Er hjemmesøm noe for deg?

HJEMMEBAKT.» Det er et ord som blir brukt med anerkjennelse. Hjemmebakt brød og hjemmebakte kaker vekker begeistring. Men når vi snakker om hjemmesydde klær, har vi ikke alltid den samme anerkjennelse i tonefallet.

For noen år siden ville en pike således ofte prøve å skjule at klærne hennes var hjemmesydd, for at ikke vennene hennes skulle tro at hun ikke hadde råd til å kjøpe ferdigsydde klær. Men tidene har forandret seg. Mange av dem som nå syr sine klær selv, er stolte av det og legger ikke skjul på at klærne er hjemmegjort. Slik var det også før den moderne konfeksjonsindustri ble utviklet.

Symaskinen ble tatt i bruk omkring midten av forrige århundre; før den tid ble alle klær sydd for hånd. De fleste klær ble sydd hjemme av kvinnene i familien. Forholdsvis få hadde råd til å anskaffe seg skreddersydde klær.

Men med symaskinen vokste etterspørselen etter ferdigsydde klær. Hjemmesydde klær fortsatte imidlertid i ennå en tid å bli betraktet som de mest forseggjorte plaggene. Ordet «konfeksjon» hadde bibetydningen «billig» og «uten stil». Mange eldre husker kanskje det. Men etter hvert som ferdigsydde klær fikk langt bedre kvalitet, begynte praktisk talt alle å skaffe seg dem, og hjemmesømmen kom i bakgrunnen.

Hjemmesømmens renessanse

I de senere år har imidlertid hjemmesøm igjen kommet i skuddet. Bare i De forente stater blir det sydd over 300 millioner plagg i hjemmene i året! I 1969 ble det solgt mønstre, stoffer og forskjellig tilbehør for tre milliarder dollar, mens det tilsvarende tall var 1,8 milliard bare tre år tidligere! Og økningen fortsetter.

Det er nå anslått at nesten 50 millioner amerikanske kvinner syr selv. Spesielt yngre kvinner er ivrige. Undersøkelser viser at seks av sju piker i tenårene nå syr, og at gjennomsnittsalderen på dem som syr selv, har sunket fra 47 til 23 i løpet av noen få år.

I dag kan en kvinne som ser en kjole i en forretning, finne mønster og stoff til den og sy nøyaktig den samme modellen hjemme. En kan få mønster og stoff til omtrent alle slags plagg. Stoffbutikkene i De forente stater økte i antall fra 2300 i 1967 til 12 000 i 1972.

Men hva er grunnen til at det nå er blitt så populært å sy selv igjen?

Fordeler

En av de største fordelene ved å sy selv er at en kan spare en god del på det. Det er blitt hevdet at en som syr selv, kan tjene 50—60 kroner i timen på grunn av det hun sparer! Dette kan kanskje høres ut til å være en overdrivelse. Men når en ser hva konfeksjon av god kvalitet koster, forstår en at det er mulig å spare en god del.

En kvinne spurte på en mohairdrakt i en forretning og fikk vite at den kostet litt over 1000 kroner. Ved å kjøpe stoff og sy selv klarte hun å få en maken drakt til under 300 kroner. På gardiner og sengetepper kan en spare enda mer. En sparer mest på å sy større ting.

Når en syr selv, får en også god anledning til å bruke sine skaperevner og følge sin personlige smak. Mange kvinner finner glede i å sy og synes at det gir dem følelsen av å utrette noe. Én kvinne sa: «Jeg tror vi trenger å komme tilbake til en mer primitiv måte å gjøre tingene på. Når en sitter og syr eller vever, har en en deilig, rolig tid.»

En annen ting er at en som syr selv, kan få plagg som ingen andre har maken til. En kan velge stoff, mønster og eventuell pynt som passer til en selv og ens personlighet. Kristne kvinner, som ønsker å kle seg «med sømmelig kledning, i tukt og ære», kan av og til ha vanskelig for å finne passende klær i forretningene. (1 Tim. 2: 9) Da har det vært en stor fordel at de har kunnet sy.

En som syr selv, kan også passe på at plaggene framhever de fordelaktige tingene og skjuler mindre heldige sider ved hennes figur. Og når hun syr selv, kan hun også få plagg som sitter perfekt, noe som er en av de største fordelene ved å sy selv. En ung kvinne hvis far eier en rekke konfeksjonsforretninger, og som følgelig kunne få alle de klær hun ville ha, gratis, foretrekker å sy klærne sine selv fordi hun da får mer velsittende plagg.

Hvis du er bekymret fordi klærne blir dyrere, og hvis du har problemer med å få kjøpt klær som sitter godt, og som gjenspeiler din personlighet slik du vil at de skal gjøre, er hjemmesøm kanskje noe for deg. Men før du gir deg i kast med det, er det noen andre faktorer du må ta i betraktning.

Ting å ta hensyn til

Hvis du skal begynne å sy selv, må du gjøre visse investeringer. Det tar tid å sy, og tid er ofte mangelvare i vårt travle liv. Du vil kanskje også finne at det krever større anstrengelser enn du hadde trodd, å sy klær av god kvalitet, særlig mens du holder på å lære. Er du villig til å følge arbeidsbeskrivelsen til punkt og prikke helt til produktet er ferdig og tilfredsstillende utført?

Du vil også trenge forskjellig utstyr. Det meste av det du trenger, for eksempel nåler, tråd, knappenåler, saks, nålepute, fingerbøl og målebånd, koster ikke så mye. Men hvis du ikke har en symaskin, kan det bli en stor utgiftspost. Det er imidlertid ikke sikkert at du trenger en fin, moderne maskin. En enklere maskin, kanskje til og med en tråmaskin, kan gjøre nytten, og en slik maskin koster mye mindre.

Hvis du kanskje tenker på å sy klær uten symaskin, er det noe som vil ta mye mer tid. Symaskinen er et verdifullt hjelpemiddel for den som skal sy. Det ble understreket av det som skjedde i 1830-årene, da den franske oppfinneren Barthelemy Thimonier lanserte de første symaskinene. En rasende flokk skreddere ødela alle sammen og truet Thimonier på livet av frykt for å bli arbeidsløse.

De første symaskinene ble drevet ved hjelp av en håndsveiv, og denne typen er fremdeles i bruk mange steder. Tråmaskinen var en forbedring, ettersom den gjorde det mulig for den som sydde, å ha begge hender fri. De aller fleste maskiner som nå blir solgt, er elektriske. For bare å gi et lite bilde av hvor verdifullt moderne syutstyr er, kan vi nevne at et par busker, som det tok cirka 18 timer å sy for hånd i 1857, nå kan bli sydd på bare 20 minutter på en moderne fabrikk! En symaskin er virkelig et verdifullt hjelpemiddel.

En gift kvinne må også ta hensyn til hva hennes mann synes om at hun sitter og syr. Han er kanskje glad for de besparelser dette medfører for familiens klesbudsjett. Men noen ektemenn synes at deres hustru kan bruke tiden bedre på andre gjøremål. Eller det kan være at de bare innvender mot at hustruen sitter og syr når de er hjemme om kvelden. Dette er noe som ektefolk bør drøfte med hverandre.

Kan du lære å sy?

Du spør kanskje: Hvor vanskelig er det å sy? Hvor mye tid og hvor store anstrengelser kreves det for å lære det?

Det er egentlig ikke så veldig vanskelig. Hvem som helst som er villig til å lære å sy, kan lære det. Dette er særlig tilfelle hvis en betrakter det som en hobby, som noe en kan glede seg over.

Mange firmaer som fører symaskiner og lignende utstyr, holder regelmessig sykurser, men selv om det naturligvis kan være nyttig å ta et slikt kurs, er det ikke nødvendig. Det finnes mange fine instruksjonsbøker som er fylt med illustrasjoner og redegjør for framgangsmåten trinn for trinn. Slike bøker kan en få lånt på biblioteket. Det finnes kanskje også noen i familien eller blant dine venner som med glede vil dele det de vet om søm, med deg. Enhver mor som kan sy, vil uten tvil lære sin datter å sy.

Tålmodighet er det aller viktigste når en skal lære å sy. Vær forberedt på å følge instruksene nøye. Ta ett skritt om gangen og gjør det riktig. Hver gang du har gjort noe riktig, øker din selvtillit. Noen ganger gjør den som syr for første gang, et bedre arbeid enn en med erfaring, simpelthen fordi hun følger instruksene nøyere.

At til og med en som mangler erfaring, kan sy, ble vist av en familiefar i New York som av yrke er bygningssnekker. En kveld bestemte han seg for å prøve seg på en kjole som hans hustru hadde holdt på med før hun gikk og la seg. Han fulgte mønstret til punkt og prikke og gjorde kjolen ferdig og viste den om morgenen til sin overraskede hustru. Han hadde lagt merke til at det er visse likhetspunkter mellom søm og snekkerarbeid — den som syr, følger et mønster, mens en bygningssnekker følger en byggeplan. Og det å kunne sy er i store trekk et spørsmål om å følge instruksene nøye. Det er en enkel sak å lære å bruke symaskinen.

Hvor skal du så begynne hvis du bestemmer deg for å prøve å sy noe?

Forslag for nybegynnere

Hvis du har alt det utstyr du trenger for å sy, blir det første skritt sannsynligvis å velge mønster. En god regel i denne forbindelse er: Unngå alt som er ytterliggående. Velg en stil som bygger på noe du liker i den garderoben du har. Du kan ikke vente å finne et mønster som passer perfekt, så du bør velge den størrelse som passer best over skuldrene og brystet. Andre deler av mønstret er det lettere å tilpasse.

Først etter at du har valgt mønster, bør du velge stoff. Det finnes et utall av stoffer å velge mellom, og en kan finne stoff som det er lett å arbeide med, og som det er lett å holde ved like når plagget er ferdig. Ettersom du vil bruke like lang tid på å sy plagget enten stoffet er av god eller mindre god kvalitet, hvorfor ikke da bruke stoff av god kvalitet og få mer igjen for arbeidet?

Du nøler kanskje med å prøve å sy ting til huset, men når du tenker over hvor enkelt det er, og hvor mye du kan spare på det, skulle det oppmuntre deg til å prøve. Gardiner og portièrer krever stort sett bare noen enkle, rette sømmer som det ikke er noen stor kunst å få til.

Lakenstoff er også mye rimeligere enn ferdigsydde lakener. Stoffet kan klippes til i den rette størrelsen, faldes opp og tas i bruk. Men pass på å beregne at bomullsstoff kryper ti prosent. Dynetrekk og putevar er også enkelt å sy.

Husk at for at du skal oppnå gode resultater, er det viktig at du har en viss selvtillit, uansett hva du går i gang med å sy.

Reparasjoner og forandringer

En kan spare mye penger på å reparere og forandre tøyet selv. Et godt forslag er: Når du stryker eller legger sammen tøy, så legg til side det som trenger reparasjon. Og når du ser at det trengs å gjøres noe med en dressjakke eller en kappe, så skriv det opp på en lapp som du oppbevarer sammen med det andre som skal repareres.

Stopping kan utføres når familien er sammen, kanskje mens den ser på fjernsyn. Når du stopper strømper, kan du strekke strømpen over en lyspære hvis du ikke har en stoppesopp. Be din datter om å hjelpe deg. Vis henne hvordan hun kan sy i knapper og feste tråder.

Mange moderne symaskiner har utstyr til stopping som gjør at du kan bevege stoffet fritt under nålen mens du stopper, og derved reparere hull og revner. Selv uten dette utstyret kan du stoppe ved hjelp av maskin ved at du hever trykkfoten aldri så lite med den ene hånden mens du beveger stoffet fram og tilbake under nålen med den andre hånden.

Enkelte ting har en tendens til å bli utslitt på ett sted først. Lakener blir for eksempel gjerne tynnslitt på midten. Når du ser at et laken er blitt det, kan du rive det opp langsetter på midten. Sy så yttersidene sammen, slik at den minst slitte delen av lakenet nå kommer på midten. Fald så opp kantene, som en gang var det tynnslitte midtpartiet.

Hvis buksene på den dressen din mann liker best, er blitt tynnslitt i setet, kan du ta et stykke av et lignende stoff og sy det fast på innsiden over det tynnslitte området. Dressjakken er sannsynligvis så lang at ingen vil kunne se reparasjonen.

Mange kvinner lengter etter et roligere, mindre oppjaget liv som vil gi dem mer tid til å sy hjemme og på andre måter dekke sin families behov. Bibelen sier om en god hustru: «Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på teinen.» (Ordspr. 31: 13, 19) Selv om du ikke har anledning nå, vil du derfor kanskje en gang i framtiden finne ut at hjemmesøm er noe for deg.