Hva sier Bibelen?

Vil jorden en dag bli ødelagt?

URETTFERDIGHET, kriminalitet og kriger gjør jorden til et mer og mer farlig sted for menneskene å bo på. Men er ikke jorden til tross for dette et vakkert hjem med et variert plante- og dyreliv? Det er en mengde ting på jorden som gleder menneskene.

Skal vi da tro at han som skapte jorden, har til hensikt å gjøre ende på dens høye, snøkledde fjell, avsidesliggende, grønne daler, blomstrende enger, frodige jungler, mørke skoger, palmekledde strender, mektige fosser, buktende elver, veldige sjøer og hav, fuglenes sang og kvitring og hele det fascinerende dyreliv? Vil Gud ødelegge jorden eller tillate at menneskene reduserer den til en livløs planet? For å kunne besvare disse spørsmålene må vi sette oss inn i hvordan Gud betrakter sitt skaperverk.

De første kapitlene i Bibelen beretter om de skritt Gud tok for å gjøre jorden til et passende hjem for menneskene. Når hver skapelsesperiode var avsluttet, sa Gud at det som var gjort, var «godt». Det er ikke noe i Bibelen som tyder på at Gud har begynt å betrakte hele det jordiske skaperverk som helt igjennom ondt, som noe som bør ødelegges.

Bibelen viser tvert imot at Jehova Gud har hatt stor omsorg for hele sitt skaperverk. Selv det som tilstøter en umælende skapning, for eksempel en fugl, unngår ikke hans oppmerksomhet. Jesus Kristus sa til sine disipler: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Likevel faller ikke én av dem til marken uten at deres Far vet det.» (Matt. 10: 29, NW) Også dyrenes følelser tenker han på. I den lov Gud ga israelittene, oppfordret han dem til å vise medfølelse med dyrene. De måtte ikke ta en sårbar hunnfugl som lå på reiret sitt, men skulle la den fly, slik at den kunne få andre unger. (5 Mos. 22: 6, 7) Gud forbød også israelittene å pløye med en okse og et asen for samme plog, for å hindre at det svakeste dyret ble overanstrengt. (5 Mos. 22: 10) De måtte heller ikke binde munnen på en okse som tresket. Dyret måtte ikke plages med å bli hindret i å spise av det korn som ble tresket. — 5 Mos. 25: 4.

Alt dette viser at Jehova Gud er interessert i sitt skaperverk. Han ser ikke med velvilje på at menneskene ødelegger jorden og hensynsløst slakter ned dyrene. Bibelen forteller at det er Guds hensikt å «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpb. 11: 18) Den sier også: «Så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» (Es. 45: 18) Han vil derfor aldri tillate at menneskene fullstendig ødelegger hans skaperverk.

Men kan ikke det at de som ødelegger jorden, skal bli ødelagt, bety ødeleggelse for selve jorden? Dette kan besvares med følgende motspørsmål: Hvorfor skulle de som ødelegger jorden, tvinge Gud til å ødelegge sine egne, gode gjerninger? Hvorfor skulle deres handlemåte få ham til å handle i strid med sin erklærte hensikt angående jorden?

At de som ødelegger jorden, skal bli ødelagt, ikke betyr at også selve jorden vil bli ødelagt, framgår tydelig av det som skjedde på Noahs tid. Ved hjelp av en verdensomfattende vannflom ødela Gud en ond verden av mennesker. Men han sørget for at den rettferdige Noah og sju medlemmer av hans familie sammen med de grunnleggende dyreslag ble bevart i live.

Apostelen Peter benyttet det som skjedde den gang, som et eksempel på det som skal skje i framtiden. Han skrev: «Den verden som da var, [gikk] under i vannflommen. Men de himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.» — 2 Pet. 3: 6, 7.

Legg merke til at den kommende ødeleggelse på samme måte som i vannflommen er rettet mot «de ugudelige mennesker» — ikke mot alle mennesker og alle jordiske skapninger. Som på Noahs tid vil den bokstavelige jordkloden ikke bli ødelagt. Men hvorfor sies det da i 2 Peter 3: 10 (NW): «Da skal himlene forsvinne med en fresende lyd, men elementene skal bli oppløst i en intens hete, og jorden og dens gjerninger skal bli blottstilt»?

I betraktning av at det er Guds hensikt at det skal bo mennesker på jorden, har disse ordene tydeligvis en symbolsk betydning. Vi finner paralleller til dem andre steder i Bibelen. Angående Guds dom over Babylon sier for eksempel Esaias 13: 13: «Jorden skal beve og fare opp fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.»

Da Babylon falt for mederne og perserne i år 539 f. Kr., fór den bokstavelige jorden ikke opp fra sitt sted. En kan imidlertid si at Babylons jordiske område gjorde det. Babylon led nederlag og mistet kontrollen over en stor del av jorden og ble bare en provins i det persiske imperium.

Når det sies at «de himler som nå er, og jorden» skal ødelegges, må det også være symbolsk tale. Ifølge den bibelske språkbruk betyr ordet «jord» ofte menneskene på jorden. I 1 Mosebok 11: 1 leser vi for eksempel: «Hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.» Hvem eller hva har de mennesker som utgjør «jorden», satt sin lit til og søkt hjelp hos? Historien viser at de har sett hen til sine opphøyde regjeringer, til «de myndigheter [de] har over seg», for å få hjelp og beskyttelse. (Rom. 13: 1, NTN) De «himler» som skal forsvinne «med en fresende lyd», er derfor regjeringer. Med hensyn til den ’jord’ som består av ugudelige mennesker, skal den også forgå. «Jorden [det ugudelige menneskelige samfunn] og dens gjerninger skal bli blottstilt.»

Dette betyr ikke at den symbolske jord og dens gjerninger bare vil bli liggende avdekket. De vil bli «blottstilt» eller funnet av ilden som noe brennbart. Tanken i uttrykket «blottstilt» er den samme som apostelen Paulus framholder i I Korintierne 3: 13: «Da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve.»

Når de symbolske himler forsvinner og de ugudelige menneskene blir ødelagt, vil det bli mulig å gjøre planeten jorden til et vakkert hjem for dem som ønsker å gjøre Guds vilje. Jorden vil da bli omdannet til et paradis hvor det ikke finnes sorg og smerte eller sykdom og død. — Åpb. 21: 4.

Jorden vil derfor i harmoni med Guds hensikt fortsette å eksistere. Hvis du ønsker å forbli en varig del av Guds skaperverk, bør du gi akt på den inspirerte formaning: «Legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» (2 Pet. 3: 14) Ja, forviss deg om hva som er Guds vilje, og vær fast bestemt på å gjøre den.

Jorden hører Herren til — og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. — Sl. 24: 1; 104: 5.