Vi betrakter verden

Matvaresituasjonen forverret

◆ Matvareproduksjonen i utviklingslandene var mye lavere i 1974 enn i 1970 regnet pr. innbygger. I 1970 var tallet på alvorlig feilernærte mennesker anslått til 460 millioner. De fattigste forbrukerne har fått lide mest under den voldsomme prisstigningen på matvarer og kunstgjødsel. U-landene kan ikke klare å opprettholde den nødvendige import.

Hvorfor de sulter

◆ Kan amerikanske bønder brødfø verdens sultende befolkning? En som skrev et brev til bladet Science, hevder at det er to ting som må til for at det skal kunne skje: «For det første må amerikanerne forandre sine spisevaner, slik at vi kan eksportere korn; for det annet vil alle de menneskene fra Topeka til Dacca som ønsker å kjøpe og omsette dette kornet, måtte slå sine forretninger sammen til en eneste stor kornforretning — uten å ha noe håp om å oppnå fortjeneste.» Vil dette skje? Innsenderen mener nei. Hvorfor ikke? «Det er lett å følge en selvisk, kortsynt handlemåte; virkelig omtanke for menneskeheten i det store og hele og langsiktige mål er ikke så nærliggende.»

Tyskerne forlater kirkene

◆ Hva gjør mange vesttyskere for å spare penger i vanskelige tider? De melder seg ut av kirken! Alle landets kirkemedlemmer er forpliktet til å betale kirkeskatt. En vesttysk korrespondent for tidsskriftet The Economist sier: «For mange er den beste måten å spare penger på ikke å skjære ned på maten eller å ta en mer beskjeden ferie, men å ta skritt for å slippe å betale skatt til kirken.» I fjor var det 210 000 protestanter og anslagsvis 65 000 katolikker som meldte seg ut av sine respektive kirker. De i økonomisk henseende hardt pressede vesttyskerne har ikke unngått å legge merke til kirkesamfunnenes velstand. Det ovennevnte tidsskriftet sier: «Kirkesamfunnene har ridd på en bølge av økonomisk velstand, og bevisene for deres velstand kan ses overalt — moderne kirkebygninger . . . og velbeslåtte prester.»

Kjensgjerninger kontra fri fantasi

◆ Arkeologenes oppdagelser blir noen ganger brukt i et forsøk på å motbevise det Bibelen sier. Hvor tåpelig det er å bruke den slags materiale til å prøve å bringe Bibelen i vanry, blir understreket i et nummer av bladet Science Digest: «Hvis vi skulle tro de innskrifter som er blitt funnet på hundrevis av kongegraver i Kongenes dal, ville hver eneste farao i Egypts historie ha vært en god hersker som bare tenkte på sitt folks beste, som var ydmyk overfor sine guder og ubarmhjertig forfulgte sine fiender.» Bladet tilføyer at arkeologene «fremdeles må bestrebe seg på å skille kjensgjerninger fra fri fantasi».

Et tidens tegn

◆ «Supermarkedene [i USA] må for første gang i manns minne ansette uniformerte vakter,» sier The International Teamster.

Jesus oppsto fra de døde

◆ Mange historikere benekter at Jesus Kristus oppsto fra de døde. Men hvilke beviser kan de legge fram for sin påstand? Det eneste de sier, er at evangeliene tar feil. Paul L. Maler, som er professor i oldtidshistorie ved Western Michigan universitet, stilte nylig kritikerne et tankevekkende spørsmål i denne forbindelse: «Finnes det en eneste gammel kilde, velvillig eller fiendtlig, som hevder at Jesu grav ikke var tom, . . . at det fremdeles befant seg et lik der? En slik påstand ville ha utgjort et voldsomt angrep på . . . oldkirkens kunngjøringer om oppstandelsen. Men ingen autoritet som befant seg nær denne begivenhet i tid eller rom, kommer med en slik påstand — såvidt jeg vet — og det gjelder minst de fire første århundrer etter Kristus . . . De fiendtlig innstilte kildene er enige om at graven var tom!»

Fire milliarder mennesker

◆ Den 1. april passerte verdens befolkning fire milliarder, ifølge beregninger som er foretatt av dr. L. C. Nehrt ved Wichita statsuniversitet. Han baserer dette tallet på opplysninger fra FN, som fastsatte jordens befolkning i midten av 1973 til 3,86 milliarder og opererte med en vekstrate på 2,05 prosent pr. år.

«Erstatning» for vann

◆ Bladet Machine Design sier at det årlige ølforbruk i Europa i middelalderen lå på cirka 400 liter pr. person. Dette skyldtes etter sigende at det var knapt med rent vann og andre drikker. I dag har tyskerne et gjennomsnittlig årsforbruk på 133 liter pr. person, mens amerikanernes forbruk er på cirka 72 liter.

Økende alkoholmisbruk

◆ Edruelighetstilstanden i Oslo ble forverret i det året som gikk. Kontoret for edruskapsvern fikk meldinger om 5909 alkoholmisbrukere — 5315 menn og 594 kvinner — og av disse var det 1036 som ble meldt for første gang. Hovedtyngden av mennene var i aldersgruppen 31—60 år, mens de fleste kvinnene var i aldersgruppen 41—50 år.

Snus er også skadelig

◆ Snusforbruket i Sverige har tatt et voldsomt oppsving, og det blir anslått at en halv million svensker bruker åtte tonn snus pr. dag. Det er særlig blant de unge forbruket øker, og snusing er blitt et problem på mange skoler. Fra tannlegehold blir det påpekt at snusing på kort tid forårsaker slimhinneforandringer, og etter noen års snusing kan tannrøttene bli liggende helt blottlagt. Snusing er i likhet med røyking meget skadelig, og snus er også vanedannende, fordi en får i seg nikotin akkurat som når en røyker.

Populært med frossenmat

◆ Svenskene har det største forbruket av frossenmat i hele Europa, cirka 20 kilo pr. person pr. år, melder bladet Vision. Dette forbruket er nesten 50 prosent større enn hos danskene og vesttyskerne, som kommer på annenplass, og dobbelt så stort som i Norge. Etterspørselen etter frossenmat øker raskt i Italia, men italienerne ligger foreløpig langt bak svenskene, med et årsforbruk på bare 1,8 kilo pr. person. Amerikanerne derimot spiser dobbelt så mye frossenmat som svenskene.