Er det forstandig å gifte seg i tenårene?
EN KVINNE sa følgende da hun tenkte tilbake på den gangen hun bestemte seg for å gifte seg: «Jeg var 18 år, og jeg syntes at han var den kjekkeste mann jeg noen gang hadde truffet.» Men var hun selv virkelig rede for ekteskapet? Hvorfor ville hun gifte seg? Hun innrømmet senere: «Jeg hadde nettopp kommet til at ekteskapet var en passerseddel til de voksnes verden.»
De fleste som tenker seg litt om, vil innse at dette var en svært umoden innstilling. Hva vil resultatet sannsynligvis bli når en baserer sin avgjørelse på et slikt tenkesett når det gjelder noe så viktig som et ekteskap? Ofte blir ekteskapet ulykkelig og ender med skilsmisse.
Med ekteskapet følger plikter og et behov for tilpasning som krever modenhet og likevekt foruten kjærlighet. Du har kanskje noen bekjente som giftet seg da de var i 20- eller 30-årene, men som ikke hadde disse egenskapene — og som senere ble skilt. Hva kan en da vente når de som gifter seg, fremdeles er i tenårene?
En professor i familiesosiologi sa følgende i 1970: «Vitenskapelige undersøkelser viser at tenåringsekteskap i sin alminnelighet kjennetegnes ved en høy skilsmisseprosent og mange ulykkelige forhold sammenlignet med ekteskap som blir inngått i en høyere alder.» En annen undersøkelse viste at blant kvinner som giftet seg i alderen 16 til 18 år, og menn som giftet seg før de hadde fylt 22 år, «viste en stor prosentdel dårlig tilpasningsevne» i ekteskapet.
Hva kan grunnen være til dette? I boken Marriage for Moderns sies det: «Det er sannsynligvis ingen enkeltfaktor som bidrar mer til å gjøre ekteskapet lykkelig enn modenhet.» Og det tar tid å oppnå mental, fysisk og følelsesmessig modenhet.
Men tillater ikke mange lands lover tenåringer å gifte seg, for eksempel piker når de er 16 år, og gutter når de er 18? Jo, det er riktig. Men ofte tillater myndighetene ekteskap i en slik ung alder bare hvis foreldrene gir sitt skriftlige samtykke. Hvis paret ikke får foreldrenes samtykke, er aldersgrensen kanskje 20 eller 21 år. Dette understreker at foreldrene må ta ansvaret når de tillater sine barn å gifte seg i en alder da det er mindre sannsynlig at de har den modenhet som ekteskapet krever. Hvis resultatet blir dårlig, har foreldrene således en del av skylden.
Enkelte steder blir riktignok unge mennesker betraktet som gifteferdige så snart de i fysisk henseende er i stand til å formere seg, og likevel er skilsmisseprosenten svært lav. Men legg merke til hva boken Growth sier: «I de primitive samfunn får barna anledning til å lære alt det de trenger for å kunne passe inn i sin kultur. Seksuell modenhet og sosial modenhet blir derfor oppnådd nesten samtidig.» En tenåring i disse områdene lever og arbeider som oftest i et jordbrukssamfunn, noe som på mange måter hjelper ham til å bli moden. Han er vitne til livets biologiske realiteter — forplantning, oppvekst, sykdom og død. Han opplever virkningene av tørke, uvær og vind. Det er blitt sagt at slike ting «disiplinerer ham på en måte som menneskelagde lover aldri ville kunne gjøre».
I denne forbindelse kan vi merke oss at de tilfellene Bibelen forteller om hvor forholdsvis unge mennesker giftet seg og oppnådde et lykkelig ekteskap, også gjaldt mennesker som levde i et jordbrukssamfunn. De var dessuten underlagt den patriarkalske ordning, og under denne ordning fortsatte til og med en gift mann med barn å bo hos sin gamle far og ta imot veiledning fra ham.
Men er forholdene de samme når det gjelder mange av vår tids tenåringer? Boken Growth sier videre: «I moderne industrisamfunn er situasjonen svært annerledes. Disse kompliserte kulturer krever kompliserte ferdigheter og et komplisert atferdsmønster . . . Fra det tidspunkt da seksuell modenhet blir oppnådd, og til det tidspunkt da sosial modenhet blir oppnådd, er det derfor et langt tidsintervall.»
En ektemann i tenårene vil for eksempel kanskje oppdage at problemet i forbindelse med å forsørge kone og barn utgjør en stor belastning for ekteskapet. Hva arbeid angår, viser det seg at tenåringer ofte er de siste som blir ansatt, og de første som blir oppsagt.
Noe som også kompliserer situasjonen, er at i samfunn hvor den enkelte selv velger ektefelle, er det ofte den seksuelle tiltrekning som er den avgjørende faktor når tenåringer gifter seg. I en bok om de unge het det: «Den evnen en av det annet kjønn har til å vekke romantiske følelser, later nå til å være den avgjørende norm ved valg av ektefelle. Denne egenskapen alene er imidlertid en høyst spekulativ faktor å basere et varig og tilfredsstillende ekteskap på.»
Bibelen fraråder også de unge å gifte seg så snart deres første seksuelle interesse blir vakt. Apostelen Paulus sa at det ikke er galt av en kristen å gifte seg hvis han «mener at han handler urett overfor sin jomfruelighet, hvis den er over ungdommens blomst». (1 Kor. 7: 36, NW) Paulus bruker her det greske ordet hyperakmos (fra hyper, over, og akme, høydepunkt, full blomst). Når den første følelsen av begjær er over, er en bedre i stand til å vurdere sine følelser og sin situasjon på en objektiv måte.
Men blir ikke noen tenåringsekteskap lykkelige? spør du kanskje. Jo, det blir de. En 55 år gammel mann som giftet seg da han og hans hustru var tenåringer, sa for eksempel: «Hvis jeg kunne gjøre det om igjen, ville jeg gjøre akkurat det samme.» Men før du trekker den slutning at resultatet vil bli like vellykket i ditt tilfelle, bør du se litt på denne mannens bakgrunn. Han vokste opp på landet, og da han var i slutten av tenårene, hadde han og hans bror ansvaret for en stor gård. Andre som har giftet seg unge og oppnådd et lykkelig ekteskap, hadde ansvaret for mange brødre og søstre i oppveksten. Hvor mange tenåringer har hatt de samme muligheter til å oppnå modenhet?
Hverken foreldre eller ungdommer bør derfor være altfor positivt innstilt til tenåringsekteskap. Selv om enkelte tenåringsekteskap er blitt lykkelige, er det i dagens kompliserte samfunn mange flere som er blitt ulykkelige og er blitt oppløst. Ekteskapet er en institusjon som er innstiftet av Gud, men det er ikke noen universalløsning på alle de problemer menneskene har. Et ekteskap blir ikke bedre enn de to ektefellene er. Hvis et ekteskap skal kunne bli lykkelig, må de to være modne mennesker, mennesker som trofast går på livets vei.