Lær deg selv å kjenne

VILLE du forsøke å løfte en svær steinblokk på ti tonn med bare hendene? Eller ville du prøve å lære et helt oppslagsverk på 30 bind utenat? Det ville naturligvis være svært upraktisk å forsøke seg på noe slikt. Vi innrømmer alle gjerne at vi har våre begrensninger i fysisk og mental henseende — i hvert fall i forbindelse med slike kjempemessige oppgaver.

Det er imidlertid ikke alltid like lett å kjenne sin begrensning i forbindelse med ting i det daglige liv. Et av de største problemer mange mennesker har, er i virkeligheten å lære å kjenne sin egen begrensning. Uten at en gjør det, kan en imidlertid ikke oppnå sann lykke og tilfredshet.

Vi trenger for eksempel å bli klar over at vårt eget behov for hvile og søvn kan variere sterkt fra andres behov hva dette angår. Noen voksne klarer seg godt med seks timers søvn i døgnet, mens andre må ha ni timers søvn eller enda mer. Men uansett hvilket behov vi har, vil det være forstandig å sørge for å få nok hvile og søvn. Hvis vi ikke gjør det, kan resultatet bli at vi mister virkelysten, eller at vi blir nervøse og finner det vanskelig å utføre selv de enkleste oppgaver.

Det er heller ikke alle som kan spise alt det andre spiser, hvis de skal føle seg godt til pass. Hvor mye mat folk trenger, varierer også. Hva dette angår, såvel som i andre forbindelser, vil vi derfor handle forstandig hvis vi finner ut av hvilke behov vi selv har, og tar vare på oss selv, i stedet for bare å gjøre noe fordi andre gjør det. Bare på den måten kan vi oppnå virkelig glede i livet.

Hva personlige evner og anlegg angår, er det mye en kan gjøre for å utvikle slike evner og anlegg, og vi kan alle lære av andre. Men det er likevel en kjensgjerning at ikke alle blir dyktige på ethvert område. Hvordan berører dette deg? Du kjenner kanskje en som er en meget dyktig musiker, mens du ikke er det. Det er en stor fornøyelse å høre ham spille, ikke sant? Men er det noen grunn til at du skulle bli motløs fordi du ikke kan spille like godt som han? Husk at i den første kristne menighet kunne ikke alle gjøre det samme, selv om de alle var under innflytelse av Guds hellige ånd. — 1 Kor. 12: 27—31.

Det at ikke alle utmerker seg når det gjelder de samme tingene, gir oss i virkeligheten grunn til å sette pris på våre medmennesker, å sette dem høyt. Vi kan glede oss over og vise vår verdsettelse av det en kyndig snekker eller murer, en dyktig sydame, en flink kokk eller en fremragende musiker kan få til, selv om vi ikke kan gjøre etter det vedkommende gjør. Hvor rikt og gledebringende blir ikke livet når vi på rette måte setter pris på de gode egenskaper og de evner andre mennesker har!

Hvis vi på den annen side hele tiden forsøker å yte mer enn det vi egentlig makter, kan vi ødelegge helsen og derved bli enda mer hemmet. Dette kan illustreres ved det som noen ganger hender meget ærgjerrige personer. En mann som er fast bestemt på å bli rik, arbeider og sliter kanskje i årevis, for så å oppdage at han har ødelagt helsen. Han har kanskje nå råd til å kjøpe store mengder god mat, men, som Bibelen sier: «Gud . . . setter ham [ikke] i stand til å nyte godt av det, . . . det [er] tomhet og en ond lidelse.» (Pred. 6: 1, 2) Hvilken glede og lykke kan en person føle når han har arbeidet slik for materielle ting at han er blitt syk?

En slik person har oversett noe meget vesentlig, og det er at livet også bør ha en åndelig side. For at vi skal kunne oppnå sann lykke og tilfredshet, må vi stå i et rett forhold til Gud. Det er blitt sagt: «Den kjensgjerning at mennesket — overalt og til alle tider — helt fra begynnelsen til den dag i dag har følt et sterkt behov for å påkalle noe det betraktet som høyere og mektigere enn det selv, viser at det å tilbe et høyere vesen er noe som er nedlagt i mennesket og bør bli vitenskapelig anerkjent. . . . vi bør bli fylt av ærefrykt, forundring og ærbødighet når vi ser i hvor stor utstrekning mennesket har søkt etter og trodd på et høyere vesen.» (Man Does Not Stand Alone av A. Cressy Morrison) Hvis vi virkelig skal lære oss selv å kjenne, må vi derfor også ta til oss kunnskap om Gud og anvende denne kunnskapen i vårt liv. Jesus Kristus sa, som sant er: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» — Matt. 5: 3, NW.

Den som virkelig har lært seg selv å kjenne, er klar over at akkurat som han trenger mat og hvile, har han også et åndelig behov. Han lar derfor ikke materielle ting få skyve åndelige interesser til side. Han er klar over sannheten i Jesu Kristi ord: «Ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» (Luk. 12: 15) Den som er åndeligsinnet, kan også bekrefte sannheten og visdommen i følgende uttalelse av apostelen Paulus: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning; for vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» — 1 Tim. 6: 6—8.

Kan du finne tilfredshet ved å følge en slik kurs? Det er sant at de enkeltes behov varierer, og Jehova Gud er klar over dette. Han er klar over at ikke alle som tilber ham, er like. Han venter ikke at alle skal være like, eller at alle skal utføre like mye tjeneste for ham. Apostelen Paulus ’arbeidet mer enn alle de andre apostlene’. (1 Kor. 15: 9, 10) Han hadde tydeligvis gode evner, var forholdsvis frisk og var dessuten fri for familieforpliktelser. Andre kunne ikke gjøre like mye som han, kanskje på grunn av forskjellige forpliktelser, dårlig helse og lignende. Hva venter så Gud av de enkelte? Han venter at de virkelig elsker ham og trofast og helhjertet gjør hans vilje. — Ef. 6: 5, 6; Luk. 10: 26—28.

Vi kan således tjene Gud på en antagelig måte trass i våre begrensninger. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke til sine tider må gjøre oss ekstra anstrengelser for å oppnå og bevare et godt forhold til Jehova Gud. En 60 år gammel mann som ønsket å bli døpt som et symbol på sin innvielse til Gud, ble således døpt mens han satt i en rullestol. Et annet vitne for Jehova ble stilt overfor en rekke prøvelser på grunn av mange års sykdom før han døde av kreft i 1974. Mens han var delvis arbeidsufør, var han ikke desto mindre med på å bygge en stor Rikets sal, et hus for tilbedelse. Da han senere på grunn av sin tilstand måtte være hjemme, deltok han i menighetens teokratiske tjenesteskole ved å holde bibelske taler som ble tatt opp på bånd, og som så ble spilt på møtene. Denne syke, kristne mannen fant det også mulig å forkynne det gode budskap om Guds rike for andre, og han la en slik ånd for dagen at de som besøkte ham, ofte bemerket at han hadde virket mer oppbyggende på dem enn de kunne håpe på at de hadde virket på ham.

Det å lære seg selv å kjenne innbefatter derfor flere viktige ting. Det innbefatter at vi kjenner våre begrensninger, og også at vi tar vare på oss selv. Det er imidlertid spesielt viktig at vi er klar over vårt åndelige behov og gjør oss ekstra anstrengelser for å bevare et godt forhold til Skaperen. Det å følge en slik handlemåte vil bringe den største tilfredshet og lykke.