Har du lyst til å ri?

’INGENTING kan sammenlignes med det å ri på en hest gjennom et åpent landskap. Det gir en egen følelse av frihet å kjenne den friske luften presse mot ansiktet. Under seg har en hestens rytmiske, pulserende bevegelser mens den galopperer gjennom det vekslende terrenget. En får en ubeskrivelig følelse av samhørighet med dette sterke dyret, som bærer en av sted og villig lar seg styre.’ Slik vil mange mennesker rundt omkring i verden beskrive hvordan det føles å ri.

Den som aldri har ridd, vil kanskje tro at det minner om å kjøre i en åpen bil. Hesteelskere er imidlertid snare til å påpeke forskjellene. De viser gjerne til hestens rytmiske bevegelser under galopp. Noe annet, som de mener gir hesten en fordel framfor bilen, er at den ikke er avhengig av veier. Plutselig kan den ta av fra veien og galoppere over en blomsterdrysset eng, gjøre et sprang over en bekk, trave gjennom en skog, svømme over en elv eller ta seg oppover en åsside.

På filmer har du uten tvil sett menn ri på hester. Sannsynligvis har det gjort inntrykk på deg å se dem ri over åpne sletter og høre hestenes dundrende hovslag. Når en ser slike filmer, kan en få inntrykk av at det er forholdsvis lett å ri, at en bare behøver å sette seg på hesten og så dra ut på tur. Men så lett er det nok ikke.

Å ri er en kunst som krever lang øvelse og god kjennskap til hester. Menneskene har brukt mye tid på å dressere hester og få dem til å reagere riktig på bestemte tegn.

Ved kryssning har en i årenes løp fått fram en rekke hesteraser, alle med sine spesielle egenskaper og kjennetegn. Dette gir menneskene anledning til å glede seg over disse gaver som Gud har gitt dem.

En århundregammel atspredelse

Beretninger i Bibelen og andre dokumenter fra oldtiden viser at menneskene lenge har funnet stor glede og atspredelse i ridesporten. Mange av oldtidens folk oppdaget at de kunne gjøre noen av de idretter de dyrket, mer underholdende ved å benytte hester. Hvor morsomt var det ikke å spille ball mens en satt på ryggen av en fyrig hoppe! Hesteveddeløp var også spennende, både for tilskuere og deltagere.

Oldtidens folk red naturligvis ikke på hester bare for fornøyelsens skyld. De fant det meget praktisk å utnytte disse dyrenes hurtighet og styrke når de skulle ut og reise, dra på jakt eller utføre jordbruksarbeid. De fant dessverre også ut at hester kunne ha stor betydning i en krig. Derfor begynte de å la hærene bestå også av hestfolk.

En kan godt forestille seg hva folk på den tiden følte når de så et stort kavaleri dra ut i strid, eller når de så mange forgylte vogner trukket av sterke hester under et triumftog mens det ble støtt i trompeter og slått på trommer. Det må ha gjort et sterkt inntrykk på dem, og denne synlige demonstrasjon av fysisk makt må ha gitt dem en følelse av trygghet.

Visste du at Guds lov direkte forbød israelittene i gammel tid å skaffe seg mange hester for å opprette store avdelinger av stridsvogner? (5 Mos. 17: 16) Grunnen til det var at Jehova ikke ønsket at hans folk skulle sette sin lit til kjød for å oppnå frelse. (Sl. 33: 16—21; 61: 4; Es. 31: 1, 3) De skulle heller ikke frykte for sine fiender bare fordi disse hadde mange hestfolk og vogner. (Jer. 51: 21) De måtte utelukkende sette sin lit til Gud. — Sl. 20: 7, 8.

Helt fram til slutten av det 19. århundre var klakkingen av hestehover en alminnelig lyd de fleste steder. Folk reiste vanligvis med hest. Hvis du hadde levd da, ville du ha sett at det var smier og vanntrau og brønner for hester på så å si alle større steder. Men da «den hesteløse vognen», automobilen, rullet inn på skueplassen, i 1895, begynte det å gå tilbake med den hyggelige reisemåten som består i å ri. I dag er det relativt få som rir. På rideskoler, bondegårder, veddeløpsbaner, polobaner og sirkuser er det imidlertid fortsatt mennesker i alle aldere som finner glede i å ri eller se på ridning.

Ulike typer av hester

I den vestlige del av De forente stater er den såkalte quarter-hesten meget populær blant folk som interesserer seg for hester. Det kan være en opplevelse å ri en slik hest. Ja, bare å se den i aksjon kan være en opplevelse! I det ene øyeblikk kan den stå stille og i det neste være i full galopp, for så å bråstanse, snu seg rundt og sette av sted i en annen retning som et skudd. Alt dette kan den gjøre i løpet av noen sekunder.

Tenk deg at du sitter i salen og forsøker å innhente en gjenstridig ungstut som gjør alle slags krumspring og ikke vil vende tilbake til flokken. Du ville snart lære å sette pris på denne hestens hurtige reaksjoner. Dens reaksjonsevne har stor betydning når en skal innhente en stut som løper snart i den ene og snart i den andre retning.

Det ved denne muskuløse hesten som kanskje forbauser mest, er dens rolige natur. Når den ikke er i virksomhet, står den meget rolig. En del hestekarer anser dette for å være en av dens mest beundringsverdige egenskaper.

En annen type hester er de som anvendes i polo. Polohesten blir liksom quarter-hesten stilt på harde prøver, men den har egenskaper som vekker polo-entusiastenes beundring. En polohest må under spillet stadig galoppere for fullt og må kunne skifte retning øyeblikkelig, bråstanse, gjøre helomvending og sette av sted igjen. Rytteren forsøker å treffe en ball som er cirka ni centimeter i diameter, med en langskaftet kølle og slå den inn i motstandernes mål eller forhindre at den blir slått inn i hans eget mål.

Det kan ofte være meget spennende å se på når de to lagene forsøker å få kontroll over ballen under en polokamp. En kan ikke annet enn beundre disse hestenes mot, hurtighet og utholdenhet der de stormer fram og tilbake over banen.

Og hvem har ikke hørt om veddeløpsbanens stjerne: fullblodshesten! Dens hurtighet og vakre bevegelser har skaffet den utallige beundrere. Har du noen gang lagt merke til hvordan jockeyen eller rytteren sitter sammenkrøpet nær hestens hals nesten som en ape? Av erfaring vet jockeyen at dette hjelper hesten til å gjøre best mulig bruk av sine sterke bein, så den får en bedre start og kan oppnå større fart i sluttspurten.

Unge og gamle har med begeistring sett akrobater utføre halsbrekkende øvelser på de brede ryggene til percheronhester. Og det er både imponerende og fornøyelig å se på østerrikske lippizanerhester når de foretar sprang og danser.

Ja, mange hester har evner og egenskaper som gjør dem tiltalende for menneskene. Men naturligvis fører ikke alle hester en like glansfylt tilværelse. Deres herrer setter imidlertid pris på dem på grunn av deres pålitelighet og store styrke.

Forsiktighet nødvendig på hesteryggen

Du kunne kanskje ha lyst til å ri. Hvis du får anledning til det, vil det være en fordel om du alltid husker at hesten ikke fra fødselen av vet hva du vil at den skal gjøre. Den er blitt lært opp til å reagere på bestemte tegn som forteller den om den skal gå, trave, galoppere eller stanse. Hvis du ikke kjenner disse tegnene, vil hesten bli forvirret når du sitter på ryggen av den, selv om den er blitt riktig opplært. Og det kan være farlig.

Erfarne ryttere kan dessuten fortelle deg at en hest kan merke om den som sitter i salen, vet hvordan han skal ri. Hvis han ikke kan ri, vil hesten kanskje utnytte situasjonen og nekte å flytte seg, stoppe opp og begynne å gresse eller drikke vann eller simpelthen gå dit den selv vil. Det verste er at noen hester har lært at de kan bli kvitt en uønsket rytter ved å løpe inn under en lavthengende grein eller gjøre et lite bukkesprang. Hvis du er nybegynner, vil det derfor være både dumt og farlig å begynne å ri uten å være sammen med en erfaren rytter. Du kan være uheldig og falle av hesten og bli alvorlig skadd eller til og med drept.

Noen steder er det rideskoler hvor en kan leie en hest i noen timer. I alminnelighet vil ikke disse rideskolene la deg dra ut alene, men vil la deg ri i følge med en som er vant med hester. Hvis du aldri har ridd før, så husk endelig å nevne det hvis du ber om å få leie en hest. Noen leksjoner i ridning vil være nyttige. Du vil bli undervist i hvordan en stiger opp på hesten (fra dens venstre side), og hvordan en stiger av igjen. Du vil få lære hvordan en skal holde tøylene, og hvordan en ved hjelp av føtter og bein gir hesten beskjed om å gå eller trave.

På en kort ridetur kan du naturligvis ikke lære alt om ridning. Du kan derfor ikke regne med at du vil få lov til å la hesten galoppere av sted første gang du sitter på en hesterygg. Men ved å gi akt på alle de forslag du får av erfarne ryttere, og ved å øve deg vil kanskje også du få oppleve den glede og spenning som er forbundet med det å ri.