Hva sier Bibelen?

Hvor lenge kan et menneske leve?

«ET MENNESKE, født av en kvinne, lever en kort tid.» At disse ordene av den bibelske patriarken Job er riktige, vil ingen benekte. (Job 14: 1) Men har du spekulert på hvorfor vi mennesker blir gamle og dør? Kan denne prosessen på en eller annen måte snus? Hvor lenge kan mennesker leve under fullkomne forhold?

Forsøk med celler fra mennesker viser at de ikke reproduserer seg selv i det uendelige. Det er akkurat som om et «biologisk ur» bevirker at de dør når de har reprodusert seg selv et visst antall ganger. Men hvorfor er det slik?

Noen mener at aldringsprosessen setter inn når noe går galt med den kjemiske aktiviteten i cellenes kjerne. En annen teori går ut på at problemet ligger i cytoplasmaet, som omgir kjernen. Andre igjen er av den oppfatning at vanskelighetene starter i en bestemt del av hjernen, eller at de skyldes at menneskets immunologiske system bryter sammen.

Men dette er bare teorier. Et panel av fremragende autoriteter på aldringsprosessens område uttalte nylig: «Trass i mange års forskning er det ennå ingen som vet hvorfor menneskene eldes. Det er et av livets største mysterier.»

Bibelen forklarer ikke bare hvorfor menneskene blir gamle og dør, men gir også et sikkert håp om at menneskets levealder i høy grad vil bli forlenget i nærmeste framtid. Hvordan kan vi si det?

La oss først ta for oss grunnen til at menneskene dør. I Bibelen blir døden for første gang nevnt i Guds påbud til Adam i 1 Mosebok 2: 16, 17: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» Ifølge Guds opprinnelige hensikt skulle derfor ikke menneskene dø. Hvis de hadde vært lydige mot Gud, ville de ha fått leve for bestandig her på jorden.

Men Adam og Eva bevarte ikke sin lydighet. De «syndet» mot Gud, idet de kom til kort med hensyn til å gjenspeile Guds fullkomne normer. De ødela sitt forhold til Gud — noe som hadde en skadelig virkning på deres sinn, hjerte og kropp. Hvilken virkning hadde det på deres etterkommere?

Legg merke til det som sies i Romerne 5: 12: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» Adam og Eva kunne bare få ufullkomne barn etter at de selv var blitt syndige og ufullkomne. Noe annet var ikke å vente ifølge arvelovene. (Job 14: 4) Det er grunnen til at vi alle blir gamle og dør. Finnes det noen mulighet for at vi kan bli befridd for denne prosessen?

Menneskene kan aldri utfri seg selv av synd og død. Salme 49: 8—10 viser hva som er grunnen til det: «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham — for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid — så han skulle bli ved å leve evinnelig og ikke se graven.» Hvor stor måtte den løsesummen være som kunne «utløse» menneskene fra synd og død?

Som et fullkomment menneske førte Adam døden over en fullkommen menneskeslekt som ennå bare befant seg i hans lender. Ifølge Guds rettferdige regel om «liv for liv» måtte løsepengen være et annet fullkomment menneskeliv. (2 Mos. 21: 23) Det var en pris som ville være «for dyr» til at mennesker kunne betale den. Men Gud kunne betale den, og han gjorde det. Hvordan?

Han lot en ung jomfru unnfange og føde en sønn uten medvirkning av en menneskelig far. Barnet som ble kalt Jesus, var «Guds Sønn». (Luk. 1: 34, 35) Fordi Jesus var en syndfri og fullkommen mann, kunne han «gi sitt liv til en løsepenge for mange», «til en tilsvarende løsepenge for alle». (Matt. 20: 28; 1 Tim. 2: 5, 6, NW) Jesus kunne derfor si: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Hvor vil menneskene få anledning til å oppnå «evig liv»?

Vær oppmerksom på at løsepengen skulle kjøpe tilbake det som gikk tapt, nemlig fullkomment menneskelig liv. Menneskene lever på jorden. (Sl. 115: 16; 1 Kor. 15: 50) Da Jesus sa at «de saktmodige . . . skal arve jorden», siterte han fra Salme 37, som blant annet sier: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evinnelig.» (Matt. 5: 5; Sl. 37: 10, 11, 29) Bibelen taler også om en symbolsk «ny jord» hvor ’døden ikke skal være mer’. — Åpb. 21: 1—4; 2 Pet. 3: 13.

Tanken på å leve evig på jorden burde ikke forbause deg.a At det er mulig for mennesker under fullkomne forhold å få sitt liv forlenget i det uendelige, framgår av det lange liv visse bibelske personer oppnådde. Adam ble for eksempel 930 år, Metusalah 969 år og Noah 950 år. — 1 Mos. 5: 5, 27; 9: 29.

Har du lyst til å leve evig på en jord befridd for alle de trengsler som nå er årsak til ’sorg og skrik og pine’? Hva må du gjøre for å få leve på en slik jord?

Legg merke til Jesu ord: «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3.

Det er nødvendig å foreta et grundig studium av Bibelen, som er «inspirert av Gud», for å kunne bli ’kjent’ med Gud og Kristus, Guds personlighet, hans hensikter og den måten han har handlet med menneskene på. (2 Tim. 3: 16, NTM) Det er imidlertid mer som kreves enn det å granske Bibelen.

Bibelskribenten Jakob gir dette råd: «Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.» (Jak. 1: 22) Og han tilføyer: «Mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. . . . For liksom legemet er dødt uten ånd, så er òg troen død uten gjerninger.» (Jak. 2: 24, 26) De «gjerninger» som gjør ens tro levende i Guds øyne, er ikke religiøse seremonier eller «veldedighetsgjerninger». Det er gjerninger som er av samme slag som de gjerninger Jesus og hans disipler gjorde. — Matt. 28: 19, 20; Joh. 14: 12; Ap. gj. 1: 8.

Gud skapte mennesket for at det skulle leve evig på jorden. Det var på grunn av det første menneskepars synd at døden gjorde sitt inntog i den menneskelige familie. Da Jesus ga avkall på sitt fullkomne menneskeliv ved å frambære det som et offer, betalte han den pris som var nødvendig for å befri menneskene fra synd og død. Kommer du til å få nyte godt av denne Guds kjærlige foranstaltning? Du kan få det hvis du er villig til å foreta et grundig studium av Guds Ord og ved dine gjerninger bevise at du virkelig tror på det.

[Fotnote]