«Ditt Ord er sannhet»
Bruken av korset
HVORDAN ville du føle det hvis en av dine kjæreste venner ble dømt til døden på falske anklager og henrettet? Ville du lage en etterligning av henrettelsesredskapet, for eksempel av løkken på det tauet bøddelen hengte ham i, eller av det geværet han ble skutt med? Ville du kysse denne gjenstanden, brenne lys foran den eller bære den som et smykke rundt halsen? ’Nei, naturligvis ikke,’ sier du kanskje.
Men er det ikke i virkeligheten det millioner av mennesker gjør? Omtaler de ikke Jesus Kristus som sin kjæreste venn, som hadde en slik kjærlighet til dem at han ga sitt liv for dem? Sier de ikke at Jesus ble henrettet på et kors trass i at han ikke hadde gjort seg skyldig i noen synd? Men er det ikke så at en finner kors i deres kirkebygninger og i deres hjem, og bærer de ikke selv et kors om halsen? Er det ikke mange som til og med kysser korset, brenner lys foran det og bøyer seg for det? Hvordan gikk det til at dette ble innført?
Historien viser at de første kristne ikke gjorde bruk av korset i sin tilbedelse. New Catholic Encyclopedia sier: «I billedkunsten fra de første århundrer etter Kristus forekommer det ingen gjengivelse av Kristi gjenløsende død på Golgata. De første kristne, som var påvirket av Det gamle testamentes forbud mot utskårne bilder, unnlot å avbilde henrettelsesredskapet fra Jesu lidelseshistorie.» Det er tydelig at de aldri bøyde seg for eller kysset kors.
I jødenes og romernes øyne døde Jesus på en ydmykende og nedverdigende måte. Han ble henrettet som en forbryter av verste sort, som den ugjerningsmannen som ble pelfestet ved siden av ham. (Luk. 23: 32) Han døde derfor på en måte som i aller høyeste grad ga en feilaktig framstilling av ham. De kristne må derfor ha følt avsky for det henrettelsesredskap som ble benyttet. Å vise ærbødighet for det ville ha vært å forherlige den ugjerning som ble begått, nemlig mordet på Jesus Kristus.
Ikke-kristne hadde imidlertid i lang tid tilbedt korset som et hellig, religiøst symbol. Boken The Cross in Ritual, Architecture, and Art sier: «Det er en merkelig, men ubestridelig kjensgjerning at i uminnelige tider før Kristi fødsel og også siden har korset vært brukt som et hellig symbol i land som ikke har vært berørt av kirkens lære. . . . Den greske Bacchus, den tyriske Tammuz, den kaldéiske Bel og den nordiske Odin ble alle symbolsk framstilt for sine tilbedere ved en korsformet gjenstand.» — Side 1.
Dette får en til å stille følgende spørsmål: Er det mulig at den gjenstand som de som påberoper seg å være kristne, viser ærbødighet for, er et hedensk symbol?
Det var først i det fjerde århundre etter Kristus at korset begynte å bli tatt i bruk i større utstrekning av mennesker som påberopte seg å være kristne. Den som hovedsakelig var ansvarlig for denne utviklingen, var keiser Konstantin. Han var soldyrker, men det sies at han antok kristendommen flere år før han lot seg døpe, noe han gjorde like før han døde. Begynnelsen til Konstantins omvendelse blir fastsatt til år 312, da han etter sigende så et kors på himmelen. Det blir hevdet at dette korset var et kristent symbol, og at Konstantin oppfattet det som et bevis for at de kristnes Gud ville gi ham seier. Men så Konstantin, som tilba solen, virkelig et kristent symbol? Hvorfor skulle Gud bifalle en krig som ble ført av en soldyrker?
Flere hundre år tidligere hadde Jesus Kristus sagt til Peter: «Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.» (Matt. 26: 52) Sannhetens Gud, som Jesus representerte, kunne derfor ikke ha støttet opp om de kriger som ble utkjempet av en soldyrker og hans hær av soldater, som også var soldyrkere.
Ingen kan i dag med sikkerhet si hva det var Konstantin så, hvis han i det hele tatt så noe. De vitnesbyrd som er tilgjengelige i dag, er motstridende. Kirkehistorikeren Evsebios hevder at Konstantin og hele hans hær så «tegnet av et flammende kors på himmelen under solen, og det hadde innskriften [I DETTE TEGN SKAL DU SEIRE]». En annen historiker, Lactantius sier: «Konstantin ble, mens han sov, formant til å sette Guds himmelske tegn på skjoldene og således ta del i kampen.»
Hvis Konstantin hadde sett et kristent symbol og var blitt påvirket av det til å omvende seg, burde han ha gjort noe som viste dette. Men det er ikke noe som tyder på at han gjorde det. Mange år etter at Konstantin angivelig skulle ha sett korset, fortsatte han å ære solguden på sine mynter. De hadde innskriften Sol Invictus (den uovervinnelige sol). Men hva med «Guds himmelske tegn» som Lactantius nevnte? Det var også forbundet med soldyrkelse. Det er alminnelig enighet om at «den form av det hellige symbol som vanligvis kalles ’hjulkors’ [en ring med et kors inni] skriver seg, med liten eller ingen endring, fra våre hedenske forfedres symbol for solen. . . . og det er blitt antydet (for eksempel av pastor S. Baring-Gould) at da keiser Konstantin valgte X P som sitt felttegn, ble han drevet av politiske motiver, ettersom det samme tegnet minnet hans hedenske tropper om det evig roterende solhjul og de kristne om de greske bokstavene for Frelserens navn». — The Cross in Ritual, Architecture, and Art, side 2.
En soldyrkende hersker fikk således på en snedig måte påvirket mennesker som påberopte seg å være kristne, til å godta det ikke-kristne kors. Etter at de var blitt forledet til å godta korset som et hellig symbol, begynte de å lage et bilde av et korsfestet legeme på det. Slike framstillinger av korset skriver seg fra det femte århundre etter Kristus.
I tidligere århundrer ville de kristne ha stemplet en slik utvikling som avgudsdyrkelse. I det annet århundre etter Kristus skrev for eksempel Minucius Felix: «Vi hverken tilber eller setter vårt håp til kors. Det er meget sannsynlig at dere, som helliggjør guder av tre, tilber trekors som om de var deler av deres guder.»
Det finnes enda en grunn som gjorde det umulig for de første kristne å forbinde korset med det redskap som Jesus ble drept på. Det finnes ikke noe i Bibelens grunntekst som så mye som antyder at Jesus døde på et kors. Angående det greske ordet stau·rosʹ (som i mange bibeloversettelser er blitt gjengitt med ordet «kors») sier A Comprehensive Dictionary of the Original Greek Words with their Precise Meanings for English Readers: «STAUROS . . . betegner hovedsakelig en loddrett pel eller stake. Ugjerningsmenn ble henrettet ved å bli naglet til en slik pel.» Boken The Non-Christian Cross sier: «Det finnes ikke en eneste setning i noen av alle de skrifter som utgjør Det nye testamente, som på gresk viser, hverken direkte eller indirekte, at den stauros som ble brukt i forbindelse med Jesus, var noe annet enn en vanlig stauros [pel eller stake], og det er heller ikke noe som tyder på at den besto av mer enn én stokk, at den besto av to stokker som var spikret sammen i form av et kors.»
Det historiske vitnesbyrd og Bibelens bruk av ordet stau·rosʹ fastslår den sannhet at korset er et ikke-kristent symbol. Dyrkelsen av korset er rett og slett en form for avgudsdyrkelse som blir utøvd under det påskudd at den skal være en kristen skikk. Hvis vi ønsker å oppnå Guds godkjennelse, bør vi derfor sky korset, idet vi adlyder Guds påbud om å «fly fra avgudsdyrkelsen». — 1 Kor. 10: 14.