Vi betrakter verden

Tre nye medlemmer av FN

◆ Ved åpningen av FN’s 29. generalforsamling den 17. september ble tre nye nasjoner opptatt som medlemmer av De forente nasjoner. Det er Bangladesh, Grenada og Guinea-Bissau. Verdensorganisasjonen har nå 138 medlemsland.

Matkrisen øker

◆ Mange forskere og politikere som tidligere var tilbøyelige til å betrakte uttalelser om en forestående matmangel som sterkt overdrevne, begynner nå å få økende tiltro til dem. Norman E. Borlaug, som fikk Nobels fredspris i 1970 for sin utvikling av nye hvete- og ristyper, sa i begynnelsen av oktober at mellom ti og 50 millioner indere kan komme til å sulte i hjel i løpet av de nærmeste 12 måneder hvis India ikke mottar omfattende hjelp fra utlandet. Det er imidlertid ikke bare India og Bangladesh som er hardt rammet. Også i mange andre land utgjør knappheten på mat en stadig større trusel. Noen mener at cirka én milliard av verdens nærmere fire milliarder mennesker allerede er berørt av matmangelen. Ifølge de siste beregninger fra det amerikanske landbruksdepartement vil verdens samlede kornproduksjon for 1974 bli på cirka 933 millioner tonn. Dette er 37 millioner tonn mindre enn i fjor, da en også hadde en nedgang fra året før. Noe som gjør situasjonen enda mer skremmende, er at verden ikke lenger har noen særlig stor krisereserve. I 1961 hadde verden totalt en kornreserve som ville holde til 95 dagers forbruk. I dag vil reserven bare dekke 26 dagers forbruk.

Atomvåpen en stadig trusel

◆ I den årlige rapport fra det internasjonale institutt for strategiske studier i Storbritannia heter det at Sovjetunionen er i ferd med å bygge opp en rakettstyrke som har større ødeleggelseskapasitet enn den amerikanske. Ifølge en amerikansk senator som er formann i et underutvalg av Kongressens atomenergikomité, skal USA’s lagerbeholdning av atomvåpen tilsvare 615 385 bomber av den type som ble sloppet over Hiroshima i 1945. Planene i Sovjet går ut på at en der skal skaffe seg en rakettstyrke på 7000 stridshoder som hvert vil få en sprengkraft som tilsvarer minst én million tonn TNT. Til sammenligning kan nevnes at den atombomben som ble sloppet over Hiroshima i 1945, hadde en sprengkraft på 20 000 tonn TNT og krevde cirka 100 000 menneske liv.

Kriminaliteten i India

◆ «Kriminalitetsraten i India overstiger befolkningseksplosjonen,» sier kaptein F. D. Colabavala i en artikkel i Bombay-avisen Free Press Journal. I 1960-årene økte befolkningen med 27,4 prosent, mens kriminaliteten økte med 56,6 prosent. Ungdomskriminaliteten økte i løpet av det samme tidsrommet med nesten 135 prosent. «Gatene i de større byene i India er blitt like farlige å ferdes på for fredelige borgere som gatene i New York,» sies det i artikkelen.

Fart dreper

◆ Det foreligger stadig flere beviser for at det er livsfarlig å kjøre fort. I de første måneder i 1973 var det ingen fartsgrense på veiene i Finland. I de samme månedene i 1974 ble det på grunn av oljekrisen innført en fartsgrense på 80 kilometer i timen. Hva ble resultatet? Antallet av dødsoffer sank med 44 prosent. En lignende nedgang ble konstatert i Belgia (23 prosent), Frankrike (22 prosent), Vest-Tyskland (21 prosent) og Østerrike (18 prosent).

Flere og flere går konkurs

◆ I løpet av de fire første måneder i 1974 var det 2400 firmaer som gikk konkurs i Vest-Tyskland. Dette er en økning på 40 prosent i forhold til den samme perioden året før.

Moderne tilhengere av zarathustrismen

◆ De 25 000 tilhengere av Persias gamle religion zarathustrismen har gjort visse forandringer for å følge med tiden. I århundrer har de praktisert den skikken å plassere sine døde på de flate takene på isolerte tårn og latt dem ligge der til de var gått i oppløsning. Nå må de begrave de døde. Hvorfor? Det sies at muhammedanere har ’krenket’ tårnenes hemmelighet ved å fly over dem i helikoptre og tatt bilder for avisene. Medisinske studenter har dessuten stjålet deler av likene.

Mat som våpen

◆ Arabernes bruk av «oljevåpenet» sjokkerte verden. I en britisk analyse av framtidige matvareforsyninger ble det antydet at det kanskje finnes enda et våpen i verdens arsenal. Rapporten, som het «Vi mister terreng», advarer om at Storbritannia allerede nå står overfor en større framtidig fare som følge av matmangel enn som følge av høyere oljepriser. «Fra nå av vil matvarer være den store faktor i verdens anliggender,» hevdes det i rapporten. «Matvarer vil bli et politisk våpen som mange land, deriblant Storbritannia, vil mangle og derfor være forsvarsløse mot.»

De ’troløse trofaste’

◆ Under et møte som nylig ble holdt, innrømmet pave Paul VI at «kirken er i vanskeligheter». Han sa at den lider på grunn av «radikal opposisjon, nedbrytende splid» og «nesten tomme seminarer». Han klaget også over de «trofaste som ikke lenger er redde for å være troløse». Kan dette skyldes at deres tidligere ’trofasthet’ hovedsakelig skrev seg fra det at de var «redde»?

Seiglivede kvinner

◆ «Vi er i ferd med å bli en nasjon av gamle kvinner» sto det som overskrift til en artikkel i London-avisen Daily Mail. I artikkelen ble det pekt på at det «i Storbritannia i dag er fem ganger så mange mennesker som når en alder av 100 år, som det var for ti år siden». Og «praktisk talt alle er kvinner».

Nyttig å gjøre notater?

◆ Hvem lærer best, de som gjør notater, eller de som ikke gjør det? En artikkel i bladet Human Behavior forteller at to forskere ved New Mexico universitet ba en gruppe på 83 studenter om å lytte til et foredrag og deretter, etter en repetisjon på ti minutter, avlegge en prøve i forbindelse med foredraget. Noen av studentene gjorde notater og så over dem etterpå. Noen brukte notater som foredragsholderen hadde laget, og noen hadde ingen notater i det hele tatt. Hvem gjorde det best? Det gjorde de som selv hadde gjort notater og sett over dem etterpå.

«Forlovelsesekteskap» i Island

◆ I Island har «forlovelsesekteskap» i lengre tid vært alminnelig akseptert, til og med av kirken, og en mener at dette er hovedårsaken til at stadig flere islandske barn fødes utenfor ekteskap. Før 1960 var det 25 prosent, men i 1973 hadde dette tallet steget til hele 34 prosent. Her i landet ligger tallet på ni prosent.

En fordel ved inflasjonen

◆ «De stigende priser på sukker er det beste som har hendt på lange tider,» sier en ernæringsekspert som underviser ved Columbia universitet i New York. Hun hevder at «det ikke eksisterer noe biologisk behov for sukker», og anbefaler naturlig sukkerholdige matvarer i stedet. «Sukker inneholder bare kalorier,» sier en annen ekspert, «ingen proteiner, ingen vitaminer.» Ifølge et sukkerkompani har amerikanerne i de siste 50 årene spist omkring 45 kilo sukker i året pr. person.