Den imponerende høresansen
HVIS du har god hørsel, har du noe virkelig verdifullt. Tenk bare på at du kan høre fuglenes sang, rislingen fra en bekk eller stemmen til en av dine kjære! Gjennom øret kan du oppfange livreddende budskaper — kanskje fra et bilhorn eller en brannalarm.
Men har du noen gang tenkt over hvilken fantastisk sans du har i og med at du kan høre? Og hva med andre skapningers hørsel? Selv en kort undersøkelse av dette emnet kan være utbytterik.
Hvordan er en i stand til å høre?
Hvis du ser på illustrasjonen på neste side, vil du se at øret er noe langt mer enn bare et traktlignende organ som sitter på siden av hodet. Den del vi kan se, er bare øremuslingen. Det er den som oppfanger lydbølgene og sender dem videre inn i den ytre øregang. I øregangen finnes det fine hår og kjertler som utskiller ørevoks. Hvilken oppgave har de? De skal hindre støv, insekter og annet i å komme lenger inn i øret og gjøre skade.
Når lydbølgene når enden av øregangen, treffer de trommehinnen, en tynn, stram hinne. Trommehinnen settes i svingninger, og disse svingningene forsterkes og forplanter seg gjennom de tre små ørebein i mellomøret. Disse beinene kalles hammeren, ambolten og stigbøylen, på grunn av den form de har. Stigbøylen banker lett på membranen i det ovale vindu, og svingningene forplanter seg til det væskefylte indre øre. Lydbølgene blir også ledet inn i det indre øre gjennom det runde vindu, som ligger under det ovale vindu. Noen lydbølger blir dessuten forplantet gjennom hodeskallen og inn i det indre øre.
Over forgården i det indre øre ligger buegangene. Væskestrømningene inne i disse buegangene hjelper oss til å holde balansen. Selve hørselen er imidlertid forbundet med sneglehuset. Lydbølger som forplanter seg gjennom væsken, setter sneglehusets basilarmembran i bevegelse. Bevegelsene påvirker hårcellene eller sansecellene i det cortiske organ. Svingningene stimulerer så de nervetrådene som sansecellene er omspunnet med. Disse nervene sender signaler gjennom hørenerven til hjernens hørselssenter. Alt dette er velkjent, men akkurat hvordan et menneske kan forstå slike signaler, er noe som fortsatt forundrer vitenskapsmennene.
Litt om hva du hører
Du kan ikke høre alle lyder omkring deg, og det er bra. Som spebarn hadde du en høresans som spente over hele registret fra 15 til 30 000 svingninger i sekundet. Men hadde du kunnet høre langt under 15 svingninger i sekundet, ville du ha kunnet høre dine egne hjerteslag og til og med vibrasjonene fra knoklene og musklene!
Selv om høresansen har visse begrensninger, er den i sannhet imponerende. Det er vanligvis slik at den sterkeste lyd en kan tåle, er to billioner ganger sterkere enn den svakeste lyd som kan oppfattes! Ja, det menneskelige øre er akkurat så følsomt som det trenger å være.
Etter hvert som årene går, erfarer ufullkomne mennesker naturligvis at hørselen svekkes. Grunnen til dette er blant annet at vevene i det indre øre mister sin elastisitet. Høresansens øverste grense, som hos et spebarn ligger på 30 000 svingninger i sekundet, er hos en 80-åring gått ned til 4000 svingninger. Men selv dette er nok til at en kan føre en vanlig samtale.
Et virkelig mesterverk
Ørene har en innebygd beskyttelse mot svært sterke lyder. En plutselig eksplosjon i nærheten kan naturligvis resultere i sterke vibrasjoner som kan forårsake uhelbredelig skade i det kompliserte høreorgan. Men hvis en meget sterk lyd utvikler seg gradvis, kan hurtigvirkende muskler ’skru ned styrken’. Trommehinnen blir strammet for at vibrasjonene skal bli redusert, og musklene i mellomøret spenner ørebeinskjeden. Stigbøylen overfører derfor ikke så store vibrasjoner gjennom det ovale vindu og inn i det indre øre.
Øretrompeten, som forbinder mellomøret med nese-svelgrommet, yter også en viss beskyttelse. Øretrompeten regulerer lufttilgangen til trommehulen, slik at lufttrykket blir likt på begge sider av trommehinnen. Dette beskytter trommehinnen, slik at den ikke brister ved store lufttrykkforandringer.
Tenk også på de lydene du hører. På en imponerende måte kan du skjelne mellom tordenbulder og skramlingen av vognhjul, mellom et menneskes fottrinn og en hests hovslag, selv om du ikke kan se opphavet til disse lydene. Begge ørene kan dessuten vanligvis ’stilles inn’ på lydene. Kanskje du mister en mynt og ikke ser hvor den triller hen. Men du kan høre at den faller ned på gulvet og muligens hopper et par ganger. Du lytter til den idet den triller bortover og støter mot en stol. Til slutt hører du mynten falle over ende med en klirrende lyd før den blir liggende stille. Det at du har to ører, hjelper deg til å lokalisere den.
Ikke uten god grunn er det blitt sagt om menneskets øre: «Hvis en ingeniør skulle lage en etterligning med de samme funksjoner, måtte han bygge et apparat som ikke var større enn omkring 15 kubikkcentimeter, og som omfatter en impedanstilpasser, en mekanisk analysator, et relé, en forsterker, en flerkanals-transduktor som kan omdanne mekanisk energi til elektrisk energi, et system som kan opprettholde en fint avstemt hydraulisk likevekt, og et indre, toveis kommunikasjonssystem. Selv om det skulle lykkes ham å utføre et slikt mirakel av miniatyrisering, ville han ikke kunne håpe at resultatet skulle kunne måle seg med øret.» — Sound and Hearing av S. S. Stevens, Fred Warshofsky og utgiverne av bladet Life, side 38.
Ja, menneskets øre er i sannhet et mesterverk. Det gjenspeiler den uforlignelige Skapers, Jehova Guds, visdom. — Ordspr. 20: 12.
Hørsel i dyreverdenen
En kan med rette bli imponert over menneskenes hørsel. Men hva med andre skapningers hørsel? Mennesker kan se den ytre delen av ørene hos hunder, katter, hester og aper, og de vet at slike dyr reagerer på lyder. Og selv om fuglene ikke har noen ytre ører, er de fleste mennesker klar over at også disse skapningene kan høre. En fugls høresans er i virkeligheten like god som et menneskes. Hva med slanger? Kan de høre?
Noen naturforskere hevder at slanger ikke kan høre. Nyere oppdagelser viser imidlertid at disse dyrene har en høremekanisme som virker ganske bra. Forskerne Peter H. Hartline og Howard W. Campbell oppdaget for eksempel at ikke bare lydbølger som forplanter seg i jorden, men også lydbølger som forplanter seg i luften, frambrakte elektriske reaksjoner hos arter innen tre slangefamilier. Angående en kvelerslange skrev de: «Hvis en reaksjon i hjernen blir godtatt som et tegn på hørsel, kan disse slangene høre lydbølger som forplanter seg i luften.» — Science, 14. mars 1969, 163. årgang, nr. 3872, side 1222.
Bibelen viser at en kobraslange kan «høre besvergerens røst». (Sl. 58: 5, 6, NW) Angående dette sier New York Times for 10. januar 1954: «Dr. David I. Macht er forskningsfarmakolog ved Mount Sinai Hospital i Baltimore og en av verdens ledende autoriteter når det gjelder kobraslangegift. . . . Dr. Macht forteller at i forbindelse med sitt arbeid med kobraslanger og kobraslangegift ble han kjent med en rekke velutdannede, hinduiske leger fra forskjellige steder i India. Alle var enige om at kobraslanger reagerer på visse toner fra fløyter eller piper. Noen former for musikk opphisser dyrene mer enn andre former, forteller legene. Indiske barn som leker i mørket på landet, blir til og med advart om at de ikke må synge, for at ikke kobraslangene skal bli tiltrukket av lyden, sa han. Dr. Macht kom inn på at Shakespeare, som gjentatte ganger omtalte slanger som døve, . . . bare gjentok en vanlig misforståelse. På den annen side, sa dr. Macht, hadde salmisten rett når han indirekte antyder i Salme 58, vers 6, at slanger kan høre: . . . I motsetning til det noen naturforskere hevder, sa dr. Macht, blir slanger ’fortryllet’ av lyder, ikke av slangetemmernes bevegelser. Revider lærebøkene, anbefaler legene.»
Hva med insektene?
Noen forskere har trukket den slutning at ikke alle insekter kan høre. Ikke desto mindre er det mange av disse små skapningene som har en bemerkelsesverdig hørsel. Noen kan høre lavere toner enn det menneskene kan. Andre kan høre toner som ligger to oktaver høyere enn det menneskene kan oppfatte.
Insektenes høreorganer varierer og er ofte plassert på de mest usedvanlige steder. Trommehinnene hos korthornsgresshoppen er plassert på sidene av buken. Hannen tiltrekker seg hunnens oppmerksomhet ved å stryke de tagger som sitter på innsiden av bakbeina, mot kanten av forvingene. Lyden er som «musikk i ørene» til den hunnen som hører den og bestemmer seg for å bli dens make.
Løvgresshoppen og sirissen har også «ører». Hvor sitter de? Rett under det en kan kalle «kneet» på forbeina. Disse ørene er naturligvis bare små åpninger. Men alt hunn-løvgresshoppen behøver å gjøre for å oppfange hannens paringssignal, er å bevege forbeina i retning av lyden.
En imponerende «lyd-radar»
Noen skapninger anvender høresansen på en helt ekstraordinær måte. De er utstyrt med evnen til å lokalisere gjenstander ved hjelp av lydbølger som kastes tilbake. Disse dyrene utstøter ultrasoniske lyder, som straks kastes tilbake fra de gjenstander som lyden treffer, og av ekkoet danner de seg et «bilde» av omgivelsene. Delfinene gjør for eksempel bruk av denne metoden for å unngå hindringer under vann.
Et velkjent flygende pattedyr som gjør bruk av denne metoden, er flaggermusen. Hvis en slipper løs en flaggermus i et fullstendig mørkt rom, kan den fly omkring uten å komme bort i vegger eller andre ting. Grunnen til dette er at dyret sender ut lydpulser med høy frekvens. Disse lydpulsene kastes tilbake fra de gjenstander de treffer, og flaggermusen oppfanger ekkoet. Den kan undertiden sende ut over 200 lydpulser i sekundet! På grunnlag av det som ekkoet forteller flaggermusen, legger den en trygg kurs.
Flaggermusen gjør også bruk av dette imponerende system når den skal fange insekter, som den lever av. Men akkurat hvordan den er i stand til å skjelne mellom ekkoet fra hindringer og ekkoet fra et insekt, er fortsatt en gåte for menneskene. Noen flaggermus fanger til og med sitt bytte rett på hindringen, for eksempel et blad.
En annen bemerkelsesverdig faktor er at flaggermusen ikke hører de skrik den selv utstøter. Hver gang den skriker, trekker øremusklene seg sammen og ’skrur av lyden’, slik at den bare hører ekkoet. Hver flaggermus må dessuten ha og følge sin egen spesielle bølgelengde, for det hersker ingen forvirring når hundrevis av disse dyrene er samlet i flokk.
Skaperen har virkelig utstyrt flaggermusen med en imponerende hørsel! Det er blitt sagt: «Vitenskapsmenn anslår at flaggermusens sonarsystem regnet etter størrelsen er en milliard ganger mer følsomt og effektivt enn et hvilket som helst radar- og sonarsystem som menneskene har oppfunnet.» — James Poling i Marvels & Mysteries of Our Animal World.
Beskytt hørselen
Enten du betrakter dyrene eller deg selv, er du uten tvil enig i at høresansen virkelig er imponerende. Du vil sikkert derfor også være interessert i å passe på og beskytte dine høreorganer.
I denne moderne verden blir ørene utsatt for mange uønskede lyder. Støyforurensningen er blitt et stort problem mange steder. Hvis du for eksempel må arbeide på et sted med stor støy fra maskiner, vil det være tilrådelig å bruke hørselsvern. Da vil du unngå å pådra deg hørselsskader.
Hvis du bruker tobakk, kan du beskytte hørselen ved å slutte å røyke. Nikotinen i tobakken får de små blodårene i det indre øre til å trekke seg sammen. Dette reduserer blodstrømmen og dermed også den næring som det indre øre trenger for å kunne utføre sin betydningsfulle oppgave.
Stikk aldri noe inn i ørene dine, for eksempel hårnåler eller fyrstikker. Hvis du lager rifter i huden på denne måten, kan det oppstå infeksjon.
Får du ørene dine undersøkt fra tid til annen? En regelmessig undersøkelse av ørene ville ikke være av veien. Det lønner seg absolutt å beskytte hørselen.
[Illustrasjon på side 18]
(Se den trykte publikasjonen)
MENNESKETS ØRE
ØREMUSLINGEN
STIGBØYLEN
HAMMEREN
AMBOLTEN
BUEGANGENE
FORGÅRDEN
HØRENERVEN
SNEGLEHUSET
ØRETROMPETEN
YTRE ØREGANG
TROMMEHINNEN
DET OVALE VINDU
DET RUNDE VINDU