Kan du uttrykke deg klart og tydelig?

«JEG skulle ønske at jeg kunne uttrykke meg slik som han gjør!» Har du noen gang sagt det? Hvis du har det, er du sikkert ikke alene om det, for det er mange som finner det vanskelig å uttrykke seg klart og tydelig.

Men i dag er det som aldri før behov for å kunne gjøre det. Forretningsmenn og deres ansatte må kunne overbevise kundene om fordelene ved visse produkter eller tjenester. Offentlige foredragsholdere må kunne holde tilhørernes oppmerksomhet fangen ved å ha noe å si som både er opplysende og interessant. Foreldre og barn må kunne gi uttrykk for sine tanker og følelser overfor hverandre.

Hvorfor er det så mange som har vanskelig for å uttrykke seg klart og tydelig? Hva kan en gjøre for å overvinne problemet?

Ting som hindrer en i å uttrykke seg tydelig

Undertiden er det sterke følelser som er en hindring for klar og tydelig tale. Et barn som har vært ute og lekt og gråtende kommer styrtende inn i huset fordi det har falt og slått seg stygt, vil for eksempel ikke kunne gi klart uttrykk for hva som har hendt, før det har falt til ro. En som er begeistret for noe han nettopp har fått høre, vil kanskje forsøke å fortelle det hele på én gang, med det resultat at det ikke er mulig å forstå ham. En som skal holde en tale eller et foredrag for en tilhørerskare, opplever kanskje «å få jernteppe», slik at han av ren og skjær nervøsitet ikke husker noe av det han skulle si. Hvis en skal kunne uttrykke seg klart og tydelig, er det derfor nødvendig å holde sine følelser under kontroll. Men det er ikke alt.

Våre tanker kan også hindre oss i å uttrykke oss klart og tydelig, for det vi sier, er i virkeligheten et uttrykk for det vi tenker. Hvis vi ikke har et emne klart for oss i tankene, vil vi heller ikke kunne gi klart og tydelig uttrykk for det i tale. En tydelig uttrykksmåte er et resultat av en klar og logisk tankegang. Dette kan innebære en utfordring. Hvordan det?

Jo, når vi tenker på et emne vi skal tale om, dukker det straks opp en mengde detaljer i vår bevissthet. Det som hendte, de personer som var med, tiden, stedet — alt flyter sammen. Hvis vi ikke passer på, kan det hende at vi bare «tenker høyt», slik at vår tale ikke blir annet enn løse og usammenhengende setninger, sidesprang og tilbakeblikk. Mangel på orden i tankene fører også lett til at en fyller ut med slike lyder som «eh» og «og-eh». Mange har når de har hørt et opptak av sin egen stemme, gjort den kjedelige oppdagelsen at det framherskende trekk ved deres tale var en rekke langt uttrukne eh’er. Har du gjort den erfaring?

Få orden på tankene

Hvordan kan en lære å få orden på tankene, slik at en kan uttrykke seg klart og tydelig? Husk at det ikke vil være til stor hjelp for tilhørerne hvis du bare kommer med løsrevne opplysninger etter hvert som de dukker opp i tankene dine. For å kunne uttrykke seg tydelig må en omhyggelig tenke igjennom emnet på forhånd. I Ordspråkene 15: 28 sier Bibelen: «Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare.» Professor William G. Hoffman sier i sin bok How to Make Better Speeches angående det å tale til en offentlig forsamling: «De beste talere gjør sitt egentlige tankearbeid når de ikke står og skal tale, men når de er hjemme eller på kontoret, eller når de går på gaten — alle andre steder enn ved talerstolen. De vet at gode taler skyldes meditasjon, ettertanke og planlegning.»

Denne gjennomtenking på forhånd bør ikke straks spre seg i alle retninger; den bør følge et bestemt mønster. Professor Hoffman fortsetter: «Gode foredrag sprer seg ikke ut. De graver i dybden. De forsøker å besvare spørsmålet: ’For eksempel?’ De tar ikke opp et punkt for straks etter å forlate det igjen og gå over til noe annet.»

Hvordan skaffer en seg spesifikke opplysninger? Mange dyktige talere og skribenter foreslår at en ordner sine opplysninger under seks overskrifter, slik den engelske forfatteren Rudyard Kipling beskriver i følgende vers:

Seks tjenere er godt å ha.

Jeg lærte alt av dem.

De heter Hvorfor, Når og

Hva

og Hvordan, Hvor og Hvem.

Disse seks spørreordene vil trekke fram eksakte opplysninger. Hvis du på forhånd (så vidt dette er mulig) utarbeider svarene hver for seg, vil din presentasjon bli klar og tydelig og være preget av god orden. De fleste er naturligvis ikke vant til å tenke igjennom én side av en sak av gangen, men denne evnen kan en tilegne seg. Med tiden vil en nesten helt automatisk tenke og uttrykke seg klart. Dette alene er imidlertid ingen garanti for at ens tilhørere vil kunne forstå hva en sier. Hvorfor ikke?

Tal til DIN tilhørerskare

For å kunne uttrykke seg klart og tydelig må en også vite hva slags forsamling en skal tale til. Forskjellige mennesker kan være interessert i forskjellige sider av et emne, og dette vil få innvirkning på hvordan en skal behandle det. Hvis en skal fortelle om en begivenhet, vil noen være tilfreds med rett og slett å få vite hva som skjedde. Men hvis en skal forsøke å overbevise noen om at de bør gjøre noe bestemt, må en sannsynligvis legge vekt på hvorfor de bør gjøre det. Andre ønsker kanskje å få vite noe om tid og sted og andre omstendigheter.

I denne forbindelse er det også nødvendig å vite hvor mye tilhørerne allerede vet om emnet. Vi kan belyse dette ved et eksempel: Hvis noen spør deg om hvordan han skal finne fram til et eller annet sted, vil du kanskje begynne med å spørre: «Vet De hvor hovedgaten ligger?» Hvis vedkommende vet det, kan du benytte dette som utgangspunkt. Men hvis han ikke vet det, må du først komme med noen grunnleggende forklaringer. Hvis en skal forsøke å forklare et emne for noen, er det også bra at en begynner med å spørre seg selv: Hvor mye vet mine tilhørere allerede om dette? Hvilken grunnvoll må jeg legge før de vil kunne forstå dette klart?

Understrek poenget

Er du noen gang blitt avbrutt av en som har sagt: «Vær så snill å komme til saken»? Dette berører en annen viktig side av det å uttrykke seg klart og tydelig, nemlig at en bør vite nøyaktig hva en vil si, og hvilket poeng en vil understreke. Noen har funnet at det er en hjelp når de forbereder en tale, å skrive ned hovedpunktet i en enkelt setning. Deretter deler de opp stoffet i avsnitt og innleder hvert av dem med en enkelt setning som oppsummerer hele avsnittet. Dette minner taleren om hva han særlig skal legge vekt på.

Rekkefølgen er en annen faktor som er viktig hvis tilhørerne skal få tak i poenget i foredraget. Hvilken side av saken skal først nevnes? Hva skal ikke nevnes før til slutt? I hvilken rekkefølge skal hovedpunktene plasseres? Også dette avhenger av hva slags tilhørere en taler til, og hvilken virkning en ønsker å oppnå. Hvis du skal beskrive et biluhell for en politibetjent, vil du kanskje fortelle enkelthetene i den rekkefølgen de fant sted (i kronologisk orden). Men du ville sikkert fortelle de samme detaljene i en helt annen rekkefølge hvis du skulle fortelle sønnen eller datteren din at de må holde seg borte fra farlige veikryss.

Det er også viktig å, være klar over at folk tenker mye hurtigere enn foredragsholderen er i stand til å tale. Tankene har en tendens til å flakke, og hvis denne tendensen ikke blir motvirket, vil tilhørerne ikke få tak i poenget i foredraget. Hva kan en gjøre for å unngå dette?

En kan repetere. Etter hvert som en arbeider seg gjennom stoffet, kan en repetere de hovedpunkter som er blitt behandlet, idet en viser hvilken forbindelse de har med hovedtemaet. Noen har funnet at det har en god virkning å la en kortfattet oppsummering av alle hovedpunktene inngå i avslutningen av foredraget. Repetisjon tjener både til å understreke hovedpunktene og til å holde tilhørernes oppmerksomhet fangen like til avslutningen.

Bruk av illustrasjoner hjelper en også til å understreke poenget. Når en bruker illustrasjoner, fester det seg meningsfylte bilder i tilhørernes sinn. Velvalgte illustrasjoner appellerer både til forstanden og til følelsene. De stimulerer tankegangen og gjør det lettere å forstå nye tanker. Men illustrasjoner kan gjøre like stor skade som gagn hvis de ikke velges med omhu. Pass på at de illustrasjoner du velger, er enkle, og at tilhørerne forstår hvorfor du bruker dem. Velg illustrasjoner som støtter hovedpunktene og gjør det lettere å forstå disse. Bruk ikke for mange illustrasjoner.

Så har vi avslutningen. Den er av største viktighet når poenget skal slås fast. Det siste folk hører, er ofte det første de senere husker. Avslutningen kan inneholde en oppsummering av det du har sagt, men det er kanskje ikke forstandig bare å la den bestå av det. Det er nå du må vise tilhørerne hva de skal gjøre. En bok som heter «Public Speaking — As Listeners Like It!», sier: «Avslutningen av din tale skal, liksom enden av en blyant, være spisset til; den skal slutte med et poeng. . . . Den må gi svar på tilhørernes spørsmål: ’HVA SÅ?’ . . . I talens avslutning må du anbefale dine tilhørere å gjøre noe bestemt.»

Du kan lære å uttrykke deg klart og tydelig

Noen vil finne at det er forholdsvis lett å uttrykke seg klart og tydelig. For andre synes det å være et nesten uoppnåelig mål. Men den som virkelig ønsker å lære å uttrykke seg klart og tydelig og er villig til å gjøre en iherdig innsats for å lære det, vil gjøre framskritt. Er du villig til å gjøre den nødvendige innsats? Her er en enkel metode du kan øve deg på:

Tenk på et emne som ikke er helt likegyldig. Inndel deretter et ark papir i seks kolonner og skriv som overskrift til hver kolonne et av de tidligere nevnte spørreordene: Hvem, hva, hvorfor, når, hvor og hvordan. Begynn med én side av emnet og skriv ned det du kan huske eller finne ut om det. Skriv enkelthetene ned i så mange av kolonnene som du finner praktisk. Gjør det samme med en annen side av emnet og så videre. På den måten blir enkelthetene ordnet logisk.

Det neste er å avgjøre hvordan opplysningene skal brukes. Det vil være en hjelp å ta et nytt ark papir og — om mulig i en enkelt setning — skrive ned den hovedtanken som du ønsker å slå fast for tilhørerne. Skriv deretter ganske kort hva slags tilhørere du skal tale til, og hva du ønsker å anspore tilhørerne til å gjøre. En annen rubrikk kan avsettes til eksempler eller illustrasjoner.

Når du har fått skrevet ned disse tingene på papiret, vil det hjelpe deg til å lage en disposisjon over det du ønsker å si. Når du har øvd deg på denne måten en tid, vil du finne at det er mulig for deg å gjøre en hel del av dette i tankene. Senere vil det falle deg helt naturlig å tenke og uttrykke deg klart.

Det er mulig for deg å lære å uttrykke deg klart og tydelig. Men det krever tid, tålmodighet og iherdighet. Er du villig til å gjøre den nødvendige innsats? Det vil være til glede både for deg selv og for dine tilhørere.