Det grunnlag som menneskehetens problemer kan løses på

MENNESKENES syndige tilstand, som har resultert i så mange problemer, skyldes at Adam syndet mot Gud og derved ikke lenger sto i et rett forhold til ham. Det grunnlag menneskenes alvorlige problemer kan løses på, må derfor være en foranstaltning som kan føre til at de kommer i et slikt fullkomment forhold til Gud som det Adam sto i før han syndet. Vi må fullt ut bli forent med Skaperen. Fordi Jehova Gud virkelig bryr seg om oss, har han allerede lagt grunnlaget for dette.

For å forstå hva han har gjort, hvorfor han gjorde det, og hvorfor hans ordning vil befri menneskene for svakheter og ufullkommenheter, må vi se saken fra hans synspunkt. Bibelen viser at Gud er rettferdig og «hellig», ren i ordets fulle betydning. (2 Mos. 39: 30; Sl. 89: 15; Es. 6: 3; Joh. 17: 11) De som er syndige, ufullkomne og urene, kan derfor ikke på grunn av sin egen fortjenstfullhet komme i et godkjent forhold til ham. (Kol. 1: 21) Dette kan bare skje hvis det blir dekket over eller gjort soning for deres synder. En ordning som gikk ut på å gjøre soning for synder, måtte være i full harmoni med Guds rettferdighet og hellighet. Guds fornuftutstyrte skapninger skulle være i stand til å erkjenne at Guds ordning var rettferdig. For å forstå hva som ble berørt, må vi gå helt tilbake til de første mennesker.

Bibelen viser at da det første menneske, Adam, overtrådte Guds lov, solgte han seg selv og sine ufødte etterkommere til trelldom under synd og død. (Rom. 5: 12—19; 7: 14—25) Alle Adams etterkommere trengte derfor å bli utfridd. Rettferdigheten krevde at det ble betalt en pris.

Dette kan belyses med følgende eksempel. En far ødsler kanskje bort sine midler og setter seg i en kolossalt stor gjeld. Kan noen forlange at hans kreditorer skal ignorere denne gjelden for å spare hans barn for å lide på grunn av den? Ville det være riktig å la familien synke dypere og dypere ned i gjeld etter farens død uten å bekymre seg om et fortsatt lettsindig forbruk av penger? Ville ikke det ha en dårlig virkning selv på mennesker som ikke direkte var berørt, og tilskynde dem til å sløse med sine egne eller med andres midler?

Hvordan skulle det hele kunne rettes opp hvis barna var tilbøyelige til å følge sin fars handlemåte og sløse med midler og ressurser? Hvordan kunne gjelden bli betalt og barna bli hjulpet til å overvinne sine svakheter?

Noen utenfor familien måtte tre inn og ta seg av gjelden. Når det gjaldt barn som viste at de virkelig ønsket å unngå å følge sin fars handlemåte, kunne denne utenforstående påta seg ansvaret for den gjeld de pådro seg inntil han var i stand til å hjelpe dem til å overvinne sine svakheter.

Det er det samme Jehova Gud har til hensikt å gjøre for å utfri menneskene av trelldommen under synd og død. Det første skritt han tok, var å tilveiebringe løsepengen. Hva besto den i? Adam hadde forspilt noe av stor verdi, nemlig sitt fullkomne menneskeliv, ved å gjøre opprør mot Gud. Han var derfor årsak til at hans etterkommere gikk glipp av et fullkomment menneskelig liv. Løsepengen for hans etterkommere måtte derfor være av samme verdi som det som var blitt forspilt. Dette ville være i harmoni med prinsippet for rettferdighet som vi finner i Moseloven: «Liv for liv.» — 5 Mos. 19: 21.

Ingen av Adams etterkommere kunne skaffe til veie denne høye løsesummen, ettersom ingen hadde et fullkomment menneskelig liv. Bibelen sier: «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham — for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid.» — Sl. 49: 8, 9.

Jehova Gud tilveiebrakte imidlertid denne høye løsesummen i og med at han ga sin egen Sønn. Han overførte denne Sønnens liv fra himmelen til jomfru Marias morsliv. På den måten ble det barnet som Maria fødte, Jesus, en fullkommen menneskelig sønn av Gud. (Luk. 1: 35; Fil. 2: 5—7) Mennesket Jesus Kristus kunne derfor frambære sitt fullkomne menneskeliv som et offer. — Matt. 20: 28.

Da Jesus Kristus gjorde dette, tilveiebrakte han den nøyaktige løsesummen som kunne brukes til å gjenløse eller kjøpe menneskeslekten. Men for at de enkelte skal få sin «gjeld» strøket eller sine synder tilgitt på grunnlag av verdien av Jesu soningsoffer, må de benytte seg av denne foranstaltning på Guds betingelser. Ettersom Jehova Gud har tilveiebrakt det juridiske grunnlag for tilgivelse av synder og framsatt de krav som må oppfylles for at en skal få sine synder tilgitt, holder han seg til sin egen rettferdighet når han handler med ufullkomne mennesker som oppriktig ønsker å tjene ham. Han oppmuntrer på ingen måte til lovløshet. — Matt. 6: 12; Rom. 3: 25, 26; 1 Joh. 1: 9.

Det har allerede gått over 1900 år siden menneskeslekten ble kjøpt med Jesu Kristi dyrebare blod, og siden han ble oppreist til udødelig liv i himmelen. (Ap. gj. 13: 34—37) Likevel dør menneskene fortsatt. Hvorfor? Fordi Guds tid ennå ikke er inne til å anvende verdien av Kristi soningsoffer i den hensikt å befri menneskene for ufullkommenhet. Dette er fortsatt noe som hører framtiden til. (Åpb. 22: 1, 2) Betyr dette at Gud ikke har gjort noe ytterligere for å befri menneskeslekten for dens svakheter og ufullkommenheter?