Hvorfor ikke dyrke grønnsaker selv?

MATVAREPRISENE i forretningene forandrer seg bare i én retning — de stiger og stiger! I et forsøk på å motvirke dette problemet er det stadig flere familier som anlegger grønnsakhage.

Det er imidlertid ikke bare økonomiske grunner til at kjøkkenhagenes antall øker. Folk med kontorarbeid synes at den kontakt med jorden som de får ved å stelle i en hage, er en trivelig avveksling fra deres vanlige rutine. En annen viktig grunn til at mange har anlagt kjøkkenhage, er at de ønsker å få flere næringsrike og mer velsmakende grønnsaker til sine måltider.

En hage kan også bety avgjorte fordeler for barna. Den kan brukes til å lære dem ansvarsfølelse og få dem til å forstå at de regelmessig må ta seg av en oppgave de har fått. De øker sitt kunnskapsområde ved at de lærer å skjelne forskjellige planter fra hverandre, og de får øynene opp for hvilken mangfoldighet av vekster som forskjønner vårt hjem, jorden.

Hvordan kan vi få i stand en kjøkkenhage? Det finnes mange gode råd og praktiske forslag som kan bidra til at selv en nybegynner oppnår et vellykket resultat.

Hvor stor bør kjøkkenhagen være?

Tenk først over hvor stor kjøkkenhagen bør være. En mann med stor familie ønsker kanskje å ha en ganske stor kjøkkenhage for å kunne få friske grønnsaker til en rimelig pris. Men han har kanskje også en krevende stilling og andre forpliktelser som legger beslag på hans tid. Han må da veie for og imot: Vil hagen kaste nok av seg til at det er verdt den tid og de krefter som går med til å stelle den, og de penger han må koste på den? Han bestemmer seg kanskje for å satse på et mindre jordstykke enn det han opprinnelig hadde tenkt. Størrelsen på hagen for øvrig vil selvfølgelig også avhenge av hvor stort areal han har til rådighet.

Familier med en rommelig tomt kan sikkert finne et passende, solrikt jordstykke hvor de lett kan dyrke grønnsaker. Jo nærmere huset det ligger, desto større er sannsynligheten for at kjøkkenhagen får den nødvendige oppmerksomhet i familiens ledige stunder i dagens løp.

Også folk som ikke har så mye jord til rådighet, kan ofte finne plass til å dyrke grønnsaker. Smale jordstriper langs en innkjørsel kan godt utnyttes. Mange setter også opp et espalier til bønner eller tomatplanter langs en vegg eller et gjerde. De som bor i leiegårder og boligblokker, kan ha takhager, eller de kan ha minihager i verandakasser og vinduskarmer.

Folk med litt foretaksomhet har funnet andre utveier til å skaffe seg en kjøkkenhage. En familie satte inn en annonse i en lokalavis med forespørsel om noen hadde en tomt hvor de kunne få dyrke grønnsaker. De fikk flere svar og kunne til slutt velge et stort stykke med god og fruktbar jord som ikke lå så langt borte.

Men vær klar over at en stor hage i enkelte tilfelle kan gi mindre avkastning enn en liten parsell. Hvorfor det? Fordi det kan være bedre jord på et lite stykke som blir valgt med omhu.

Litt om jordsmonnet

Det er hovedsakelig tre typer jordsmonn. Det som egner seg best til grønnsakdyrking, er muldjord. Hvorfor? Fordi muldjorden er rik på humus, på organiske stoffer fra levende organismer som har dødd, gått i forråtnelse og blitt til jord. Muldjorden er mørk, løs og smuldrer lett. Den holder på vann, men er også lett å drenere og forholdsvis lett å bearbeide.

De to andre hovedtypene, leirjord og sandjord, er ikke så verdifulle. Men med en del strev og tilsetning av passende næringsstoffer lar det seg vanligvis gjøre å få grønnsaker til å vokse i dem. Tenk for eksempel på leirjord. Den er som oftest lys og består av meget små partikler. Disse henger fast sammen, slik at dreneringen blir dårlig. Men hvis leirjorden blir blandet med sand, torv, beinmel og andre jordforbedrende stoffer, kan den bli egnet til grønnsakdyrking.

Også sandjord må det gjøres noe med. Den er en motsetning til leirjord og består av harde korn, men det er mulig å få enkelte grønnsaker til å vokse i den. Gulrøtter trives for eksempel faktisk best i sandholdig jord. Det er mest sannsynlig at jorden i hagen din er en kombinasjon av disse tre hovedtypene. En gartner kan sikkert fortelle deg hvordan du bør behandle nettopp ditt jordstykke.

Selv om du har beste slags jord i hagen din, vil den bare gi god avkastning hvis den blir riktig bearbeidet. Det er delte meninger om hva som er den beste framgangsmåten. Mange gartnere hevder at jord som skal tilsås om våren, helst bør gjøres delvis klar foregående høst. Hvis den blir grundig spadvendt ned til en dybde på cirka 30 cm, vil fuktigheten trenge ned i løpet av vinteren. Det vil være en fordel å gjødsle samtidig.

Stadig flere anbefaler biodynamisk gjødning, som innebærer at en unngår kjemisk gjødning. Tilhengere av denne driftsmåten bruker bare organiske gjødningsmidler som husdyrgjødsel og kompost.a Tidligere var det bare mulig å få tak i naturgjødsel ved å henvende seg til en gårdbruker. Nå er det imidlertid mange steder mulig å få kjøpt maskinbehandlet organisk gjødning på gartnerier, like lett som det er å få kjøpt kunstgjødsel.

Noen hagebrukere som bor i byer, har også funnet andre måter å skaffe seg naturgjødsel på for en rimelig pris eller gratis. I de fleste byer finnes det hestestaller, og mange steder er det zoologiske hager hvor hagebrukere ofte kan forsyne seg med eller kjøpe dyremøkk til gjødsel. Kloakkslam som har gjennomgått en viss behandling, må også nevnes. Det kan tjene som et utmerket gjødningsstoff når det blir blandet med opphakket gress og halm. Kloakkslam må eventuelt skaffes fra et kloakkrenseanlegg. Den gjødning som benyttes på mange vakre golfbaner, er rett og slett kloakkslam som blir solgt under et eller annet varemerke for en høy pris.

Det kan kanskje være tyngre å bearbeide jorden når veksttiden begynner. Ugresset bør da fjernes og jorden pløyes eller spadvendes så snart den er tørr nok. Dernest bør det gjødsles med en passende gjødning. Det er vanligvis ikke bra å spre ut fersk husdyrgjødsel på dette tidspunkt, for da vil sannsynligvis plantene bli brent. Til slutt bør jorden rakes jevn, slik at det ikke finnes dumper hvor vannet kan samle seg.

Når du vet hvor du skal ha kjøkkenhagen din, og hva slags jordsmonn den har, vil du kunne avgjøre hva slags grønnsaker som vil trives i den.

Valg av grønnsaker

Det er lett å finne butikker med et rikholdig utvalg av frøposer hvor en hageeier kan velge og vrake blant mange planteslag. Det er klart at det er lurt å foretrekke grønnsaker som familien setter særlig stor pris på. Hvis barna får lov til å være med på å velge frø og planter til kjøkkenhagen, vil du kanskje få se at de viser større interesse for den og gjerne er med på å stelle i den etter hvert som plantene vokser. Men det er også andre ting å tenke på.

Hvorfor ikke velge de grønnsakene som vanligvis koster mest i butikken, eller de som er mest anvendelige? Noen familier går inn for å dyrke tomater, ikke bare fordi tomater er dyrt der hvor de bor, men også fordi de kan brukes til så mangt. Tomater kan spises rå i salater, de kan hermetiseres, saftes og brukes i gryteretter, og det går an å lage puré av dem til bruk i sauser og supper.

Et klokt valg av grønnsaker kan også føre til at visse skadelige insekter holdes borte. Gulrøtter og purre er for eksempel en fin kombinasjon. Hvorfor? Fordi gulrotplanten virker frastøtende på purremøllen, mens purrens lukt driver gulrotfluen bort. Av en lignende grunn er det bra å kombinere kålrabi og reddiker med bladsalat.

Når du har bestemt deg for hvor du skal ha kjøkkenhagen din, hvor stor den skal være, og hvilke grønnsaker du skal dyrke der, kan du tegne opp en enkel skisse på et stykke papir, en plan som viser hvilke planter du skal ha i de enkelte deler av hagen. Ta hensyn til hvor stort mellomrom det bør være mellom radene av de forskjellige slags planter. Grønnsaker som blir tidlig ferdige, for eksempel reddiker, salat, gressløk og sommerkål, vil det være praktisk å ha på et slikt sted at de er lett tilgjengelige etter hvert som de er ferdige til å høstes. Og du bør passe på at større planter som grønnkål og broccoli eller en hesje med sukkererter, blir plassert slik at de ikke stenger det nødvendige sollyset ute fra mindre planter.

Følg deretter denne planen når du sår og planter, og pass på at frø og planter kommer i riktig avstand fra hverandre og passe dypt ned i jorden. (På baksiden av de forskjellige frøposene finnes nøyaktige anvisninger både om dette og om riktig såtid og om hvorvidt frøene bør sås i hus eller benk tidligere på våren og plantes ut når faren for nattefrost er over. Mange foretrekker å kjøpe ferdige småplanter hos en gartner eller på torget, særlig når det gjelder purre, løk, blomkål, hodekål, grønnkål, broccoli og tomater, og selgeren vil gjerne kunne opplyse om hvilken avstand det skal være mellom de forskjellige plantene.) Når hagen er ferdig tilsådd og tilplantet, trenger den regelmessig stell.

Stell av hagen

Det er gjerne mulig å holde hagen fri for ugress ved å skyfle hver uke. Skyflingen fører også til at det kommer et tynt støvlag oppå jorden, og dette bidrar til at fuktigheten holder seg i bakken. Det er best å unngå å arbeide med jorden når den er våt, for da vil det lett danne seg klumper som blir harde når de tørker. Vær også forsiktig når du bruker skyffelen nær inntil plantene, så du ikke skader røttene.

Når det gjelder vanning, så er det vanligvis best at plantene blir grundig vannet én eller to ganger i uken. En grundig rotbløyte, det vil si at vannet får trenge 10 til 15 centimeter ned i jorden, er bedre for plantene enn hyppig vanning på overflaten. Hvis du vanner ofte og sparsomt, kan det virke mot sin hensikt ved at planterøttene søker opp til overflaten. De bør imidlertid søke dypt ned, slik at de ikke blir oppbrent av solen. Riktig vanning er altså en viktig betingelse for en god avling.

Insektangrep er et stort problem for mange grønnsakdyrkere. Det finnes en rekke forholdsvis ufarlige insektmidler på markedet. Hvis de blir brukt i samsvar med bruksanvisningen, vil hverken hagedyrkeren selv eller hans husdyr eller plantene ta skade. Men her må det igjen nevnes at stadig flere hagebrukere foretrekker såkalte «naturlige midler» til bekjempelse av skadedyr.

Noen hagebrukere lager sine egne ufarlige plantevernmidler. Enkelte maler opp skarpe pepperfrukter, tilsetter like mye vann og en liten del flytende oppvaskmiddel (for å få blandingen til å feste seg på plantene). Dette virker avskrekkende på skadeinsekter. Andre har laget en sprøytevæske av melasse fortynnet med 50 deler vann. Andre igjen har laget blandinger med forskjellige tilsetninger av knust løk, hvitløk, peppermynte- og geraniumblad, gressløk, kålrot, cayennepepper og blomkålfrø.

Du får lønn for strevet i hagen!

I tidens løp vil du få lønn for ditt strev — grønnsakene vokser fram! Pass nøye på at du får høstet dem før de blir forvokst. Sukkererter er deilige når de blir plukket inn til rett tid, men de blir harde når de henger for lenge. Det samme gjelder andre belgfrukter.

Det ligger en stor tilfredsstillelse i å høste produkter som du selv har plantet og stelt tålmodig med, og i å se familiens glede over å spise nettopp disse grønnsakene. De fleste hagedyrkere synes at denne tilfredsstillelsen er den beste belønning for å dyrke grønnsaker selv.

[Fotnote]