Hvorfor blir fisken dyrere?

FISK blir i likhet med alt annet stadig dyrere. Noen steder er fisk nesten like dyrt som oksekjøtt. Hvorfor?

Det er spesielle grunner til at prisene på fisk stiger. Men disse grunnene kan sammenfattes i følgende: Fisken koster mer fordi det er mindre av den. Når det er stor etterspørsel etter en vare som det bare finnes begrensede mengder av, stiger prisene.

Finnes det mindre fisk enn før? Ja! Menneskene har ventet at havet skal skaffe nok mat til verdens økende befolkning når jordbruket slår feil. Men derved har de satt sin lit til noe som er en utbredt misforståelse. De har trodd at havet inneholder ubegrensede mengder av spiselig fisk.

Nå finner de at enkelte fiskearter holder på å dø ut, ja, at de er blitt fisket opp av havet. Hva skyldes det?

Virkningen av fiskeredskapene

En av årsakene er det nye og moderne utstyret som blir brukt. Hvordan det? Før i tiden fisket menneskene rimelige mengder fisk, og det var alltid rikelig med fisk i havet, ettersom fisken hele tiden fikk anledning til å formere seg. Men på grunn av det høyt avanserte utstyret som nå blir tatt i bruk, er fisket blitt så intensivert at mange arter er i ferd med å bli utryddet.

Siden midten av 1950-årene har dette nye utstyret omfattet spesialutstyrte trålere som setter ut trålen over akterenden i stedet for fra siden, slik som tidligere modeller gjorde. Dette gjør at fiskerne kan få seks ganger så store fangster som før.

De moderne trålerne og likeledes fabrikkskipene, som har det nødvendige utstyr til å konservere og fryse fisken om bord, kan dessuten ta og tilvirke mer fisk. Noen slike skip har en lagerkapasitet på over 10 000 tonn. Spesielle transportfartøyer bringer ofte fiskefartøyenes fangst inn til land, slik at disse kan bli værende ute på havet. Trålerens største fordel blir derved at den kan dra langt ut på havet og være der i opptil et år. Hundrevis av slike fartøyer opererer nå på verdens største fiskefelter. Hvilken virkning har så det? Vi kan nevne ett eksempel, fra Nord-Amerikas østkyst.

I disse fiskefarvannene, som regnes for å være blant verdens beste, finnes det mange moderne trålere som hører hjemme i Sovjetunionen, Japan, Spania, Vest-Tyskland og andre land. Disse farvannene holder nå på å bli tømt for praktisk talt alle de fiskeartene som de er berømt for. En lignende situasjon har oppstått utenfor norskekysten. Etter hvert som det blir mindre med fisk og konkurransen blir hardere, blir stadig nyere tekniske hjelpemidler tatt i bruk. Den verdifulle fiskebestanden blir ytterligere uttynnet, samtidig som omkostningene i forbindelse med utstyret stiger. De som kjøper fisken, merker dette på prisene.

Men vil det at en moderne nasjon ikke har de nyeste fangstredskaper, føre til lavere priser på fiskevarer? Nei. Den amerikanske fiskerflåte har ikke moderne skip. W. A. Sarratt sier i The Fish Boat: «New England-flåten er stort sett gammeldags og har derfor vanskeligheter med å konkurrere med de moderne, effektive fartøyene fra andre land, som også fisker i dens tradisjonelle farvann.» Mye av den fisk som blir solgt i De forente stater, er i virkeligheten fisket av utenlandske fiskere i nordamerikanske farvann og tilvirket i utlandet for deretter å bli solgt på det amerikanske marked! Resultatet er at fisken koster mer enn den ville ha gjort hvis den hadde kommet fra amerikanske fiskere.

Mange amerikanere ønsker at landet nå skal beskytte sine fiskefarvann. De vil at landet skal utvide sitt sjøterritorium, det vil si, det område av havet utenfor landets kyst hvor landet har høyhetsrett. De sier i virkeligheten: ’Fisken der er vår. Vi, ikke utenlandske fiskere, skal kunne fiske den og selge den til våre egne.’

Striden om territorialfarvannene

Hvis De forente stater nå skulle foreta en større utvidelse av sin territorialgrense ut over de 12 nautiske mil, ville det ikke være det første landet som gjorde det. Island utvidet sin fiskerigrense til 50 nautiske mil i september 1972 for å beskytte sin økonomi, som er basert på fiskeriene. Dette ga støtet til en langvarig «torskekrig» med Storbritannia, hvis skip var vant til å fiske i disse farvannene.

For ikke lenge siden ble det oppnådd en kompromissløsning i denne saken. Storbritannia skal få fiske en viss mengde fisk i de farvann striden dreide seg om. Dette var ensbetydende med at Storbritannia anerkjente Islands rett til å regulere fisket i den utvidede kystsonen.

Andre land, deriblant de latinamerikanske land og enkelte land i Afrika, har nå proklamert sjøgrenser på 200 nautiske mil. Fartøyer som overskrider denne grensen, blir ilagt store bøter. Men hvis De forente stater gikk til et slikt skritt, ville det da føre til at fisken ble billigere for den vanlige amerikanske forbruker?

Kritikerne sier nei. Utvidede territorialfarvann vil ikke kunne erstatte bedre utstyr. Hvordan det enn går, enten fiskerigrensene blir utvidet eller ikke, ser det ut til at den amerikanske fiskeforbruker vil måtte fortsette å betale mer for stadig mindre. Moderne utstyr koster penger og uttømmer fangstområdene. Gammelt utstyr tar mindre fangster. I det lange løp vil begge metoder føre til at det blir fanget mindre fisk. Og det betyr at prisene vil stige.

Andre grunner til at det er mindre fisk

En annen faktor som bidrar til at fisken koster mer fordi det er mindre fisk i havet, er forurensningen. Den franske havforskeren Jacques-Yves Cousteau anslår at livet i havet er blitt redusert med 40 prosent de siste 20 årene som følge av forurensning. På informert hold er en ikke av den oppfatning at han tar for hardt i.

En annen grunn til at det øyensynlig er mindre fisk å få, har å gjøre med forbrukeren selv. Det er interessant å merke seg at de «populære» fiskeartene i den vestlige verden forsvinner. Men millioner av mennesker i øst spiser fisk som blir regnet for å være «upopulær» i vest. Fiskere i vest kaster ofte den slags fisk fordi den ikke selger på markedet. En plutselig forandring i folks spisevaner — som er svært usannsynlig — kunne føre til at det plutselig ble større tilgang på «spiselig» fisk.

De problemer som verdens fiskere står overfor, skal tas opp til drøftelse på FN’s havrettskonferanse, som etter planen skal holdes i år. Alle som følger litt med, er imidlertid klar over at havet ikke har klart å skaffe nok mat til jordens stadig økende befolkning. Høyere omkostninger som følge av økonomisk og politisk kappestrid har i noen tilfelle bidratt til at det er blitt vanskeligere å få tak i fisk.