«Ditt ord er sannhet»

Det gagn en familie høster av å følge Bibelen

DET menneskene gjør, kan enten ha en god eller en dårlig innvirkning på dem selv og andre. Dette understreker at menneskene har behov for veiledning som vil hjelpe dem til å ta hånd om sine familieanliggender på en måte som er til gagn for alle familiemedlemmene. Hvor bør menneskene vende seg for å få slik veiledning? Kan de selv stille opp normer som de vil ha gagn av å følge?

Mange tror at forskere i våre dager som har studert menneskets atferd innenfor familieordningen, er i stand til å gi den nødvendige veiledning. Folk tror ofte ubetinget på de råd slike «eksperter» kommer med. Er dette forstandig? Kan vi alltid stole på at «ekspertene» trekker riktige konklusjoner? Boken Youth and Parents sier: «Foreldre og lærere kan ikke tilgi seg selv og barna kan heller ikke tilgi dem at det går galt når de følger dårlige, tidsbetonte råd. Vi bør motta det eksperten sier, med en viss skepsis.»

Nei, de teorier og uttalelser ekteskapsrådgivere og barnepsykologer kommer med, er ikke alltid å stole på. Ofte har «ekspertene» forskjellig syn. Noen sier for eksempel at et barn ikke må få ris, mens andre er like overbevist om at ulydige barn bør få ris. Hvor kan menneskene vende seg for å få pålitelig veiledning, veiledning som de trygt kan følge og ikke behøver å stille seg skeptisk til?

Hva med Bibelens veiledning? Vil en familie høste gagn av å følge dens påbud?

Legg merke til hva Bibelen påbyr familiemedlemmer å gjøre: «[Ektemenn,] I skal elske, enhver sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt [dyp respekt, NW] for sin mann. I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. . . . Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» — Ef. 5: 33—6: 4.

Er det ikke sant at mange ekteskapelige problemer ikke ville ha oppstått hvis mannen elsket sin hustru som seg selv, og hvis hustruen respekterte sin manns lederstilling i familien? En hustru som blir behandlet med forståelse, vil ikke ha noen grunn til å klage over den måten mannen tar ledelsen i familien på. Hun kan ikke annet enn respektere en mann som følger rette prinsipper og er villig til å ofre sine personlige interesser og arbeide for hele familiens velferd og lykke.

Hustruen må imidlertid vise at hun er verdig sin manns hengivenhet og omsorg. Hun bør ikke bli overrasket hvis mannen ikke er kjærlig mot henne når hun er trettesyk, irritabel og kritikksyk. Som Bibelen sier: «Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.» (Ordspr. 21: 19) Ektemannens interesse for hustruen vil vanligvis også bli mindre hvis hun viser liten interesse for hans planer og gjøremål.

Hustruens innstilling til mannens lederskap i familien kan ha stor innvirkning på barnas innstilling. Hvis hun ignorerer Guds lov om at hun skal være mannen underdanig, og viser at hun har en uavhengighetens ånd, vil det ofte ende med at barna ikke går og spør sin far til råds. De ser ikke lenger hen til ham for å få veiledning, ettersom moren ved sitt eksempel antyder at farens veiledning ikke er til å stole på eller til beste for familien. De uoverensstemmelser som oppstår mellom mann og hustru når hustruen undergraver mannens stilling, kan få barna til å lure på om noen av dem virkelig arbeider for familiens beste. Barna har da vanligvis ikke større grunn til å respektere sin mor enn sin far. Alt dette er til skade for barna, for de trenger å få veiledning og opplæring for å bli likevektige og voksne mennesker som er i stand til å bære sin egen byrde av ansvar.

Det er derfor viktig at foreldrene i ord og gjerning viser uselvisk interesse for familien. Moren kan gjøre dette ved å være sin mann underdanig, og faren kan gjøre det ved å utøve sitt lederskap på en kjærlig måte, slik Guds lov pålegger ham.

Bibelen oppfordrer heller ikke foreldre til å være ettergivende overfor sine barn. Flere og flere mennesker blir også klar over at «ekspertene» tok feil da de sa at foreldre ikke bør gi barna ris. Det er gang på gang blitt bekreftet at det som står i Ordspråkene 29: 15, er sant, nemlig: «Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam.»

Hvis en far irriterer sine barn ved å komme med urimelige påbud og være unødig streng, kan han naturligvis lett miste deres tillit. Og hvis han tukter dem i sinne, kan han lett støte dem fra seg. De kan begynne å bli harme på sin far, for sinne avler sinne. Når dette skjer, gjør barna som de får beskjed om, fordi faren kan tvinge dem til det, og ikke fordi de forstår at det er riktig. Slik tukt fører ikke til gode resultater, for den tilskynder ikke barna til å forandre sin handlemåte. Det ender ofte med at de blir bitre og endog opprørske.

Når faren tar seg av familien i samsvar med Guds lov, blir resultatet derimot et helt annet. Det gode kristne eksempel han setter, gir hans undervisning større vekt. Dette kan hjelpe barna til å forstå at han har deres beste i tankene. Han ønsker at de skal ha det godt og bli spart for vanskeligheter. Når barna er overbevist om dette, tar de lærdom av den tukt han gir. Kjærligheten til faren får dem også til å avholde seg fra å gjøre ting som ville føre vanære over ham.

Vi ser altså at når hvert enkelt familiemedlem følger Guds lov, blir freden og enheten i familien bevart. Men hvis bare ett av familiens medlemmer unnlater å følge Guds lov, vil de andre familiemedlemmene uunngåelig komme til å lide under det, i hvert fall til en viss grad.

Det er derfor høyst uforstandig å ignorere Guds påbud. De som er lydige mot Guds lov, blir velsignet, men det kan ikke sies om dem som er ulydige. Slik lydighet fører til at det blir et godt forhold menneskene imellom, og fører til sann lykke og tilfredshet. Den veiledning som Bibelen inneholder, bør derfor være den veiledning som mennesker bør ønske å følge, ja, som de bør finne glede i å følge. Det var dette salmisten gjorde, for han sa: «Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det opplyser øynene.» (Sl. 19: 8, 9) Bibelens gode veiledning viser at den er Guds sannhetsord.

Hvis du ønsker å nyte de goder som følger med den beste form for livsførsel, nå og i framtiden, bør du derfor anstrenge deg for å bli kjent med Bibelens påbud og bestemme deg for å følge dem. Da vil du i likhet med salmisten finne at denne form for livsførsel ikke er en byrde, men at den er glederik. Den vil forhindre at du skader deg selv og andre og på den måten fører stor sorg over deg selv.