Den moderne matvareemballasje — av det gode eller av det onde?
I LØPET av et år åpner en vanlig husmor hundrevis av pakninger som i de fleste tilfelle inneholder mat og drikke. Når hun går inn i et moderne supermarked, står hun overfor tusenvis av innpakkede varer — alle sammen emballert i plast, metall, papir eller tre.
Hvilken motsetning til den lille butikken på hjørnet som folk handlet i for noen år siden! Det var sjelden det var flere forskjellige merker av samme varesort å velge imellom — folk kjøpte det kjøpmannen hadde. Kundene ble høflig betjent av en ekspeditør, som vanligvis var butikkinnehaveren selv. Mel og sukker ble veid opp, kjeks ble hentet fra kjeksboksen, og kjøtt og ost skåret ut etter ønske.
Kan du tenke deg moderne husmødre i et teknisk utviklet land fortsatt gjøre alle sine innkjøp av matvarer på denne måten? Det er vanskelig å forestille seg. Men hvorfor var det nødvendig å gå over til ferdigpakkede matvarer? Har denne utviklingen vært til forbrukernes beste?
En av de ting som i første rekke har forårsaket denne omlegningen til ferdigpakkede matvarer, er at folk flytter bort fra de småsteder og gårdsbruk hvor det dyrkes matvarer. I løpet av de siste 100 år har flere og flere flyttet inn til de store byene og tatt seg arbeid på fabrikk eller på kontor. Tempoet er blitt hurtigere, og alle venter at alt skal skje raskt og lettvint; til og med det å fjerne papiret fra et stykke sjokolade skal kunne gjøres raskt. Ferdigpakkede matvarer har vist seg å være fordelaktige på flere forskjellige måter når det gjelder å nå mennesker som ikke bor på et gårdsbruk.
Fordelene ved den moderne emballasje
Hermetisering og dypfrysing gjør det for det første mulig å bevare mange forskjellige slags matvarer i månedsvis, ja, i årevis uten at de blir ødelagt av sykdomsframkallende organismer. Pakket på denne måten kan de sendes overalt i verden og bli tatt på av mange mulige kjøpere uten å ta skade av det.
Ferdigpakkede varer er også lette å håndtere. Emballasjen til én bestemt varesort har samme størrelse og kan derfor lett sendes, stables, prismerkes og lagres. I løpet av de siste årene har forskjellige former for emballasje gjort mange ting enda mer lettvint. Til noen bokser trenger en i dag ikke engang en boksåpner, ettersom boksen er utstyrt med ringåpner. En kan også få kjøpt dypfryste retter som kan varmes og serveres i den emballasjen de blir kjøpt i. Forskjellige matvarer pakkes i kokeposer som slippes rett opp i varmt vann under tilberedningen.
Den moderne emballasje byr også på andre fordeler. Utenpå varene kan forbrukeren finne trykte opplysninger om hva som finnes inne i pakken, hvor mye den inneholder, og hva den koster. Det står også ofte oppskrifter eller bruksanvisninger på emballasjen.
En emballasje kan være dekorativ så vel som funksjonell. Hvem har ikke sett en vinflaske omgitt av kurvfletning? Plassert direkte på et middagsbord skaper den en viss atmosfære ved måltidet. Syltetøy og hermetisk frukt blir ofte solgt i dekorative glass. Cottage cheese og smør blir undertiden pakket i plastbeholdere som kan settes rett på bordet uten å forringe dets utseende. Kaffe kommer ofte i store, fargerike bokser som passer til en moderne kjøkkeninnredning. Men det er her du som forbruker må bruke sunn fornuft. Hvorfor?
Fordi du kan bli fristet til å kjøpe et bestemt produkt på grunn av dets emballasje. Den moderne emballasje tjener nemlig enda en viktig hensikt — hvorvidt den er av det gode eller av det onde, kan diskuteres. Hva er denne andre hensikten?
Emballasjen skal selge
Emballasjen skal selge varen. Det må den gjøre. I et supermarked passerer den gjennomsnittlige forbruker omkring 300 varesorter i minuttet. Det finnes ingen ekspeditør som kan anbefale én vare framfor en annen. Det er emballasjen som skal selge varen. På en eller annen måte må den stikke seg fram som om den ville si: ’Kjøp meg og ikke det andre merket!’
Emballasjen må derfor være nøye uttenkt, ja, den må være tillokkende og få deg til å kjøpe. Og den selger. Omkring 70 prosent av alle avgjørelser om kjøp blir foretatt etter at kunden har kommet inn i forretningen. De som utformer emballasjen, forsøker å få deg til å gjøre et impulskjøp. De forandrer formen på emballasjen med visse mellomrom for at den skal appellere sterkere til kundene. Forandringer i emballasjen er nesten blitt et tegn på «progressiv tenkning». Noen endringer blir naturligvis, som vi har sett, gjort for å forbedre emballasjen til fordel for forbrukeren. Den metalltut som for eksempel finnes på noen pakker med vaskemidler, gjør det lettere å helle ut pulveret. Men mange forandringer blir hovedsakelig gjort for å fange din oppmerksomhet og få deg til å kjøpe.
Alle slike forandringer koster penger. Former til framstilling av en «vakrere» emballasje er kostbare. En ny emballasje vil kanskje også kreve nye pakkemaskiner, eller den kan resultere i større spill under framstillingen. Den kan bli vanskeligere å sende. Hvem tror du det er som betaler for disse forandringene? Det er naturligvis deg, forbrukeren. Emballasjeomkostningene på et produkt kan i dag beløpe seg til så mye som 24 prosent av prisen på produktet. Som en forstandig kjøper bør du derfor forvisse deg om at du betaler for varen, ikke bare for innpakningen. La deg ikke lure av kløktig uttenkt emballasje. Hva kan du gjøre?
Vær forstandig når du gjør innkjøp
Ta deg tid til å lese etikettene omhyggelig når du gjør innkjøp. Mange forbrukere har for vane å forsyne seg med det samme produktet når de handler, uten å ta seg tid til å sammenligne prisen med innholdet. Dette kan komme til å bli dyrt for dem. En matvarefabrikant solgte for eksempel glass med syltede agurker som inneholdt 500 gram. Produksjonsomkostningene steg, men detaljprisen på de agurkene han solgte, holdt seg på det samme nivå. Hvordan var dette mulig? Det foregikk ganske enkelt på den måten at fabrikanten beholdt den samme størrelsen på glassene, men fylte dem med bare 450 gram agurker. Bare de forbrukere som omhyggelig leste etiketten, var klar over at de fikk færre agurker — men betalte den samme pris.
Andre forbrukere tror at de alltid sparer penger når de kjøper varer i kjempe-, økonomi- eller familiestørrelse. Når en gjør innkjøp, vil det være bra å spørre seg selv: Hvor mye betaler jeg for eksempel pr. 100 gram for en vare som er pakket i stor størrelse? I visse tilfelle vil det i virkeligheten være mer økonomisk å kjøpe en liten pakke. Det er klart at det tar tid å foreta slike sammenligninger. Selv om tiden er begrenset i vår moderne verden, kan du spare penger hvis du bruker noen få minutter ekstra til å lese etikettene på emballasjen.
Hensikten med alle forandringene i utformingen av emballasje har vært å få forbrukeren til å kjøpe. Samtidig har denne prosessen også bidratt til det som kan kalles det største problem som er skapt av emballasjeindustrien, nemlig hvordan en skal bli kvitt emballasjen når den har tjent sin hensikt.
Moderne emballasje forurenser
I årtier har folk kastet hermetikkbokser, flasker, esker, innpakningspapir og så videre. Nå har problemene med å bli kvitt disse tingene antatt kritiske dimensjoner, særlig i store byer. En by som New York har behov for å kvitte seg med 15 000 tonn avfall hver dag, og mye av dette avfallet er brukt emballasje. Nå har byen snart ikke flere avfallsplasser igjen. Det er naturligvis ikke bare de store byene som har problemer med avfallet. Til og med på avsidesliggende steder kan en finne tomme hermetikkbokser og tomflasker. Hva kan gjøres med dette problemet?
Mange amerikanske borgere hevder i likhet med miljøvernforkjempere at avfallet i høy grad kunne bli redusert hvis bryggeriene og mineralvannfabrikantene ville slutte å bruke engangsemballasje. De ønsker at de skal gå tilbake til det gamle systemet med flaskepant og returnering av flaskene. Du har kanskje hørt om dette. Men ville dette virkelig løse problemet?
Det er sant at forbruket av engangsflasker øker. Mellom 1958 og 1970 steg forbruket av drikkevarer med omkring 60 prosent i De forente stater, men i løpet av den samme perioden ble det brukt 4,2 ganger så mange flasker og bokser. Det er tydelig at det blir framstilt mer engangsemballasje enn tidligere. Men hvorfor?
Fordi det øyensynlig er det folk ønsker. Uansett hva folk sier, støtter de ikke ved sine handlinger sin påstand om at de foretrekker flasker som kan returneres. En stor prosent av det avfall som finnes langs veiene, er flasker som folk kunne ha returnert og fått igjen panten for. En gang ble flasker som kunne returneres, gjennomsnittlig returnert 40 ganger i De forente stater. Nå blir de gjennomsnittlig returnert 15 ganger, og noen steder i landet bare fire ganger. Det ser således ut til at folk foretrekker engangsflasker. Det er derfor ikke overraskende at en undersøkelse viser at hvis bryggeriene og mineralvannfabrikantene igjen utelukkende begynte å bruke flasker som skulle returneres, ville mengden av avfall bare bli redusert med 11 prosent.
Du har kanskje hørt andre si at en burde begrense bruken av plastemballasje, ettersom plast ikke så lett nedbrytes i naturen og derfor bidrar til å øke avfallsproblemet. Det er noe sant i denne påstanden. Men på den annen side er plast ikke så farlig som glassbiter.
Det finnes et bestemt plastmateriale som er blitt sterkt kritisert av en annen grunn. Det er polyvinylkiorid (PVC), som avgir klorgass når det blir brent. Når klorgass inngår forbindelse med vann, dannes det saltsyredamper som kan skade forbrenningsovnene for avfall. Men også hva dette angår, ser det ut til å være en annen side av saken. Tom Alexander sier i bladet Fortune:
«Det er mange som steller med forbrenningsovner, som sier at de med glede tar imot plast; de hevder at det ikke er så mye plast i vanlig avfall at det volder skade, men at forbrenningen i virkeligheten blir fremmet, særlig når det finnes blant en stor del vått avfall.»
Men en kan ikke komme utenom at det fortsatt brukes mer og mer plast. Ekspertene er uten tvil opptatt av hvordan de skal løse de avfallsproblemer som plast og annen moderne emballasje skaper. Hva kan gjøres?
Hvordan dette forurensningsproblemet kan løses
Det er én ting som i høy grad ville bidra til å minske, ja, kanskje løse problemet. Hva er det? Hvis vi alle igjen levde «av jorden», i et jordbrukssamfunn, ville folk ikke være klumpet sammen i store byer. Hver familie ville leve av det den selv dyrket. Epler, pærer, plommer, gulrøtter og så videre har sin egen, naturlige «emballasje». Denne emballasjen kan ofte spises, eller den kan brukes på andre måter. En kokosnøtt inneholder for eksempel kokosmelk, som kan drikkes, og har en spiselig kjerne. Utenpå skallet finnes det fibrer som kan brukes til framstilling av reip, matter og lignende. Appelsin- og sitronskall blir brukt til marmelade. Skrell og annet naturlig «emballasjeavfall» går i forråtnelse i løpet av en viss tid og blir således gitt tilbake til jorden som naturlig gjødsel.
Men det er en kjensgjerning at det i dag er millioner av mennesker som ikke bor i et jordbrukssamfunn. For dem er emballasjen et gode. Den hjelper dem til å få det de trenger for å leve. De problemer som emballasjen har skapt, for eksempel avfallsproblemer, må betraktes som en del av den prisen som må betales for denne tjenesten. Det er problemer som uten tvil vil fortsette å eksistere inntil menneskene igjen lever mer i pakt med naturen.