Er du en god lærer?
«DET vil jeg gjøre mor! Vis meg hvordan jeg skal gjøre det!» sier femåringen. Hva er det hun ber moren om? Om å være hennes lærer.
Uansett hvem du er, og hva du gjør her i livet, må du ofte opptre som lærer. Når du viser noen veien ved hjelp av et kart, når du viser en ny mann på din arbeidsplass hvordan han skal betjene en maskin, eller når du forklarer et barn hvordan det skal knytte sine skolisser, underviser du.
Ja, vi er alle lærere, og vi bør derfor være interessert i å forbedre vår evne til å undervise.
Det er mange forskjellige måter å undervise på. Men hva kommer det av at det finnes mennesker som vi bedre liker å bli undervist av, enn av andre? Hva er det som gjør noen mennesker til gode lærere?
Da en dansk skoleelev ble spurt om dette, svarte han: «En god lærer kjenner virkelig det emne eller det yrke han underviser i. Han har også en praktisk måte å gå fram på; han forteller meg hvorfor det er viktig å lære en bestemt ting. Som følge av dette forstår jeg hvor jeg kan anvende det jeg lærer, i mitt liv.» En kanadisk student sa: «En god lærer viser at han er personlig interessert i deg. Du er ikke bare et nummer for ham.»
Forholdet mellom lærer og elev
Elever er mennesker; de har behov for å føle at de blir vist personlig interesse. Som H. C. Rose sier i The Instructor and His Job: «Elevene reagerer meget raskt på oppriktig interesse.»
Ja, god undervisning begynner med hele vår innstilling til andre mennesker. Bryr vi oss virkelig så mye om dem at vi tar oss tid til tålmodig å forklare tingene for dem? Hvis vi gjør det, vil vi ikke bare være villige til å bruke tid til å undervise dem, men vi vil også på forhånd tenke over hvordan vi best kan gi hjelp og veiledning. Vi vil være vennlige og la eleven forstå at vi setter pris på at han stiller spørsmål og ellers uttaler seg.
Sett at vi for eksempel blir bedt om å vise en ny mann på vår arbeidsplass hvordan han skal betjene en maskin. Hva kan vi da gjøre for å skape et godt forhold? Vi vil ikke kunne skape en atmosfære som vil bidra til at han lærer noe, hvis vi blir sinte fordi han avbryter oss i vårt arbeid, eller hvis vi straks begynner å bruke en masse ord. Det vil være mye bedre å vise ham personlig interesse og forsikre ham om at vi med glede vil forklare bruken av maskinen for ham.
Særlig foreldre må huske at barn i høy grad ønsker å behage, å føle at noe lykkes for dem, og at en setter pris på dem. Hvis en får et barn til å føle seg dum eller avviser det, fordi det er noe det ikke lærer så hurtig som foreldrene mener at det burde, kan dets ønske om å lære bli ødelagt for framtiden.
Det hender ofte at noen som kanskje ikke har så stor teknisk dyktighet når det gjelder å undervise, som andre, likevel er bedre lærere. Grunnen til det er at de viser virkelig interesse for eleven og for emnet. Eleven reagerer positivt ved å vise at han ønsker å lære.
Noe som i høy grad vil bidra til å bevare et godt forhold mellom lærer og elev, er å undervise på en levende måte. Begeistring smitter, men det gjør dessverre også kjedsomhet. Noen lærere får sine elever til å bli virkelig begeistret for å lære, fordi de selv viser begeistring for emnet. ’Men slik er ikke jeg,’ sier noen kanskje. Det er sant at vi ikke alle har like lett for å vise våre følelser, men vi har alle følelser og kan vise dem på en eller annen måte.
Ofte vil en ny undersøkelse av emnet vekke vår begeistring for det på nytt, og da kan vi på vår side gjøre vår elev begeistret. Det at vi selv tenker over hvorfor det er viktig for eleven at vi selv er begeistret, vil kanskje også være til hjelp. For å skape det rette forhold til dem som vi forsøker å hjelpe, må vi dessuten få tankene bort fra oss selv og fordype oss i emnet.
Det finnes imidlertid tilfelle da det eksisterer det rette forhold mellom lærer og elev, og da eleven virkelig ønsker å lære, men både lærer og elev er skuffet over resultatene. Hva er det som mangler? Det er kanskje visse ferdigheter i måten å undervise på. La oss se litt nærmere på noen av de mest virkningsfulle undervisningsmetoder.
Nøkkelen heter enkelhet
En erfaren lærer sa: «Læreren må ikke bare kjenne det stoffet han ønsker å undervise i, men han må også kjenne det i dets enkleste og likevel mest nøyaktige form. Hvis det er komplisert for læreren, kan han ikke undervise i det.» Det som er nødvendig, er å gjøre det enkelt.
Undertiden er læreren så godt inne i sitt emne at han glemmer hvor komplisert det kan virke for noen som ikke er inne i det. Hvis dette er tilfelle med deg, hva kan du da gjøre for å forenkle din forklaring? For det første bør du være oppmerksom på ditt ordforråd. Det er lett å glemme at forskjellige uttrykk, særlig tekniske uttrykk som du kanskje selv er godt kjent med, kan virke forvirrende på andre. Selv om du ikke forklarer noe teknisk, er det likevel nødvendig å passe på. Kanskje du skal lære din lille datter å bake en kake. Du må da forvisse deg om at hun vet hva som er forskjellen på betydningen av slike ord som «vispe», «røre» og «blande». I tillegg til at en fortrinnsvis bør bruke korte ord og korte setninger, bør en huske å forklare ord som kan være ukjente for eleven.
For det annet må du unngå å bruke mange ord. Utsett ikke eleven for en strøm av ord. Å snakke er ikke det samme som å undervise. Hvis en skal kunne gjøre det enkelt, er det ofte nødvendig å sette ned farten og velge sine ord med omhu.
For det tredje bør en nærme seg emnet på en logisk måte eller skritt for skritt. Bygg videre på det som eleven allerede vet. Det vil ofte være en hjelp å lage en liste over det du ønsker å lære din elev. Del den så opp, merk deg hva hvert enkelt punkt innebærer, og finn så ut hva eleven må lære først, hva det deretter vil være best å ta for seg, og så videre. Husk at den som blir undervist, vanligvis bare vil kunne tilegne seg noen få punkter av gangen.
En annen faktor som bidrar til å gjøre noe enkelt, er repetisjon. Hvis du velger ut noen få hovedpunkter og repeterer dem, vil du ofte oppnå gledebringende resultater.
Hva mener vi med repetisjon? Er det det å velge ut et bestemt uttrykk som vi gjentar om og om igjen? Den metoden vil kanskje få eleven til å huske uttrykket som et slagord, men han vil ikke lære tanken bak det. Det vil være mye bedre å velge forskjellige ord — da fester tankene seg bedre. En lærer som hadde lang erfaring, sa: «Lær å si den samme ting på to eller tre forskjellige måter. Dette vil hindre eleven i bare å huske ord og hjelpe ham til å få tak i hovedpunktene.»
Du kan også gjøre din undervisning enklere ved å analysere den måten du går fram på. Spør stadig deg selv: ’Kunne jeg ha forklart dette på en bedre måte? Hvordan kunne jeg ha gjort det klarere, mer enkelt?’
To andre metoder som en bør være oppmerksom på, er bruken av illustrasjoner og bruken av spørsmål.
Bruk av illustrasjoner
En illustrasjon er en fortelling som har et poeng, eller det kan være en demonstrasjon som viser skritt for skritt hvordan noe skal gjøres. Visuelle hjelpemidler, for eksempel en tavle, kan være til stor nytte. En kan også gjøre bruk av malende beskrivelser.
Noen sier kanskje: ’Jeg er ingen historieforteller, og jeg kommer aldri til å bli det.’ Men i virkeligheten benytter vi oss alle ofte av illustrasjoner. Når vi for eksempel sier: «Som en lus på en tjærekost» eller «fri som fuglen», benytter vi oss av illustrasjoner.
En føler kanskje at en ikke er i stand til å bruke lange illustrasjoner. Det er heller ikke nødvendig. Korte illustrasjoner kan ofte ha stor virkning. Den største lærer som noen gang har levd på jorden, Jesus Kristus, benyttet seg av korte illustrasjoner. Da han en gang talte om det å dømme andre, sa han: «Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?» (Matt. 7: 3—5) For en virkningsfull illustrasjon, enda så kort den var!
Korte illustrasjoner har mange fordeler. De er enkle og derfor vanligvis lettere å forstå. En lang illustrasjon har lett for å virke komplisert, hvis ikke den som benytter den, gjør det på en usedvanlig måte. Eleven kan bli så opptatt av å få tak i illustrasjonen at han glemmer det den skulle illustrere.
En enkel illustrasjon kan på den annen side være en virkelig hjelp i undervisningen. Pedagogen N. L. Bossing forklarer hvorfor: «Evnen til å tenke abstrakt [å tenke uten å bruke eksempler til å støtte tankegangen] er noe av det vanskeligste et menneske kan gjøre.» Eleven trenger eksempler for fullt ut å forstå hva du mener.
Illustrasjoner hjelper en også til å knytte sin undervisning til det virkelige liv. Hvis du lærer din sønn visse prinsipper angående bilkjøring, kan du som et eksempel nevne et problem som kan oppstå i trafikken. Dette vil få ham til å forstå at de prinsipper han nettopp har lært, er av betydning i forbindelse med situasjoner i det virkelige liv. En passende illustrasjon leder deg ikke bort fra emnet. Den gjør det mer betydningsfullt, mer realistisk. Det er god undervisning.
Hvordan kan en tenke ut gode illustrasjoner? Det er ikke nødvendig å finne på «historier»; tenk bare på «eksempler» som illustrerer det du vil ha fram. Vær ikke redd for å bruke fantasien. La oss si at du forsøker å lære dine barn hvordan planetene beveger seg i forhold til hverandre. Hva kan da gjøres for å få det til å bli «virkelig»? Hvorfor ikke la en sukkerskål være solen, en kopp jorden og en saltbøsse månen! Flytt rundt på dem, og barna vil forstå betydningen av de ordene du har brukt.
Hvis du gjør det til en vane å bruke illustrasjoner, vil du snart oppdage at det du sier, ofte gjør varig inntrykk.
Bruk av spørsmål
Det er også virkningsfullt å stille spørsmål når det blir gjort på rette måte. Spørsmål tjener hovedsakelig til å få fram kjensgjerninger (hvem? hva? når? hvor?), konklusjoner eller oppfatninger (hvordan? og hvorfor?).
Korte, konsise spørsmål er best. De berører vanligvis én hovedtanke.
Hvis du virkelig ønsker å få vite hva den du underviser, tenker, må du passe på hvilken tone du stiller spørsmålet i. En far spør kanskje sin sønn, som er i tenårene, om hvordan han ser på det å røyke marihuana. Den måten faren sier ordet «marihuana» på, kan gjøre sitt til at sønnen forstår at faren ikke godkjenner dette stoffet. Hva da? Sønnen gir kanskje det svar faren venter. Men hvis spørsmålet blir stilt uten at faren gir til kjenne hva han føler, er det mer sannsynlig at gutten vil fortelle hva han virkelig mener. Hvis en stiller spørsmål på en streng eller utfordrende måte, resulterer det sjelden i god undervisning. Glem ikke forholdet mellom lærer og elev.
Det er også bra å huske at det er viktig å være tålmodig hvis en ber noen om å tenke seg om. Hvis du stiller et spørsmål og så hurtig svarer selv, vil du aldri virkelig bli klar over om den andre kunne ha svart. Gjør en pause når du har stilt spørsmålet, legg merke til uttrykket i elevens ansikt, og hvis du da ser at han ikke forstår spørsmålet, kan du gjenta det ved å bruke andre ord.
En kan benytte seg av spørsmål for å stimulere interessen og/eller for å prøve om eleven har forstått noe. Spørsmål som stimulerer interessen, er ofte retoriske, det vil si, svaret er innlysende eller krever ikke noe svar i det hele tatt — for eksempel: ’Vi ønsker alle å være lykkelige, ikke sant?’
De vanskeligste spørsmålene er de som skal prøve om eleven har forstått noe. De blir ofte brukt når en skal repetere hovedpunktene eller prøve elevens forståelse. En må være omhyggelig med hvordan en formulerer slike spørsmål, for ikke å gjøre eleven mismodig. Hvis du ber ham om å redegjøre for noe og han så trekker gale slutninger, vil han kanskje bli forlegen og føle at han er sen til å lære, og bli skuffet over seg selv. Hvis du av hans ansiktsuttrykk kan se at han ikke riktig forstår hva du mener, vil det kanskje være bedre å forklare saken igjen uten å stille spørsmål, eller taktfullt spørre om han ønsker ytterligere forklaring. Din elev vil være takknemlig for det.
Det at vi i det daglige liv tar hensyn til andre, viser interesse for dem og er tålmodige, har i virkeligheten en god innvirkning på oss, ikke bare når vi underviser, men til alle tider. Det gjør oss til mennesker som kan snakke med andre på en mer effektiv måte. Vi blir lettere forstått, fordi vi er mer forståelsesfulle.
Det spørsmålet dreier seg om, er i virkeligheten ikke hvorvidt du bør tenke på å bli lærer. Det er du allerede. Spørsmålet er: Vil du anstrenge deg for å bli en god lærer?
En god lærer høster stor lønn for sitt strev. Når vi underviser, deler vi med en annen. Vi gir noe av oss selv for å hjelpe andre. Det er en berikende opplevelse som kan gjøre livet mer interessant og innholdsrikt.