Hodepine — årsaker og botemidler
Av «Våkn opp!»s medisinske korrespondent på De britiske øyer
SÅ Å si alle opplever en gang iblant hva det vil si å ha hodepine. Tenk tilbake på forrige gang du hadde influensa, eller på sist du var forkjølt og hadde katarr i bihulene og luftveiene. Den murrende eller dunkende hodepinen du hadde, var bare ett av de mange symptomer på at du ikke var frisk. Hver eneste gang du hostet eller nøs, verket det enda mer i hodet. Hvor glad var du ikke over å kunne legge hodet tilbake på puten, og hvor lettet ble du ikke da du våknet og oppdaget at hodepinen var borte! Hvis dette er den eneste form for hodepine du har hatt, bør du være takknemlig.
Mange mennesker i vår tid plages av hodepine som ikke uten videre kan settes i forbindelse med sykdom. Slike former for hodepine kan være leie og gjøre en ute av stand til å arbeide. De er dessuten ikke alltid så lette å kurere. Det er kanskje denne slags hodepine du er best kjent med. Du ville uten tvil være takknemlig hvis du kunne bli kvitt den.
Men hvorfor får folk hodepine? Hvor er det en virkelig har vondt når en har hodepine? Finnes det forskjellige former for hodepine? Hvilke faktorer er det som framkaller hodepine? Svarene på disse spørsmålene vil kanskje kunne hjelpe deg til bedre å bli klar over hva du kan gjøre når du får hodepine.
En beskyttelse
Det at folk får hodepine, skyldes en beskyttelsesmekanisme kroppen er utstyrt med. Den er som et slags varselsystem som sier fra at vev som er følsomt overfor smerte, blir stimulert, og at det er nødvendig å treffe tiltak for å få kroppen bort fra kontakten med den skadelige stimulansen.
Hodepinen forteller en at ikke alt er som det skal være. Av hensyn til sitt fysiske og mentale ve og vel må en gjøre noe. Det er derfor bare naturlig at du vil være interessert i å få vite hva du kan gjøre når du får hodepine.
Men hva er det i virkeligheten som verker når en har hodepine? Hvilke smertefølsomme vev er berørt? Du blir kanskje overrasket over å få vite at hjernen ikke er følsom overfor smerte. Det er riktignok hjernen som overbringer smertefølelsen, men kirurger og fysiologer har påvist at hodepine ikke skyldes irritasjon av hjernen, men at blodårene eller vevet som omgir hjernen, strammes eller utvides. Når hodepinen oppstår utenfor hjernekassen, skyldes likeledes følelsen av smerte i de fleste tilfelle stimulering av de fine nervefibrene i arterieveggene eller i de sterke hode- og nakkemusklene.
Vi forstår derfor at hva slags hodepine det dreier seg om, avhenger av hvor den smertefulle stimulansen oppstår. Hvis det er arteriene som er berørt, kan hodepinen være dunkende, fordi karveggen pulserer med hvert hjerteslag. Hvis det på den annen side er musklene som er berørt, er hodepinen mer konstant og stikkende.
Vi ser således at ikke alle tilfelle av hodepine er like. Hva en kan gjøre når en har hodepine, avhenger følgelig av hva slags hodepine en har, og hva årsaken er.
Forskjellige former for hodepine
Hodepine er altså et symptom på at noe ikke er som det skal være. Det kan være en rekke forskjellige tilstander som utløser hodepinen. Noen kan være alvorlige og livsfarlige, mens andre kan være temmelig ufarlige. De forskjellige former for hodepine kan inndeles i to kategorier: 1) «organisk» hodepine, som skyldes en eller annen sykdom, og 2) «funksjonell» hodepine, som skyldes at en eller annen funksjon blir forstyrret.
«Organisk» hodepine innbefatter hodepine som skyldes en infeksjon eller en allergi som berører nesen og bihulene, sykdommer i tennene og kjeven, sykdommer i øynene og ørene, degenerative forandringer i nakkevirvlene, betennelse i pannens arterier eller slike alvorlige tilstander som hjernesvulst eller hjernehinnebetennelse. Når hodepinen har en slik alvorlig årsak, er den ofte bare ett av en rekke symptomer og tegn på sykdommen og varsler om at en øyeblikkelig må søke legehjelp.
Du blir sikkert beroliget over å få vite at hodepine i de langt fleste tilfelle, kanskje i opptil 90 prosent av tilfellene, er av funksjonell art og ikke skyldes sykdommer i hodet eller andre steder. «Funksjonell» hodepine er som oftest godartet. Det er sannsynligvis en slik form for hodepine du har hatt.
Men hvis du i den senere tid har vært plaget av vedvarende hodepine med eller uten andre symptomer, eller hvis hodepinen i de siste ukene eller månedene har forandret natur, vil det være forstandig av deg å oppsøke lege. Hvis det er en alvorlig sykdom som forårsaker hodepinen, kan du så få den nødvendige behandling med en gang.
Vanlig hodepine
Hvis du har hatt hodepine fra tid til annen i mange år, har du sannsynligvis hatt såkalt «stramningshodepine» eller også migrene, som ikke er fullt så alminnelig. Du lurer kanskje på hva som egentlig er forskjellen.
Hvis du har hodepine som skyldes stramninger, er smerten jevn eller konstant. Du har vondt i musklene i bakhodet eller på begge sider av hodet, sjeldnere over øynene. Det føles som om hodet ditt blir holdt i en skrustikke, eller som om et bånd blir strammet rundt det. Det kan også være at det bare føles som om noe tungt øver press på hodet. Denne form for hodepine skyldes kraftige eller vedvarende sammentrekninger av musklene i hodeskallen og de kraftige nakkemusklene.
Migrene arter seg helt annerledes. Ordet «migrene» kommer fra et fransk ord som betyr «halvt hode», og det er et passende navn, for i de fleste tilfelle berører hodepinen bare den ene siden av hodet. Smerten er dunkende og heftig, fordi den hovedsakelig oppstår i overutvidede arterier utenfor hodeskallen. Migrene ledsages ofte av kvalme og brekninger, og smerten kan bli så intens at en ikke klarer å arbeide, men blir nødt til å legge seg. Det kan være flere enn én i familien som plages av migrene, for tendensen til å få en slik hodepine er arvelig. Et anfall av «klassisk» migrene (men ikke vanlig migrene) blir ofte innvarslet av lysflekker eller lynglimt for øynene.
Disse karakteristiske kjennetegnene vil kanskje være til hjelp for deg når du skal skille mellom «stramningshodepine» og migrene. Det er imidlertid ikke alltid så lett å skille mellom disse to. Enkelte blir angrepet av begge. Enten du plages av «stramningshodepine» eller stadig tilbakevendende anfall av migrene, er det mye du kan gjøre for å lindre smertene, redusere anfallenes hyppighet og kanskje til og med forhindre at de kommer igjen.
Behandling av hodepine
Den behandlingsmåten som er enklest og lettest å gripe til, er å ta et smertestillende middel. Det finnes mange preparater i form av pulver og tabletter som inneholder en blanding av flere stoffer. Preparater som inneholder amidopyrin eller fenacetin, kan være skadelige og bør unngås. Det er tryggere å bruke et enkelt medikament, for eksempel acetylsalisylsyre i oppløselig form eller, hvis det gir deg fordøyelsesbesvær, paracetamolum. Den anbefalte dosen kan som oftest gjentas etter tre-fire timer om nødvendig. En slik enkel behandling kan være nok til at «stramningshodepinen» forsvinner, eller til at et anfall av migrene blir mer kortvarig.
Når omstendighetene tillater det, kan en imidlertid benytte andre effektive behandlingsmåter, med eller uten smertestillende midler. En «stramningshodepine» forsvinner kanskje hvis du får lagt deg ned og hvilt og slappet av en kort stund. Du vil uten tvil bli mye bedre hvis du kan avbryte det du holder på med, og legge deg ned en halv times tid i et stille, halvmørkt rom. Varme omslag på hodet og nakken eller strålevarme eller et varmt bad kan også hjelpe. Hvis du dessuten kan få noen til å massere nakkemusklene dine forsiktig i ti-femten minutter, vil det i høy grad bidra til å slappe de musklene som er årsak til «stramningshodepinen».
Migrene kan behandles på lignende måte. I stedet for varme omslag bør du da bruke kalde omslag eller til og med isomslag på hodet. Slike omslag reduserer den voldsomme utvidelsen av arteriene som forårsaker denne typen hodepine. Flere kopper sterk te eller kaffe kan ha en lignende virkning på blodkarene på grunn av koffeinet. Migrenen kan imidlertid være så voldsom at du blir nødt til å legge deg, og det eneste du ønsker, er å sove til den er borte. Under slike forhold er det forstandig å oppfylle kroppens krav.
Hvis din hodepine ikke blir lindret når du har fulgt de ovennevnte forslag, kan det være tilrådelig å søke legehjelp.
Du må imidlertid huske at hodepinen er en del av kroppens beskyttelsesmekanisme, og at det vil være uforstandig til stadighet å behandle bare virkningen og unnlate å gjøre noe med årsaken. Hva kan du så gjøre for ikke å få hodepine så ofte eller, enda bedre, forhindre at du får det igjen? Svaret avhenger for en stor del av i hvilken utstrekning du kan unngå eller fjerne noen av de faktorer som gjør deg disponert for hodepine.
Medvirkende faktorer
Det er en kjent sak at selv de som ikke har så lett for å få hodepine, kan få det når de spiser for mye eller nyter for mye alkohol, eller når de må oppholde seg i rom hvor det er tett og dårlig luft.
«Stramningshodepine» skyldes ofte tretthet og stress eller kan settes i forbindelse med bekymringer eller konflikter på arbeidsplassen eller i hjemmet. Migrene kan også skyldes tretthet, stress, bekymring og overopphisselse. Ja, opphisselse og sinnsbevegelser står høyt oppe på listen over faktorer som framkaller hodepine. Dr. Oliver W. Sacks sier om dette i sin bok Migraine: The Evolution of a Common Disorder (1970): «Voldsomme sinnsbevegelser overgår alle andre akutte tilstander når det gjelder å framkalle migrene, og hos mange pasienter — særlig dem som lider av klassisk migrene — er de ansvarlige for det store flertall av anfallene . . . det viser seg i praksis at plutselig raseri er den mest alminnelige årsak, skjønt frykt (panikk) kan ha en like kraftig virkning hos yngre pasienter. En plutselig følelse av opprømthet (for eksempel når en har oppnådd en seier eller hatt uventet hell) kan ha den samme virkning.» Foruten følelsesmessig stress kan det også være andre faktorer, for eksempel at en blir utsatt for skarpt lys eller sterk støy, at en er sulten, at en har nytt alkohol, eller at en har spist ost, sjokolade, agurk, tomater, fet mat, hvete, løk eller appelsiner.
Hvis hodepinen i ditt tilfelle kan spores tilbake til en eller flere av disse faktorene, noe som er sannsynlig, er det all mulig grunn til å tro at du vil kunne redusere hyppigheten av anfallene eller forhindre at de oppstår, ved å unngå disse faktorene.
Hvordan hodepine kan forebygges
Ettersom de faktorer som framkaller hodepine, berører nær sagt alle trekk ved livet, kan det være nødvendig at du foretar visse forandringer i din daglige virksomhet. Du bør tenke over ikke bare hvordan ditt kosthold og dine spisevaner er, men også hvordan forholdene på arbeidsplassen og i hjemmet er, om du får nok hvile og atspredelse, om du virkelig får slappet av, og, noe som kanskje er enda viktigere, hvordan hele din holdning til livet er.
Et likevektig kosthold og regelmessige og moderate måltider vil kunne forebygge hodepine som skyldes at en har spist for mye, eller at en har vanskeligheter med fordøyelsen, foruten migrene som skyldes sult. Det skulle være en enkel sak å avholde seg fra mat eller drikke som ser ut til å ha forbindelse med ens anfall av hodepine.
Hvis forholdene på arbeidsplassen eller selve arbeidet ditt skaper unødig stress og gjør deg trett og utmattet, kan det være at du trenger en forandring. Hvis det ikke lar seg gjøre å få en forandring, kan det være nødvendig å sette opp en bedre arbeidsplan. Det er naturligvis uforstandig å ta overtidsarbeid når det går ut over helsen. Hvis du er hjemmeværende husmor, vil en praktisk timeplan for hver dag i høy grad kunne hjelpe deg til å unngå å bli stresset og utmattet. Enten en er på en arbeidsplass eller hjemme, er det viktig å sørge for at det er god ventilasjon og riktig belysning der hvor en oppholder seg.
Det er fornuftig å sørge for at en ikke bare får nok søvn, men også for at en sover godt. Du trenger kanskje en bløtere eller hardere pute, en pute til eller én mindre eller kanskje til og med en ny madrass for ikke å få en holdningsfeil eller spente muskler, som kan bidra til visse former for hodepine.
Det kan også være nødvendig at du setter av en tid til å slappe av hver dag, kanskje bare 10—15 minutter etter måltidene. Hvis du kan lære å slappe alle musklene, særlig ansiktsmusklene, kan du bidra mye til å lindre muskelspenning.
Det er både gagnlig og hyggelig å søke en eller annen moderat form for atspredelse, særlig hvis det er noe andre i familien kan være med på, og som ikke tapper en for krefter. En bør finne på noe som utgjør en behagelig forandring fra den daglige rutine, for eksempel et besøk i en dyrepark, en tur på stranden eller en båttur eller simpelthen en spasertur på landet, hvor en kan beundre skaperverket i hele dets variasjon.
Den forandring som det kanskje vil være vanskeligst å foreta, men som sannsynligvis også vil være den som mer enn noe annet vil bidra til å motvirke spenning, stress og utmattelse, er at du forandrer din mentale holdning, ditt syn på livet og dets problemer. Hvis du kan framelske en «stille og mild ånd», hvis du kan lære å bevare fatningen når noen eller noe irriterer deg, hvis du kan lære deg å være tilfreds i stedet for stadig å trakte etter materielle eiendeler og fornøyelser, og hvis du kan framelske en uselvisk omtanke for andres ve og vel og ikke være overdrevent bekymret for deg selv, vil du virkelig ha kommet langt på vei i retning av å fjerne følelsesmessig stress og spenning, som så ofte fører til vanlig hodepine eller migrene. — 1 Pet. 3: 3, 4, NW; 1 Tim. 6: 6—8.
I den nåværende ordning med alt dens stress og press kan det være vanskelig å unngå eller fjerne fullstendig de faktorer som framkaller hodepine. Selv om det er mye vi kan gjøre for å behandle og forebygge slike lidelser, er det først når menneskene igjen har oppnådd fullkommen helse i det gjenopprettede paradiset her på jorden under Guds rikes styre, at all smerte, både organisk og funksjonell, vil bli fullstendig fjernet. Først da kan menneskene vente å oppnå fullstendig frihet fra alle former for hodepine. — Åpb. 21: 4, 5.