Er dere klar til å ta imot en ny verdensborger?

DET hadde vært en stri dag. Ingenting hadde gått som det skulle. Direktørene var ikke fornøyd med salget. Kunder klaget over at de ikke fikk de varene de hadde bestilt, tidsnok. Det var en dyster stemning på kontoret hele dagen. Jeg var nedtrykt da jeg kjørte hjem den ettermiddagen.

Da jeg åpnet porten som førte inn til huset, ble jeg plutselig revet ut av tankene mine av vår to år gamle datter, som kom løpende mot meg mens hun begeistret snakket i vei. Hva hun sa, vet jeg ikke. Det var ikke så viktig. Men jeg glemte straks det dystre kontoret og følte meg hensatt til vår lille pikes verden. Det kjentes som en befrielse å komme hjem! Ja, barn har en egen evne til å få en til å glemme alle problemer.

Min kone og jeg er i midten av 30-årene, men vi er enige om at de to årene sammen med vår lille datter virkelig har vært lærerike. Det har naturligvis hendt at vi er blitt trette og til og med skuffet. Noen ganger har vi følt at vi kunne «spise henne opp» — så glade er vi i henne — og andre ganger skulle vi nesten ønske at vi hadde gjort det! Men det er virkelig en stor glede å ha henne omkring seg.

Venter dere familieforøkelse? Er dere klar til å ta imot den nye verdensborgeren? Har dere allerede fire barn, sier dere? Flott! Med den erfaringen dere har, vil dere sikkert kunne føye mye til det som jeg nå skal fortelle.

Ni måneders forberedelse

Unnfangelsen, svangerskapet og fødselen er alt sammen et mirakel. Menneskene vil sannsynligvis aldri kunne komme med en fullstendig forklaring på hva som skjer i løpet av disse månedene i mors liv. Tenk bare på at ved unnfangelsen er den skapningen som vil forårsake så store forandringer i deres liv, mye mindre enn prikken over en «i»! Tre uker senere er den blitt omtrent så stor som bokstaven «t».

Når fostret er fem måneder, kan det fra topp til tå være like langt som bredden av en side i dette bladet. Når det har gått fire måneder til, vil dette lille grynet på mellom tre og fem kilo gi fra seg et skrik som vil gi dere en sitrende følelse, og som i virkeligheten betyr: «Her er jeg. Er dere klar til å ta imot meg?» Disse ni månedene har faktisk gitt dere akkurat nok tid til å forberede dere mentalt, følelsesmessig og fysisk på å ønske deres nye lille venn velkommen.

Den vordende mor må huske at det som finner sted i kroppen hennes, er en vidunderlig, naturlig prosess. Vær ikke overengstelig på grunn av de forskjellige forandringene som finner sted. Du bør imidlertid sette deg litt inn i den enestående utvikling som finner sted fra en enkelt eggcelle blir befruktet, og til et fullbårent menneskebarn blir født. Du vil kunne finne bøker med slike opplysninger på biblioteket eller i bokhandelen. De vil gi deg en viss innsikt og gjøre deg klar til å ta imot den nye verdensborgeren.

Hvilket navn skal dere velge til barnet? Det er noe dere bør tenke nøye over, for barnet kommer til å ha navnet i lang tid. Noen foreldre velger navn fra Bibelen. Andre oppkaller sitt barn etter noen i familien. Dere vil kanskje velge et navn som betyr noe spesielt for dere. Men gi ikke barnet et navn som kan skape ubehageligheter for det eller bringe det i forlegenhet når det blir større. Maher-Sjalal Hasj-Bas kan ha vært et fint navn for israelitter i bibelsk tid, men de fleste steder ville det være brysomt å ha et slikt navn i vår tid! — Es. 8: 3.

Dere ønsker kanskje også å velge en lege som dere kan ha tillit til. Som kristne vil dere ønske å finne en lege som respekterer deres samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, og som derfor kanskje reagerer mot visse medisinske framgangsmåter. Rh-faktoren kan av og til gjøre en engstelig, og det er derfor forstandig at en på et tidlig tidspunkt i svangerskapet finner ut om denne faktoren er til stede, og om den kan skape problemer i ens eget tilfelle. Det er imidlertid sjelden at det blir noen komplikasjoner i forbindelse med det første barnet.

En må også gå til anskaffelse av tøy til den lille, og bleier vil en trenge rikelig av. Skal barnet fødes hjemme eller på sykehus? Skal faren være til stede under fødselen? Dette er bare noen få av de mange ting dere sikkert vil tenke på i løpet av disse ni månedene. Men det er også andre avgjørelser som må treffes.

Brysternæring? Vaksinering?

Noe som en på et tidlig tidspunkt må ta stilling til, er om barnet skal få brystmelk eller flaskemelk. Det er sant at det kan være lettere å gi det flaskemelk. Men selv om kumelk kan tilpasses slik at den dekker barnets fysiske behov, dekker moren et viktig, følelsesmessig behov når hun gir barnet bryst.

Det finnes dessuten ingen fullkommen erstatning for den næring og beskyttelse som morsmelken gir et spebarn. Den forandrer seg fra de første to-tre dagenes colostrum (råmelk), som er et viktig fødemiddel for den nyfødte, til en melk som blir sterkere etter hvert som barnets behov endres. Brystmelk har konstant temperatur; den er fri for bakterier; den er lett fordøyelig; den inneholder alle vitaminene, og den gir beskyttelse mot infeksjoner.

Hvis du bestemmer deg for å gi barnet brysternæring, vil du kanskje ha visse vanskeligheter med det i begynnelsen, noe som kan skyldes anspenthet eller engstelse. Vær ikke bekymret. Som oftest vil en oppnå gode resultater når en ikke gir opp. Det kan kanskje ta flere uker før du føler at melken kommer for fullt.

Så er det spørsmålet om vaksinering. Det ser ut til at legevitenskapen stadig utvider listen over vaksiner som blir anbefalt som en beskyttelse for de små. Det står til dere å avgjøre hvilke vaksiner barnet skal få, hvis det i det hele tatt skal få noen. Dette og andre blad har inneholdt opplysninger om dette emnet, og noen undersøkelser vil hjelpe dere til å avgjøre hva som er best.

Tidlig opplæring

Dere må ikke bli overrasket hvis dere oppdager at dere ikke kan leve helt som dere selv vil, etter at den nye verdensborgeren har kommet i huset. På grunn av hans spesielle behov blir det til at hans ønsker og krav i stor utstrekning dikterer rytmen i hjemmet. Med vennlighet og fasthet kan imidlertid den lille litt etter litt læres opp til å forstå at han er blitt medlem av en familie med en allerede godt innarbeidet rytme, og likevekten kan gjenopprettes.

Helt fra begynnelsen av bør dere hjelpe barnet til å forstå at det er viktig å være lydig. Noen ganger kan det til og med bli nødvendig å gi det noen klaps på baken. Det å være lydig kan beskytte barnet mot alle slags farer. For barnet er hele verden noe nytt og fantastisk, som det har lyst til å utforske, men et barns oppdagertrang kan være forbundet med fare. Lydighet vil være den nye verdensborgerens beskyttelse.

På et tidlig tidspunkt, kanskje i ett- eller toårsalderen, kan barn lære å sitte stille i små perioder. Hvis deres familie studerer Bibelen sammen med andre som en gruppe, vil det være svært viktig for dere at deres barn lærer å sitte stille. Barn liker å ha bøker, akkurat som mor og far, og en liten bok med stive kartongblad hvor en har limt inn passende bilder, vil ofte være fint i begynnelsen, når barnet lett river sidene i vanlige bøker i stykker.

Hvis barnet blir urolig, kan det være en hjelp å gå utenfor en liten stund for å trekke frisk luft. Hvis barnet fortsatt ikke oppfører seg pent, vil den neste turen ut ikke bli så «forfriskende». Etter kort tid vil bare det at en nevner tanken på å gå utenfor, få barnet til å huske den ubehagelige opplevelsen der, og det vil straks sitte stille. Husk også at det er veldig viktig å gi ros under alle former for opplæring. Ros barnet når det virkelig sitter pent. Det vil gjøre det stolt og glad.

Opplæringen av barnet omfatter også å lære det å telle og å lese og å lære det små vers. Sinnet er en enestående gave fra Jehova Gud, og den utstrekning det blir utviklet i i de første leveårene, vil ofte avgjøre i hvilken utstrekning det vil bli brukt senere i livet.

Det er i det hele tatt mye opplæring som må foregå i hjemmet. Før barnet har fylt tre år, kan det lære å legge lekene sine på plass, å legge det skitne tøyet sitt der hvor det skal være, og å kle av og på seg. Det tar kanskje lengre tid å lære barnet opp til å gjøre dette selv, men den tiden er en god investering. Senere vil dere se hvilke fordeler det bringer.

Det er virkelig en fornøyelse å se små barn legge lekene sine på plass, rydde opp på rommet sitt eller gjøre andre oppgaver som de har lært, uten at de blir bedt om å gjøre det. Det er også en fornøyelse å høre dem si «vær så snill, far», eller «tusen takk, mor». Men det beste av alt er å se at de får større kjærlighet til Gud. Du setter deg kanskje til bordet en dag for å spise, og før du har fått bedt for maten, sier den lille: «Lukk øynene, pappa!» Hvor glad er du ikke over å se at barnet lærer å etterligne deg og takke Gud! Det er aldri for tidlig å begynne å bygge opp kjærlighet til Skaperen i dets hjerte og sinn.

Det er naturligvis alltid bra å huske at ingen barn er ’små engler’, og at en derfor må være forberedt på skuffelser. Av og til kan det hende at en ikke ser noen reaksjon på den opplæring en gir barnet, og at en blir skuffet og nedtrykt. Ofte tenker dere kanskje: «Oppdrar vi det riktig?» Men gi ikke opp.

Barn gjennomgår alle slags sinnsstemninger og stadier. Det finnes ikke noen faste regler for hvordan en skal takle dere ulike temperamenter. En kan si at de trives når de blir vist kjærlighet, temmes når de blir tuktet, gleder seg over godhet og verdsetter tålmodighet. Når de er blitt voksne, vil de takke deg for den opplæring du har gitt dem.

Glede og tilfredshet

Den nye verdensborgerens første skrik vil fylle deg, moren, med en ubeskrivelig glede. Barnets første smil, det at det løfter på hodet for å se hva som foregår, dets gurglelyder, det at det prøver å bite seg selv i tærne, og de rykkvise bevegelsene det gjør med hodet for å kunne følge far eller mor med øynene, er alt sammen ting som øker gleden. Dere vil finne at det ikke går en eneste dag uten at dere har et nytt trekk ved den lilles utvikling å snakke om. En dag titter du, faren, kanskje ned i sengen og blir møtt med det mest strålende smil, og du er sikker på at det er et smil som betyr at barnet kjenner deg.

Det bringer foreldrene stor tilfredshet å se barnet utvikle seg i mental og fysisk henseende. En dag sitter du kanskje og spiser med en bok ved siden av deg, og plutselig blir du klar over at idet du løfter kniven og gaffelen, gjør den lille «apekatten» ved siden av deg det samme. Så legger du merke til at han later som om han også leser. Han studerer din hånd- og armstilling omhyggelig for å kunne etterligne den. Du vil ofte kunne kjenne deg selv igjen hos barnet.

Når hendte det sist at du hoppet omkring som en frosk, lot som om du var en katt, eller presset deg inn under en seng for å gjemme deg? Du vil oppdage at du gjør alle slags merkelige ting. Det er morsomt å hoppe omkring og å stå på hodet. Du vil se på kuer, hester og selv naboens hund med nye øyne. Du vil glede deg til å komme hjem om kvelden.

Du som er mor, synes kanskje av og til at det er en prøvelse å være sammen med barnet hele dagen. Men så gjør det noe som gir deg lyst til å slå armene rundt det og gi det en klem. Du børster kanskje håret dets og ber det om å holde hodet stille. Plutselig trykker det hendene mot kinnene og lager trutmunn mens det ’holder hodet stille’.

Ja, dere har mye å se fram til. Men dere bør være klar over at det ikke er noen lett sak å oppdra barn i vår moderne verden, hvor kriminaliteten stadig øker. Vi lever i «de siste dager», som er forutsagt i Bibelen. Dette er «vanskelige tider». Det øves dårlig innflytelse alle steder — i nabolaget, på skolen, på lekeplassen — og dere vil ha hendene fulle med å forhindre at deres barn blir slik som så mange andre barn er, nemlig ’ulydige mot sine foreldre’. — 2 Tim. 3: 1, 2.

Det er en sørgelig sannhet at mange unge i vår tid er opprørske og blir forbrytere. I stedet for å gi sine foreldre glede og tilfredshet er de en kilde til stor sorg for dem. Det er derfor viktig at de unge helt fra den spede barndom av får lære de rettferdige prinsipper som Guds Ord, Bibelen, inneholder. Bare når det blir gjort, kan dere ha håp om å forhindre at deres barn kommer galt av sted og skaffer dere sorger og bekymringer. — 2 Tim. 3: 15, NW.

Bibelskribenten sa for lang tid siden: «Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.» — Sl. 127: 3.

Min kone og jeg har fått en slik lønn. Vi har allerede fått barn nummer to, og vi håper at vi er bedre forberedt enn da vi fikk det første. — Innsendt.