i følelsesmessig og økonomisk henseende.

De som i vår tid har utforsket den menneskelige natur, legger stor vekt på at menneskene kommuniserer eller meddeler seg til hverandre, og det med rette, for mange av vår tids problemer skyldes at dette i stadig større utstrekning blir ignorert. En bok som kom ut i 1972, og som tar sikte på å hjelpe gifte mennesker til å oppnå større glede og tilfredshet i ekteskapet ved å vise hverandre større forståelse, sier således: «Mange ektefolk tror at de vet mye mer om hverandre enn de i virkeligheten gjør.»

Det er sant at det er mye lettere å snakke med andre og beklage seg til dem over situasjonen enn å snakke ut om tingene med den det gjelder. Overfor den det gjelder, er det mye lettere å forholde seg taus. Men det er sjelden den letteste utveien som er den beste. Det kreves mot, visdom og takt og ikke minst kjærlighet av en som skal prøve å snakke ut om en misforståelse, en ubehagelig situasjon eller en feil.

Slik var situasjonen for en mann som hadde en hustru som var svært intelligent, men som også hadde en sterk vilje. Han hadde inntrykk av at hver gang han kom med en bemerkning om noe, kom hun med en innvending, og litt etter litt sluttet han derfor å komme med slike bemerkninger. Men han fant ut at dette ikke var løsningen, for forholdet mellom dem ble dårligere på grunn av det. En dag fulgte han derfor en venns råd og sa til sin kone på en kjærlig og vennlig måte: «Nå synes jeg at vi skal ha en fortrolig samtale.» Han begynte med å gi uttrykk for sin kjærlighet og hengivenhet og kom så etter hvert inn på de tingene han mente de burde snakke om. Dette førte til at forholdet mellom dem ble mye bedre. Hun hadde ikke vært klar over hvor tankeløse og skarpe svarene hennes hadde vært, og hvordan han hadde reagert på dem.

Dronning Ester, som Bibelen forteller om, er et godt eksempel i denne forbindelse. Hun hadde noe alvorlig på hjertet, nemlig sitt folks ve og vel. Hun kunne ha forholdt seg taus og tatt sjansen på at ingenting ville skje med henne, men det gjorde hun ikke. Hun fulgte sin fetter Mordekais råd og ordnet det på en taktfull måte slik at hun kunne ha en fortrolig samtale med sin mann, kongen. Og hva ble resultatet? Hun og hennes folk ble spart. — Ester 5: 1—7: 10.

Når forholdet mellom oss og en annen ikke er som det skal være, skylder vi både oss selv og den andre å ta initiativet til en fortrolig samtale. Dette prinsippet blir framholdt flere ganger i Bibelen. Bibelen sier på den ene side at hvis vi vet at en annen har et klagemål mot oss, bør vi ta initiativet til å ordne opp i saken, og den sier på den annen side at hvis vi har et alvorlig klagemål mot en annen, bør vi gå til ham og snakke ut om tingene. — Matt. 5: 23, 24; 18: 15—17.

Ved å ha en fortrolig samtale kan en ordne opp i forskjellige saker, til gagn for begge parter. En ektemann er kanskje for oppmerksom mot vakre medlemmer av det annet kjønn. Det er ikke sikkert at han mener så mye med det. Han liker kanskje bare å være høflig og oppmerksom mot damer. Dette kan imidlertid virke svært nedslående på hans hustru, som ikke føler seg så tiltrekkende. I stedet for å lide i taushet bør hun få i stand en fortrolig samtale med ham.

Hva med tenåringer som har en selvrådig holdning? Bør foreldrene la dem få gjøre som de selv vil? Hvor ofte blir ikke foreldrene overrasket og rystet når deres barn kommer i konflikt med politiet på grunn av narkotika, når en sønn har pådratt seg en kjønnssykdom eller en ugift datter er blitt gravid! Ville foreldrene ha blitt overrasket hvis de hadde passet på å ha fortrolige samtaler med sine barn? Nei, for enten ville barna ikke ha kommet opp i slike vanskeligheter, eller foreldrene ville ha visst hva de kunne vente. Hvor lite mange foreldre og barn snakker sammen, forstår vi når vi hører om døtre som sjokkerer sin familie ved å få barn uten at foreldrene i det hele tatt har visst at de var gravide.

Hva er grunnen til at noen kvier seg for fortrolige samtaler? I noen tilfelle kan det være at en har en tendens til å være innadvendt, og så begynner en å synes synd på seg selv og oppnår en viss tilfredshet ved å være martyr.

Det kan også skyldes stolthet. En ønsker kanskje ikke å innrømme at en er blitt såret, eller at det er en selv som er årsak til vanskelighetene. Det kan også være at en ikke vil ydmyke seg, for det krever ofte ydmykhet å ta initiativet til en fortrolig samtale.

Det er blitt sagt at 70 prosent av kommuniseringen mellom mennesker foregår uten ord, altså ved hjelp av gester og handlinger. Selv om vi kan overbringe våre følelser på den måten, er ikke det tilstrekkelig til å fortelle hvorfor vi handler slik vi gjør, og heller ikke til å rydde misforståelser av veien eller korrigere urette inntrykk. Men vi kan ha håp om å gjøre det når vi snakker ut om tingene. Husk at dette vil kreve mot, visdom, takt og kjærlighet, men tenk på hvor mye en vil ha igjen for det!

Ja, det er en tid for hvert foretagende under solen, og når det oppstår en kløft mellom noen fordi de ikke snakker sammen — og enda bedre, før et slikt problem oppstår — er tiden inne til å si: «La oss ha en fortrolig samtale.»