Hvordan Rikets saler blir bygd
OMTRENT hver uke blir byggingen av tre Rikets saler for Jehovas vitner påbegynt i De forente stater. Hittil er det blitt bygd over 3000 av dem. Også i mange andre land — på alle kontinenter — blir det bygd slike møtelokaler.
Det er den økende interessen for bibelsk undervisning som har skapt et behov for så mange Rikets saler. I løpet av bare fire år har antallet av Jehovas vitner i De forente stater økt med nesten 100 000. Verden over er det nå mer enn 1 600 000 Jehovas vitner. I mange Rikets saler er det imidlertid flere interesserte enn vitner! For å skaffe plass til alle har en derfor satt i gang et av de mest uvanlige byggeprogrammer i historien.
Bygd i en spesiell hensikt
Den form Jehovas vitners Rikets saler har, blir bestemt av den spesielle hensikt de tjener — de skal være steder hvor folk kommer sammen for å studere Bibelen og nyte kristent fellesskap. Her får de høre taler og foredrag som bygger opp troen på Bibelen, og de kan også selv delta i noen programmer.
Selve møtesalen har som oftest sitteplasser til mellom 100 og 300. Salen har en plattform eller scene, som vanligvis er cirka 30 centimeter høy. Stolene kan være trestoler som kan klappes sammen, de kan være laget av plast, eller de kan være stoppede teaterstoler. Ettersom salen brukes ved bibelstudium, er den godt opplyst og minner om et stort, moderne klasseværelse. Det er ikke noe alter der og ingen gudebilder.
Som oftest har Rikets sal et mindre rom som tjener som bibliotek. Dessuten er det toaletter der og en garderobe eller i det minste et sted hvor en kan henge fra seg yttertøyet. Det er også disker hvor det deles ut bibelsk litteratur som kan leveres til folk i nabolaget.
Selv om de fleste Rikets saler har disse trekkene til felles, er det stor variasjon i byggemåte, arkitektur og dekorasjoner. Byggematerialene kan være murstein, annen stein, tre eller andre materialer, alt etter hva som er rimeligst på stedet. Bygningene kan ha én eller to etasjer. Noen har kjeller, mens andre ikke har det, og mulighetene for utsmykning er nesten uendelige både innvendig og utvendig.
Samarbeid ved byggingen
Det som er så usedvanlig ved dette kolossale byggeprogrammet, er ikke den arkitektoniske form bygningene har, eller det store antall som blir oppført. Nei, det er den måten de blir bygd på — ved frivillige bidrag og frivillig arbeidskraft.
Det meste av arbeidet blir som oftest utført av vitnene selv. Ofte er nesten hele menigheten med, også kvinnene og noen ganger til og med barna. På den måten blir byggeomkostningene kraftig redusert, og det blir mulig for menigheten å få et møtelokale som den ellers ikke ville hatt råd til å skaffe seg.
Det hender at pressen omtaler det som skjer når en Rikets sal bygges. Dette skjedde i Austin i Minnesota i fjor høst, da avisen Daily Herald gjenga arkitektens tegning av salen og skrev:
«Den nye Rikets sal for Jehovas vitner i Austin-området ventes å bli ferdig omkring 1. januar 1972 . . . Grunnarbeidet for den 10 X 19 meter énetasjes bygningen ble påbegynt 22. juni . . . Tomten og bygningens samlede verdi når arbeidet er ferdig, blir cirka 50 000 dollar [325 000 kroner]. Frivillig arbeid utført av menighetens medlemmer i week-endene og ellers i uken vil begrense de reelle omkostninger til cirka 25 000 dollar.»
I week-endene var ofte over 20 arbeidere i virksomhet. Andre vitner bar mat direkte til byggeplassen. En rekke kvinner arbeidet sammen med mennene. En av dem betjente sementblanderen, mens andre skuffet sand og ryddet. Større barn var med på å slå inn spiker og hente verktøy til andre arbeidere. I en by med 27 000 innbyggere tiltrakk dette byggeprosjektet seg stor oppmerksomhet.
Den nye Rikets sal i Milo i Maine tiltrakk seg lignende oppmerksomhet. Bangor-avisen Daily News offentliggjorde et bilde av den og skrev: «Salen ble bygd av menighetens medlemmer, og de eneste omkostningene de hadde ved selve byggearbeidet, var dem de hadde i forbindelse med støpingen av grunnmuren.»
En kvinne som var et fremtredende medlem av baptistkirken, sa følgende til et vitne da han kjøpte noen byggematerialer: «Jeg håper at dere har mer hell med dere enn vi når det gjelder å få hjelp til byggeprosjekter. Hos oss ender det som oftest med at én eller to må gjøre alt arbeidet.» Det hendte ofte at det var opptil 20 som arbeidet på Rikets sal samtidig, og byggingen ble fullført i løpet av sju måneder.
Den ominnredede isbaren som tjente som Rikets sal i Upper Sandusky i Ohio, ble snart for liten til å romme alle som ønsket å komme på møtene. Det ble derfor besluttet å bygge en ny sal. Et eksempel på det gode samarbeidet blant menighetens medlemmer har vi i det som skjedde den dagen som var avsatt til å sette opp reisverket. Det øsregnet, men likevel møtte 25 arbeidere fram! Menn, kvinner og barn deltok i byggearbeidet. På denne måten ble en fin, ny Rikets sal til en verdi av 60 000 dollar (nesten 400 000 kroner) oppført for litt over 17 000 dollar (cirka 110 000 kroner).
Vitnene hadde en interessant opplevelse akkurat idet arbeidet kom i gang. En nabo tilbød dem å låne gravemaskinen hans. Da han kom med den, viste det seg imidlertid at ingen av vitnene visste hvordan de skulle bruke den. Eieren sa at han kunne kjøre den selv, men at han hadde noe mais han skulle ha plantet. Det hele ble ordnet slik at et av vitnene som er bonde, plantet mannens mais, mens han kjørte gravemaskinen.
Det krever god planlegging og organisering når en Rikets sal skal bygges, særlig i de tilfelle hvor de fleste av dem som hjelper til, mangler erfaring. Som oftest blir ansvaret for byggingen pålagt en som vet hva som må gjøres, og som kan tildele de andre oppgaver i samsvar med det. Et nært samarbeid fører til at arbeidet får god kvalitet, og blir utført i en hastighet som ofte forbauser andre.
Andre menigheter hjelper til
Som oftest bygger ikke en menighet sin Rikets sal alene. Én menighet har sjelden nok kvalifiserte arbeidere til det, i hvert fall ikke hvis arbeidet tar lang tid. Andre menigheter trer derfor støttende til. Slik var det i Webb City i Missouri.
En week-end kom over 50 vitner fra menigheter i nærheten sammen og satte opp reisverket til Rikets sal og la på taket. Kvinnene laget mat til arbeiderne. Dermed var det største problemet løst, og resten av arbeidet gikk glatt ved hjelp av arbeidere som for det meste var uten erfaring. I løpet av seks måneder var en ny Rikets sal oppført.
Situasjonen var den samme i Barstow i California. Ikke et eneste av vitnene der var i bygningsbransjen. Da menigheten bestemte seg for å bygge, fikk den imidlertid god støtte fra slike som hørte om det. Mange ringte og tilbød seg å hjelpe til og låne ut sitt utstyr. Over 50 vitner fra andre steder kom for å hjelpe til.
Disse arbeiderne, som utførte sitt arbeid helt gratis, ankom fredag kveld og overnattet i campingvogner eller i hjemmene til vitner på stedet. Hele week-enden arbeidet de så på Rikets sal. I løpet av litt over tre måneder var en fin sal med en gulvflate på 315 kvadratmeter ferdig.
Rikets sal i Canton i Illinois ble bygd på samme måte. Et vitne fra Lincoln viste vitnene på stedet hvordan de skulle støpe fundamentet. Et vitne fra Pekin ledet oppføringen av reisverket. Ni dyktige murere fra nærliggende menigheter la nesten 10 000 mursteiner på én dag. Et vitne fra Kankakee satte inn dørene. Vitner fra Springfield, Pekin og Rock Island utførte installasjonsarbeidet. Et vitne fra Peoria installerte belysningsarmatur, og et annet vitne fra samme by la teppe på gulvet. Medlemmene av den lokale menighet hjalp til.
Folk i Canton var forundret over denne voldsomme aktiviteten. Formannen i en spare- og låneforening som bor rett over gaten for salen, sa at han var overveldet over å se så mange arbeide sammen for å få muringen unnagjort på én dag. Til og med borgermesteren i Canton var til stede i november da offentligheten ble invitert til å bese den nye salen.
Noen ganger gir menigheter i nærheten økonomisk hjelp til byggingen av en Rikets sal. I januar 1970 ble Shakopee menighet av Jehovas vitner i Minnesota opprettet, og møtene ble i begynnelsen holdt i lokaler som tilhørte en bank. For å hjelpe denne nye gruppen med å bygge en Rikets sal bidro sju menigheter i distriktet med penger til prosjektet.
Byggematerialer skaffes
Noe annet som ofte gjør det mulig for Jehovas vitner å dekke utgiftene i forbindelse med byggingen av en Rikets sal, er at de bruker de byggematerialer som er for hånden. Noen ganger kan de få dem gratis.
I North Bonneville-området i staten Washington finnes det for eksempel en mengde vakre steiner. En hel del slike steiner ble samlet og brukt til byggingen av en ny Rikets sal. Lønnetrepanelet som salen var kledd med innvendig, kom fra fire lønnetrær som ble gitt som gave av et av vitnene.
En rekke vitner i Milo i Maine som arbeider i tremasse- og trelastindustrien, hogg alt det tømmeret som trengtes til deres nye Rikets sal. De fikk tømmeret saget, lagt i stabler og tørket på et sagbruk på stedet.
Den nye Rikets sal i Colfax i California er ganske spesiell, for den er utsmykt både innvendig og utvendig med hogd lavastein fra Mount Lassen. Menn, kvinner og barn i menigheten dro til Mount Lassen og fraktet stein med seg tilbake i lastebiler.
Vitnene i Westminster i Colorado gjorde noe lignende. Et vitne som hadde en gruve oppe i fjellene, sa at det var en mengde vakre steiner der oppe, men at det var vanskelig å få tak i dem. Et av vitnene i menigheten forteller: «En rekke av våre kristne brødre og søstre tok med seg lunsj og dro av gårde opp mot fjellene i ti varebiler. De stilte seg i rekke nedover fjellryggen og sendte steinene fra mann til mann. Etter fire-fem slike turer hadde vi mer enn nok stein. På denne måten sparte vi en god del penger, og disse steinene tar seg godt ut i vår nye Rikets sal.»
Det er også interessant å høre hvordan denne menigheten skaffet seg trematerialer til salen. De fikk vite at hæren skulle selge noen brakker 800 kilometer borte for bare 200 dollar. Cirka 40 vitner slo seg sammen og reiste dit en fredag. En av dem forteller hva som skjedde:
«Dagen etter sto folk på stedet og så forundret på at materialer bokstavelig talt fløy ut av hvert eneste vindu hele dagen. Om natten sov vi i Rikets sal der i byen. Ved middagstider søndag hadde vi revet ned brakkene og lesset materialene på en stor lastebil som et av vitnene hadde stilt til disposisjon. Vi fikk så mye materialer at vi til og med kunne lage et pent, hvitt tregjerde rundt eiendommen.»
Menigheten i Ellicott City i Maryland rev likeledes et stort fjøs. På denne måten fikk de 1800 kvadratmeter bordkledning og sparte 5000 dollar. De klarte dessuten å få tak i og transportere de fleste av de 25 000 mursteinene de trengte, til en gjennomsnittspris av tre cent pr. murstein.
Glassdørene til hovedsalen og underlaget under teppet fikk de dessuten fra et statelig gammelt hotell i Baltimore som skulle rives. Stolene kom fra Kodak-paviljongen på verdensutstillingen i New York 1964—65. Menigheten høstet mais på en hel åker mot å få låne en bulldoser.
Variasjon
De Rikets saler en ser rundt omkring, er høyst forskjellige, alt etter hvilke byggematerialer en har kunnet skaffe, hvilken byggestil som er brukt i nabolaget, og hvilke evner og hvilken smak vitnene i menigheten har. Det finnes sjelden to Rikets saler som er helt like.
Inngangsdørene til den nye Rikets sal i Colfax i California skiller seg sannsynligvis ut fra alle andre. Et vitne har skåret ut skriftsteder i dem som dreier seg om det tapte paradis (1 Mos. 3: 23, 24) og det gjenvunne paradis (Åpb. 21: 3, 4), og dessuten torner og tistler og vindruer og drueblad. Lokalavisen offentliggjorde et bilde av disse dørene.
Noen saler blir bygd i store byer, slik som en ny Rikets sal i Hollywood. Den har en arkitektur som er i samsvar med det en kan vente seg i et slikt distrikt.
Den nye Rikets sal i Shakopee i Minnesota er derimot svært enkel, slik at den står i stil til de andre husene i dette landdistriktet. Den er bygd i en skråning, og hovedinngangen er derfor lagt til kjelleren. Her i kjelleren er det en ganske stor hall, toaletter, garderobe, bibliotek, litteraturdisk og en liten leilighet hvor besøkende tilsynsmenn kan overnatte. En trapp fører opp til hovedsalen i etasjen over.
Den nye Rikets sal i Westminster i Colorado er helt annerledes. Den har et gulvareal på 315 kvadratmeter på ett gulv. En kommer inn i en rommelig hall gjennom to store glassdører med håndtak av valnøttre. Når en kommer inn, har en en mursteinsvegg rett foran seg, og til høyre og til venstre er det bueganger som fører inn til selve salen.
Salen har heldekningsteppe, og gulvet heller nedover mot plattformen. Salen har 180 faste sitteplasser og plass til 100 ekstra klappstoler. Plattformen er anbrakt midt på den ene langsiden i stedet for i den ene enden av salen, og setene danner en halvsirkel omkring den, slik at hele forsamlingen befinner seg forholdsvis nær taleren. I biblioteket er det plass til ytterligere 40—50 personer. Høyttaleranlegget overfører lyden fra hovedsalen til biblioteket, men når biblioteket blir brukt som «annen sal» under menighetens teokratiske tjenesteskole, blir lyden kuttet ut.
North Bonneville menighet av Jehovas vitner i staten Washington består av om lag 40 vitner. De har virkelig en malerisk Rikets sal. Den er omgitt av trær, og på forsiden går det en gråsteinsmur. Salen har spontak og er kledd med sedertre og har også en solid dør av sedertre. Innvendig er den malt korngul, en farge som står godt til inventaret, som er laget av lønnetre.
I større byer blir ofte eldre hus ominnredet til Rikets saler. I Brooklyn ble nylig en møbelforretning gjort om til en L-formet sal. Bygningen er uten vinduer, noe som utgjør en beskyttelse mot vandalisme (som mange Rikets saler i byene er blitt utsatt for). Den er stor og har sitteplass til over 400. Det begynner å bli mer vanlig med store saler, for tallet på interesserte som er til stede på møtene, øker stadig.
Også her i landet har Jehovas vitner Rikets saler på en rekke steder. Det finnes kanskje en Rikets sal der hvor du bor, eller i nærheten. Denne salen ble antagelig bygd av Jehovas vitner selv. Hvorfor ikke ta en tur og se på den? Du er hjertelig velkommen. Jehovas vitner vil med glede ta deg med rundt og vise deg salen. Og hvis du overværer et møte der og hører på programmet, vil du kanskje forstå hvorfor det er så mange som er til stede på møtene i Rikets sal for å få bibelsk undervisning.