Hva har skjedd med nestekjærligheten?

HVOR glederikt kan ikke livet være når vi har vennlige og hjelpsomme mennesker omkring oss! Det gjør livet så mye lettere og får problemene til å virke mindre. Når en har gode naboer, er det virkelig som det sies i det bibelske ordspråket: «En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.» — Ordspr. 27: 10.

Men hvor mange slike naboer har du? Dessverre ser det ut til at den slags naboskap i dag blir sjeldnere og sjeldnere. Mange steder har en lagt merke til at det har skjedd en forandring; folk viser stadig mindre interesse for andre. Det er ikke uvanlig å lese avisoverskrifter som disse:

«Tilskuere ignorerer overfalt kvinne», «Mann stukket i hjel mens 30 mennesker så på», «Far forteller hvordan datteren døde mens bilføreren kjørte videre», «Skrik ble ignorert, og kvinne døde i sølen». Beretningene under slike overskrifter forteller ofte om personer som forklarer at de unnlot å hjelpe fordi de «ikke ønsket å bli innblandet i noe».

Og likevel er det ikke først og fremst når det inntreffer slike dramatiske eller sensasjonelle begivenheter at en merker mangelen på nestekjærlighet mest. Det er i det daglige liv den gjør seg mest gjeldende. Et smil og en vennlig hilsen, høflighet, hensynsfullhet og godhet er en stor sjeldenhet i dag. Mange sier at de i stedet møter kulde, likegyldighet og uhøflighet. Hva er grunnen til dette?

Noen legger en stor del av skylden på det moderne industrisamfunn. Det legger vekt på et høyt tempo og masseproduksjon og får ofte folk til å føle seg som et lite hjul i et stort maskineri og ikke som enkeltpersoner med individuelle behov, ønsker og personlighet. Store byer er et annet trekk ved det moderne samfunn. De som bor i slike byer, føler seg ofte ensomme til tross for at de er omgitt av millioner av mennesker. Det er få mennesker som tar seg tid til å vise interesse for andre. I byene var det dessuten før i tiden ofte slik at folk i de enkelte bydeler kjente hverandre. I dag er det så mange som flytter, at det gamle naboskap har forsvunnet. Professor Theron Alexander, som er knyttet til Temple universitet og studerer sosiologi, sier at ’noe av rotsystemet i vår sosiale struktur ser ut til å være ødelagt. Byboeren blir mer og mer klar over at han i virkeligheten ikke har noe bestemt nabofellesskap. Kanskje for første gang i verdens historie er det millioner av mennesker som mangler en virkelig plass i det menneskelige samfunn’.

Én ting som har en sterk innvirkning på folks innstilling til hverandre, enten de bor i en by eller i en forstad eller på landet, er den materialisme som det moderne samfunn avler. Dr. Jerry H. Siegel, som leder en psykiatrisk klinikk i New Jersey, sier om forholdene i De forente stater: «Folk lever avgjort mye mer i nuet. Samfunnets tilstand i sin alminnelighet har forandret seg voldsomt. Det eksisterer en virkelig mangel på verdier. Folk blir mer og mer selviske, og pengenes ustabilitet øker denne tiltagende selviskhet.»

Ja, folks interesse dreier seg hovedsakelig om ting — hus, biler, klær, radio, TV og så videre — i stedet for om mennesker. Men dette er ikke noe som virkelig tilfredsstiller menneskets hjerte. Det hindrer en person i å ha en gavmild ånd eller i å være utadvendt. Det har en tilbøyelighet til å gjøre en hard og hjerteløs, villig til å forsøke å få sine egne ønsker oppfylt på andres bekostning.

De økende økonomiske problemer og inflasjonen viser nå hvor fåfengt det er å sette sin lit til at materielle ting skal gi en lykke eller sikkerhet. Men i stedet for å se kjensgjerningene i øynene er det mange som bare blir enda mer opptatt av sine økonomiske problemer, og de blir enda mer reservert og enda mindre interessert i andre og i å gjøre noe for å glede dem.

Hva er botemidlet?

Men hva er botemidlet? For å forstå hva det er, må vi først bli klar over at det som i første rekke har skylden for dette, ikke er store byer eller store fabrikker eller lignende. For selv under de samme forhold reagerer folk forskjellig. Mennesker kan bo i den samme by, i det samme boligstrøk, ja, i den samme gaten eller arbeide på den samme fabrikk, men likevel viser noen nestekjærlighet, mens andre ikke gjør det. Hva er det som er årsaken til dette?

Svaret er av aller største interesse og betydning, for det har å gjøre med selve livet, ja, med håpet om evig liv. I det første århundre stilte en mann som var kyndig i Moseloven, Jesus fra Nasaret følgende spørsmål: «Mester! hva skal jeg gjøre for at jeg kan arve evig liv?» Jesus svarte ved å få mannen til å sitere disse ordene fra loven: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din neste som deg selv.» Jesus tilføyde: «Gjør dette, så skal du leve!» Jesus fortsatte deretter med å fortelle lignelsen om en samaritan som viste ekte nestekjærlighet. — Luk. 10: 25—37.

Kjærlighet til Gud og kjærlighet til nesten hører i virkeligheten nøye sammen. Jesu apostel Johannes skrev: «Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?» (1 Joh. 4: 20) Dette hjelper oss også til å forstå hvorfor det er så sjelden at noen viser nestekjærlighet i dag.

Grunnen er at det er blitt like sjelden at noen viser kjærlighet til Gud. Kristus Jesus forutsa at i vår tid, som profetisk blir omtalt som de «siste dager» av den nåværende, urettferdige ordning, ville menneskeheten bli rammet av kriger, matmangel og andre alvorlige problemer, som alt sammen skulle komme samtidig. Han sa også at «fordi lovløsheten tiltar, skal kjærligheten kjølne hos de fleste». (Matt. 24: 3—12, NW; 2 Tim. 3: 1—4) Kjærligheten til Gud, interessen for å få vite noe om ham, for å lese hans Ord, Bibelen, og for å lære hva hans normer og hensikter er, har i sannhet ’kjølnet’ hos de fleste mennesker i dag. Dette har nødvendigvis gått ut over nestekjærligheten.

Det å lære om Gud og om hans hensikt, som går ut på å opprette rene, sunne og rettferdige forhold på jorden til gagn for det menneskelige samfunn på den, kan fullstendig forandre vårt syn på tilværelsen og vår innstilling til andre mennesker. Det kan forandre våre verdinormer og gi oss et håp som er langt større og mer tilfredsstillende enn noe av det den nåværende, materialistiske ordning holder fram. Ja, det kan få oss til å øke vår hengivenhet, slik at vi, i likhet med Gud, viser uselvisk interesse for hele menneskeverdenen. Jehovas vitner vil med glede vise en slik nestekjærlighet ved å lede et gratis hjemmebibelstudium med deg og derved hjelpe deg til å lære mer om Guds hensikter, hvis du ønsker det.