De lar sitt lys skinne

JESUS KRISTUS sa til sine etterfølgere: «I er verdens lys.» (Matt. 5: 14) Det at de skulle være et slikt lys, betydde at de skulle ha gode, kristne gjerninger og ved sitt ord og eksempel hjelpe andre til å bli Jehova Guds tjenere og Herren Jesu Kristi disipler. Jesus sa: «La således eders lys skinne for menneskene, for at de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!» (Matt. 5: 16) Det er på grunn av dette Jehovas vitner bestreber seg på å gjøre god bruk av alle anledninger til å dele Bibelens budskap med andre. Dette har fått mange til å studere Bibelen sammen med vitnene.

● Et av Jehovas vitner i Canada snakket med noen andre på sin arbeidsplass om et stevne han hadde vært på. En ung mann overhørte samtalen og henvendte seg til ham for å stille noen spørsmål. Den unge mannen begynte nesten med en gang å overvære Jehovas vitners møter, samtidig som han ivrig leste mange av Selskapet Vakttårnets publikasjoner. To søndager på rad var han sammen med vitnet og hans familie fra klokken ni om morgenen til nærmere midnatt. I løpet av denne tiden var de til stede på møter og studerte og drøftet Guds Ords sannhet. Bare tre uker etter at det første gang ble ledet et bibelstudium med ham, ble han døpt.

Hans hustru var bortreist det meste av denne tiden, og da hun kom tilbake, ble hun overveldet over det som hadde skjedd mens hun var borte. Men hun var også villig til å studere Bibelen og er nå et innvigd, døpt vitne for Jehova.

Bare ett år etter at denne unge mannen selv ble døpt, var han vitne til at en som han hadde studert Bibelen med, tok standpunkt for den sanne tilbedelse og ble døpt.

● Et vitne fra Finland forteller: «For en tid siden flyttet en mann og hans to søstre inn ved siden av oss. En dag fikk vi tilfeldigvis følge hjem, og jeg fikk anledning til å fortelle ham at vi var Jehovas vitner, og å snakke med ham om Guds rike. Mannen sa at han var ateist og kommunist. Han mente derfor at det ville være bortkastet å snakke om Bibelen og om Gud.»

Vitnet inviterte likevel mannen hjem til seg og sa: «Hvis én av oss kan framlegge tilstrekkelige beviser for at han har rett, er den andre nødt til å forandre synspunkter og oppfatninger.» Den samme kvelden kom mannen hjem til vitnet. Samtalen varte fra klokken 20 til klokken 1.30. Mannen innrømmet at Gud likevel er til, og ga uttrykk for at han ønsket å lære mer om Jehova og hans hensikter.

Det ble startet et bibelstudium. Men én kveld i uken var ikke nok for ham. Studiet ble derfor holdt hver eneste ledige kveld. Etter bare noen få måneder ble han et innvigd, døpt vitne.

Han begynte så å studere Bibelen sammen med den ene av søstrene sine. Snart begynte også den andre søsteren å overvære studiet, og begge ble Jehovas vitner. Mannen fikk også sin yngste bror og hans hustru interessert i Bibelens budskap. Begge begynte å overvære Jehovas vitners møter regelmessig. Andre slektninger ble også vigd oppmerksomhet. Dette førte til at det ble startet et bibelstudium med en fetter av mannen og dennes familie. Etter bare noen få måneder begynte fetteren og hans hustru og deres to barn å ta del i forkynnelsen fra hus til hus.

● En reisende Ordets tjener, en kretstilsynsmann, hadde sammen med sin hustru vært på et besøk høyt oppe i Andes-fjellene i Sør-Peru. Mens de gikk nedover en støvete sti, traff de en mann som hadde stanset for at eselet hans skulle få drikke av en bekk. Mannen dyttet til eselet for å få det til å flytte seg, slik at kretstilsynsmannen og hans hustru kunne komme forbi. Han sa: «Jeg skal få denne sjelen av veien.» Kretstilsynsmannen spurte ham da om det var riktig å kalle eselet en ’sjel’. Mannen så forundret ut, tenkte seg om et øyeblikk og svarte så: «Jeg har i hvert fall alltid sagt det.» Kretstilsynsmannen tok fram bibelen sin og viste mannen at Bibelen sier at dyrene er sjeler. (4 Mos. 31: 28, NW) Han kom også inn på de dødes tilstand og håpet om en oppstandelse. Mannen tok med glede imot boken «Det er umulig for Gud å lyve», som er et hjelpemiddel til bibelstudium. Mannen hadde sitt hjem i et område som Jehovas vitner aldri hadde besøkt, så det at kretstilsynsmannen benyttet denne anledningen til å forkynne, førte til at en avsidesliggende del av Peru ble nådd med det «gode budskap» om Guds rike.

Slike opplevelser ansporer virkelig Guds folk til ikke å overse noen anledninger til å la andre få høre om Bibelens sannhet.