Er dette en tid da en bør sette barn til verden?

EN KVINNE ligger og svetter under store fødselsveer. En fødsel er i gang. Et lite hode etterfulgt av armer, kropp og bein kommer til syne. En dask i baken, et skrik og enda et menneske har kommet til verden.

Dette er noe som har inntruffet milliarder av ganger i menneskenes historie. En anslår at det nå finner sted over 300 000 ganger om dagen. Til tross for at en fødsel er forbundet med smerte, er det en begivenhet som har brakt mødre stor tilfredshet og glede. Da en eldre kvinne ble spurt om hva som var hennes største opplevelse, svarte hun: «Det var da jeg som ung etter å ha oppbrukt alle mine krefter kunne slappe av og betrakte min første nyfødte, deilige, lille baby.»

Menneskene har alltid hatt en positiv innstilling til barnefødsler. Familier med mange barn er blitt lovprist og æret. Ektepar uten barn er på den annen side blitt betraktet som uheldig stilt. Det har vært ansett for å være en skam for en kvinne å være ufruktbar.

Denne innstillingen er imidlertid i ferd med å endre seg. Mange opplyste ektepar i vår tid nærer betenkeligheter med hensyn til å få barn og spør seg selv: Er dette virkelig en tid da en bør sette barn til verden?

Det sies at i løpet av seks år er antallet av amerikanske ektepar som har valgt ikke å få barn, blitt tredoblet. I andre land gjør en lignende tendens seg gjeldende.

Hvorfor har folks syn forandret seg?

Mange forskjellige faktorer kommer inn i bildet. En 33 år gammel musiker sa i et intervju: «Min hustru og jeg har drøftet spørsmålet om og om igjen. Det som gjør oss så betenkte, er at vi tror de ville få en så usikker framtid.» En annen barnløs, gift mann sa: «Det er mange som i dag innser at det er en stor skam å sette barn til verden når det finnes så mange foreldreløse barn å ta seg av. Jeg tror det er bedre å være sterk nok til å avholde seg fra å sette flere barn til verden.» — Den svenske avisen Expressen for 22. juli 1973.

Noen mener at befolkningseksplosjonen er en viktig grunn til ikke å få barn. De tror ikke at det virkelig finnes ressurser og plass nok på jorden til å ta imot et ubegrenset antall nye mennesker. En amerikansk økolog, professor Walter E. Howard, som er knyttet til California universitet, sier:

«Det er avgjort ikke riktig av noen å få så mange barn som de ønsker eller har råd til, for med en slik oppfatning ignorerer de de uunngåelige konsekvenser det vil få for framtidige generasjoner. Fødselskontroll er ikke mord, slik noen hevder. Men mangel på fødselskontroll i vår tids overbefolkede verden vil helt sikkert være det.»

Hvis menneskene tok vare på jorden på rette måte — hvis de ikke sløste med dens naturlige ressurser, trengte seg sammen i store byer og forurenset miljøet — kunne jorden med letthet gi plass til enda flere milliarder innbyggere. Men slik det er nå, er menneskenes eksistens truet av deres famlende og klønete forsøk på å løse miljøproblemene. Som følge av dette har mange som er oppmerksom på problemet, endret innstilling med hensyn til det å få barn. En som gjør seg til talsmann for fødselskontroll, sier:

«Våre barnebarn må kanskje kjøpe billetter for å få se de siste rødtrær eller stille seg i kø for å få sin rasjon av oksygen. Det er menn som klager over at de blir sittende fast i en trafikkork i flere timer på vei hjem til sine fem barn, men de kan ikke se forbindelsen mellom barna og trafikkorken. I en verden som er alvorlig truet av følgene av en overbefolkning, er vi opptatt med å gjøre et liv uten barn akseptabelt og respektabelt.»

En annen faktor som har tilknytning til folks endrede innstilling til det å få barn, er problemene med å forsørge en familie i betraktning av de stigende leveomkostninger. En ung mor sier: «Selv om jeg er likså glad i vårt nyfødte barn som jeg er i de andre barna våre, har jeg inderlig vondt av min mann. For å forsørge oss arbeider han både om dagen og om kvelden i tillegg til at han arbeider overtid på lørdagene. Når han er hjemme, sover han. . . . Snakk om familielivets kvalitet — vi har ikke engang et familieliv.»

Etter hvert som det blir vanskeligere å brødfø og forsørge en barneflokk, har noen ektepar kommet til at det simpelthen ikke er verdt det nå. ’Hvorfor være tvunget til å streve dag og natt for å få endene til å møtes og bekymre seg for hvorvidt det vil lykkes?’ spør de. Av hensyn til sin egen lykke og tilfredshet har noen ektepar derfor bestemt seg for, i det minste på det nåværende tidspunkt, ikke å få barn.

En annen faktor som understreker en slik avgjørelse, er det moralske forderv som gjør seg mer og mer gjeldende. Kriminalitet, narkotikamisbruk og umoral brer seg voldsomt overalt. Mangel på respekt for myndighet sprer seg som pesten. Den onde innflytelse denne verden øver på de unge, er uhyre stor og får ofte tragiske konsekvenser.

En mor i Sverige ønsket å beskytte sin 13 år gamle datter ved å hjelpe henne til å lære bibelske prinsipper. Hun ba sin mann om også å oppmuntre datteren til å overvære Jehovas vitners kristne møter. Han nektet og sa: «Hun er gammel nok til selv å bestemme. Hun har et godt sinnelag og vil oppføre seg bra.» Det var det han trodde inntil den kvelden hun kom sent hjem, og han gikk inn til henne for å irettesette henne. Plutselig trakk hun fram en kniv og skrek: «Forsvinn eller jeg stikker en kniv i magen på deg!»

Nesten hver dag kan en høre eller lese om slike tildragelser. De forekommer til og med i såkalte «gode» hjem og i familier hvor det blir lagt vekt på å gi barna en rett oppdragelse. En hører ofte unge ektepar som ser det moralske forderv, si: «Jeg er glad for at vi ikke har noen barn å oppdra i denne onde ordning.» De har bestemt seg for å vente til det blir bedre tider, før de får barn.

Illevarslende forutsigelser

Noe som ytterligere får noen ektepar til å bestemme seg for ikke å få barn, er de illevarslende forutsigelser for den nærmeste framtid som noen har kommet med. Ithacaavisen Journal for 22. mars 1974 sier: «Eksperter på energi, landbruk, befolkning og den globale økonomi som vanligvis er tilbakeholdne i sine uttalelser, har begynt å forutsi økonomisk ruin, sosialt sammenbrudd og hungersnød for så mange som én milliard mennesker i slutten av dette året eller i begynnelsen av 1975.»

Det er allerede millioner av mennesker som sulter. Bare i den nordlige delen av Afrika har titusener sultet i hjel. Verdens kornlagre er nesten uttømt, og selv i de rike land kan det snart bli mangel på mat. Når en tar slike utsikter i betraktning, er det ikke noe å undre seg over at noen ektepar er av den oppfatning at dette ikke er en tid da en bør sette barn til verden.

I det første århundre kom Jesus Kristus med en illevarslende forutsigelse av den katastrofe som ville ramme Judea. Han viste hva som ville være tegnet på at denne katastrofen var nær forestående, da han sa: «Når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.» Jesus sa at når folk så oppfyllelsen av dette tegnet, ’måtte de som var i Judea, fly til fjells’. — Luk. 21: 20, 21; Matt. 24: 15, 16.

Det var i år 66 e. Kr. at de romerske hærer under ledelse av general Cestius Gallus omringet Jerusalem, men så tilsynelatende uten grunn trakk seg tilbake. Dette ga dem som trodde på Jesu forutsigelse, anledning til å flykte. De som gjorde det, var forstandige, for kort tid senere kom de romerske hærene tilbake og førte en forferdelig ødeleggelse over dem som var blitt igjen.

Det Jesus hadde forutsagt, var sant: «Ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden.» (Luk. 21: 23) En kan være sikker på at flukten var vanskeligere for foreldre med små barn. Hvis du hadde levd i provinsen Judea i tiden før denne ødeleggelsen og visst at den var nær, ville du da ha ment at det var en tid da en burde sette barn til verden?

I dag finnes det en stor skare mennesker som er sikker på at en ødeleggelse av enda større omfang er nær forestående. Jesu profeti vil snart få en større oppfyllelse på hele denne tingenes ordning. Dette har vært en av grunnene til at mange ektepar har bestemt seg for ikke å få barn i denne tiden. De har valgt å være barnløse og derved ha færre byrder, slik at de har kunnet følge Jesu Kristi påbud om å forkynne det gode budskap om Guds rike over hele jorden før enden på denne ordning kommer. — Matt. 24: 14.

En personlig avgjørelse

Vi bør imidlertid legge merke til at Jesus ikke sa at folk ikke skulle få barn. Han rådet ikke på noe tidspunkt noen til ikke å få barn. Han forutsa bare de vanskelige forhold det ville være før og under den ’store trengsel’, og sa at det ville bli vanskelig for mødre med små barn. De som var gift, måtte selv avgjøre om de ville ha barn i betraktning av omstendighetene. — Matt. 24: 3—22.

I hele Bibelen blir det å være foreldre omtalt som noe ærefullt. Det sies for eksempel: «Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.» (Sl. 127: 3—5) Det er et gudgitt privilegium å være foreldre. Og det å oppdra barn kan være noe som gir foreldrene stor glede. Trass i de vanskeligheter det kan bringe på det nåværende tidspunkt, og trass i de vanskeligheter som helt sikkert ligger foran oss, er det kanskje noen ektepar som ønsker å få barn nå. Bibelen sier ikke noe som forbyr dem å få del i dette privilegium og påta seg dette ansvar nå. Det vil derfor ikke være riktig av noen å kritisere andre fordi de får barn.

På den annen side er det mange gode grunner som kan få et ektepar til å bestemme seg for ikke å få barn nå. I Jesu profeti angående endens tid finnes det også fornuftige grunner som kan få dem til å bestemme seg for å forbli barnløse. Det er derfor absolutt heller ikke riktig av noen å kritisere dem som mener at dette ikke er en tid da de bør sette barn til verden.

[Bilde på side 8]

BEFOLKNINGSEKSPLOSJONEN

STIGENDE LEVEOMKOSTNINGER

MILLIONER SULTER

DET MORALSKE FORDERV

EN VERDENSOMFATTENDE ØDELEGGELSE ER NÆR