Hyggelige minner
BARNDOMMEN er en lykkelig tid for de fleste. Det er en tid da de stort sett er fri for ansvar og bekymringer. De er glade og fulle av liv, og deres vitebegjær kjenner ingen grenser. Men så er det slutt på generaliseringen. Hvert barn har sine spesielle stunder som det setter aller størst pris på, og grunnene til at barn er lykkelige, er mange og forskjellige.
En ung mann forteller for eksempel om da han var seks år: «Jeg var enebarn, og en av kameratene mine hadde en lillesøster. Når han hadde lekt med meg en stund, kunne han gå hjem og leke med søsteren sin. Men jeg hadde ingen å leke med. Jeg ville så gjerne ha en søster. Da far og mor fortalte at vi snart skulle få en baby, var jeg helt sikker på at det kom til å bli en pike. Og jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg var da søsteren min ble født. Det var en søster jeg absolutt ville ha, og jeg var så glad da jeg fikk en.»
Sammen med andre barn og alene
De fleste barn liker å leke og være sammen med andre barn. En ung kvinne forteller: «Jeg var alltid så glad når vi kunne leke utendørs. Vi hadde det så morsomt. Om vinteren gledet vi oss til at snøen skulle komme. Vi tok ut kjelkene og akte nedover bakkene, laget snømenn og kastet snøball. Far og mor forsto hvor godt vi likte dette, for hvis vi gjorde noe galt, måtte vi holde oss inne. I de andre årstidene hoppet vi tau, lekte sisten, hoppet paradis og dro på skattejakt, og hvis det regnet, var vi inne og lekte mor og far eller skole med dukkene våre. Det var en lykkelig tid!»
Alle barn er naturligvis ikke like. Noen er enebarn og er ikke vant til å ha lekekamerater, mens andre tilhører en stor familie og liker å komme bort fra de andre og gjøre ting på egen hånd. Noen barn setter aller størst pris på å få være en stund for seg selv. En ni år gammel gutt som er enebarn, sa:
«Jeg liker så godt å lese, først og fremst fordi hvis ikke vi kunne lese, kunne vi ikke lese Bibelen og finne ut hva som er Guds vilje. Det er viktig å lese. Men jeg liker også å lese fordi det er så stille når jeg leser. Når jeg leser hva andre har opplevd, føler jeg det som om jeg er sammen med dem. Jeg synes naturligvis at det er veldig fint når mor og far og jeg drar ned til stranden eller tar en tur i fjellet. Men når jeg er alene, liker jeg veldig godt å lese.»
Er dette tilfelle med dine barn? Har de oppdaget gleden ved å lese? Har de sett hvordan bøkene kan få en hel verden til å åpne seg for dem? Eller får de lov til å sitte i timevis og se på fjernsyn mens fjernsynet tenker for dem, eller, noe som er enda verre, mens vold og forbrytelser får lov til å trenge ned i deres unge og følsomme sinn?
Fantasi og evner
Filmer har vært til stor glede for mange barn. Barn liker å spille forskjellige roller, og filmene har gitt dem mulighet til å reise inn i fantasiens verden. En kvinne som var enebarn, fortalte:
«Da jeg var liten, gikk jeg ofte på kino. Jeg lot som om det var jeg som var filmstjernen, og i tankene gjorde jeg alt det hun hadde gjort i filmene. Det tok naturligvis ikke lang tid før jeg var meg selv igjen. Men så lenge det varte, var det veldig morsomt å late som om jeg var en annen.» Nå for tiden er det dessverre lite i filmene som egner seg for barn til å dvele ved eller ta etter.
Noe som barn alltid finner stor glede i, er å utvikle sine medfødte evner. En åtte år gammel pike som er veldig glad i å tegne, liker å gi tegningene sine til andre. En gang sa hun: «Jeg laget en tegning til mor og ga henne den. Jeg ble så glad da jeg så at hun hengte den opp på veggen på rommet sitt. Hver gang jeg kommer inn på rommet hennes, ser jeg mitt bilde.» Ansiktet hennes strålte av lykke mens hun snakket.
Når barna blir oppmuntret til å utvikle de evner de har, kan det forberede dem med tanke på å hjelpe andre og gi av seg selv senere i livet.
Tid tilbrakt sammen med foreldrene
Selv om barn liker å være sammen med andre barn, vil de også være sammen med foreldrene sine. Foreldrene behøver bare å stoppe opp et øyeblikk og se ned på barnet for å innse dette. De blir møtt med et stort smil, som om barnet sa: «Jeg er så glad i deg. Jeg vil gjerne være sammen med deg. Vi har det så hyggelig sammen.»
Har du barn? Hender det at du blir irritert fordi du synes barna hele tiden går i veien for deg? Det er forståelig at du kan bli det. Men disse stundene sammen med barna vil snart være forbi. Før du vet ordet av det, er barna blitt voksne, og deres barndom er en saga blott. Gjør derfor mest mulig ut av den tiden du har sammen med dem. Det kan gi både dem og deg hyggelige minner i framtiden.
Noen foreldre tror at det som gleder barna mest, er det de kan gi dem. De omgir derfor barna med leker og mange andre ting som de selv måtte unnvære da de var barn. Men materielle ting alene kan aldri gjøre noen virkelig lykkelige. Det gjelder barn også. Det er ikke dermed sagt at barn ikke liker å få presanger. Det gjør de. Men ganske små barn vil ofte leke mer med den esken presangen var pakket inn i, enn med selve presangen. Hvorfor?
Det kommer av at de liker å bruke fantasien. For en liten gutt kan en alminnelig skoeske på et øyeblikk bli forvandlet til en båt, et fly, en hule eller en lastebil. Leker som kan gjøre alt mulig, overlater ikke noe til fantasien. Barna blir bare sittende og se på dem, og snart blir de lei dem. Barn trenger leker. Men leker kan ikke sammenlignes med den tid foreldrene tilbringer sammen med barna, og den oppmerksomhet de viser dem.
Barn har behov for kjærlighet og hengivenhet, og ingen materielle ting kan kompensere mangel på det. Det er derfor barn ofte er aller mest fornøyd når de får gjøre noe sammen med foreldrene. Det behøver ikke å være noe spesielt. De kan dra på en utflukt, ta en spasertur i parken eller i skogen eller bare sette seg ned og snakke rolig sammen. Hovedsaken er at de er sammen.
En forstandig far vil innse at det er lite som kan komme opp mot den kjærlighet og hengivenhet han viser sine barn, særlig i de årene da deres personlighet blir formet. Enkelte berømte menn har arvet en stor formue, men har aldri virkelig kjent sin far, som etterlot dem formuen. En mann som har mange hyggelige minner etter sin far, føler seg imidlertid rik uansett hvordan hans økonomiske stilling er. Alle vil skjønne at han elsker og beundrer sin far, av den måten øynene hans skinner på når han snakker om faren, og på stoltheten i stemmen når han nevner ham. Er det slik når dine sønner snakker om deg?
Hele familien samlet
Et hvilket som helst sted kan være spesielt for barn hvis foreldrene er med dem. En åtte år gammel gutt snakker stadig om da han var i zoologisk hage sammen med faren og broren for et år siden. Han strålte over hele ansiktet da han fortalte hva han hadde opplevd: «Vi så løver, tigrer, en sjiraff og en stor elefant. Men noen av dem luktet ikke noe særlig godt, syntes jeg (han rynket på nesen). Jeg skulle ønske at jeg kunne leke med alle sammen.» Han tilføyde: «Far sier at dyrene ikke kommer til å være i bur i Guds nye ordning. Det synes jeg er fint!»
Barn setter ofte like stor pris på en forandring i den daglige timeplan som foreldrene gjør. En ti og et halvt år gammel amerikansk gutt regner en tur som hele familien tok sammen, for å være noe av det hyggeligste han har opplevd. Han sa:
«I fjor dro vi på ferie til Virginia og Delaware. Det var helt annerledes der enn i byen — mange trær og andre ting. Det var veldig pent. Vi bodde på et hotell og spiste i spisesalen. Jeg likte det. Det var moro å ha noen til å servere seg og komme med det en hadde bestilt. Jeg likte også å kjøre til forskjellige steder og se forskjellige ting og å se hvordan andre mennesker har det.»
Men selv om familien ikke har anledning til å reise bort sammen, kan familiemedlemmene ha mange hyggelige stunder sammen som de senere kan se tilbake på med glede. En kvinne fra en av øyene i Det karibiske hav forteller: «Jeg var ett av sju barn, og vi hadde det veldig fint sammen. Spesielt ved middagstider hadde vi det veldig hyggelig. Og etter aftens samlet vi oss rundt far, og så leste han et stykke fra Bibelen for oss. Andre ganger spilte han fiolin; mens vi sang og danset. Aller mest stas var det når vi fikk besøk fra andre deler av øya og vi fikk lov til å være oppe etter sengetid og høre på når de voksne snakket sammen.»
Rett opplæring bringer velsignelser
Ja, det er først og fremst foreldrene som må lære opp barna. Og hvis foreldrene setter et godt eksempel, vil barna finne glede i å tjene Jehova Gud. Da en ti år gammel pike ble spurt om hva hun likte aller best å gjøre, sa hun: «Det jeg liker aller best, er å komme til Rikets sal, fordi jeg er glad i Jehova og alle vennene der.» Viser ikke dette at hun hadde fått god opplæring?
Barn som får slik opplæring, lærer å vise ekte omtanke for andre. En 11 år gammel pike hvis mor har vært et av Jehovas vitner i over to år, men hvis far ikke likte at hans kone og datter studerte Bibelen, fortalte:
«Jeg hadde tenkt på far i lang tid. Jeg spurte ham mange ganger om ikke han kunne komme på bibelstudiemøtene våre, men han gjorde det aldri. Jeg sa at jeg ville ikke ha noen ny far i Guds nye ordning, og at hvis han ikke studerte, kom ikke han til å komme dit. Den lykkeligste dagen i mitt liv var den dagen far ble med til Rikets sal for første gang.» Ikke noen gave denne lille piken har fått, har kunnet gjøre henne så glad.
For en glede det er å høre barn fortelle om ting som gjør dem lykkelige, og å høre dem gi uttrykk for takknemlighet overfor sine foreldre og overfor Skaperen! Og foreldrene kan gjøre mye for å gjøre sine barn lykkelige og forme deres liv.