Finnes det en pålitelig veileder?

FOR at en veileder skal være pålitelig og til virkelig hjelp for menneskene, må den oppfylle visse krav. Den må være enkel, likefram og forståelig. Den må ha en positiv innvirkning på menneskenes tenkemåte og gi dem oppmuntring og håp. Den må være praktisk og kunne anvendes av mennesker i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag, og den må være tilgjengelig for alle mennesker.

Bibelen er en bok som oppfyller disse kravene. Den framholder selv at den er en meddelelse fra Skaperen. Den hevder at den er et lys som skal veilede menneskenes skritt. — Sl. 119: 105.

Noen har kritisert Bibelen fordi den er så gammel. De sier at i vår moderne tid har menneskene gjort slike framskritt at hele deres tilværelse faller utenfor rammen av Bibelen. Har denne kritikken noe for seg? Det er nok så at det menneskelige samfunn har gjennomgått store forandringer gjennom tidene, og at vi i dag lever i teknikkens tidsalder. Men er ikke menneskene de samme som de alltid har vært? Har de ikke helt fra begynnelsen av vist den samme kjærlighet og hatt de samme forhåpninger og de samme grunnleggende ønsker?

Hvor finner vi dessuten de fleste problemer i dag? Er det ikke i familiekretsen og i menneskenes forhold til hverandre? Teknologien har bare forsterket problemene og brakt dem hurtigere i forgrunnen. Å ha en hensikt i livet og føle seg trygg og lykkelig er likså viktig i dag som det alltid har vært. Menneskene har i virkeligheten de samme behov i dag som de hadde for tusener av år siden.

Vil ikke en veileder som har en gammel historie, være mer verdifull enn en som ikke har bestått prøven gjennom tidene, i betraktning av at menneskenes grunnleggende behov ikke har forandret seg i århundrenes løp? Vil ikke en veileder som bygger på ikke bare én generasjons, men på mange generasjoners erfaringer, gi et mer fullstendig bilde av de spørsmålene den tar opp? Det at Bibelen er gammel, er derfor i virkeligheten en faktor som støtter og ikke svekker påstanden om at den er en pålitelig veileder.

Det finnes riktignok andre svært gamle skrifter. Men ingen av disse er så gamle som Bibelen. Selv om nedskrivingen av Bibelen først ble påbegynt for omkring 3500 år siden, hadde Bibelen sin begynnelse som Guds talte ord enda lenger tilbake i tiden, for beretningen viser at Gud talte til det første menneske, Adam. Deretter kommuniserte han med menneskene helt fram til vannflommen på Noahs tid, slik at de mennesker som brukte hans ord som en veileder, kunne ’vandre med Gud’ og bli funnet rettferdige av ham. — 1 Mos. 1: 28; 6: 9; 7: 1.

Er Bibelen bare et produkt av mennesker?

’Men Bibelen ble skrevet av mennesker,’ vil noen si. Gjør dette den mindre autoritativ eller virkningsfull? Kunne ikke Gud ha gitt menneskene en fullstendig bok, akkurat som da han skrev De ti bud på steintavler og ga dem til Moses? Men ville dette ha gjort boken mer antagelig for mennesker som lever i dag, enn en bok skrevet av menn som erkjente at de var inspirert av Gud? Hvordan skulle noen i dag kunne bevise at en bok som eksisterer nå, kom direkte fra menneskenes Skaper for tusener av år siden? Ville ikke en slik ubeviselig påstand hindre boken i å bli godtatt som en pålitelig veileder? Ingen kan imidlertid benekte Bibelens påstand om at den er en bok som ble skrevet av mennesker. Og den som leser Bibelen, kan selv undersøke om det den inneholder, er i samsvar med denne påstanden. Den sier: «Hele Skriften er inspirert av Gud og tjenlig til opplæring, til overbevisning, til gjenoppreisning, til oppdragelse i rettferdighet, så Guds-mennesket kan være fullkomment, rustet til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17, NTM.

Når sannferdige og gudfryktige menn skrev ned det Gud hadde åpenbart for dem, kom beretningen dessuten til å gjenspeile en varme som ikke ville ha vært der hvis den bare hadde vært en objektiv beretning uten den menneskelige faktor. Ja, det som ble skrevet ned av menn med de samme erfaringer, følelser, problemer og vanskeligheter som vi har, appellerer til hjertet.

Det mest bemerkelsesverdige bevis for at Bibelen ble skrevet av menn som var inspirert av Gud, er alle de profetier den inneholder. Den forutsa at slike store byer som Ninive og Babylon i gammel tid skulle bli lagt fullstendig øde. (Es. 13: 19, 20; Sef. 2: 13, 14) Til og med navnet på ham som skulle erobre Babylon, Kyros, ble oppgitt mange år før han ble født. (Es. 45: 1, 2) Også de forhold som skulle gjøre seg gjeldende i dette århundre, blir levende beskrevet. Vi leser for eksempel i 2 Timoteus 3: 1—5: «Dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende deg fra.» Men Bibelen lar det ikke bare være med det. Den retter også oppmerksomheten mot tiden etter de «siste dager», da jorden skal bli et trygt bosted for menneskene, og den viser hva vi må gjøre for å få oppleve dette. (Åpb. 21: 3, 4) Vet du om noen annen bok som inneholder slike nøyaktige og oppmuntrende opplysninger?

Av varig verdi

At Bibelen har stor verdi, framgår også tydelig av det faktum at den er blitt bevart til tross for sterk motstand og forsøk på å utrydde den. En skribent skrev:

«Ingen annen av menneskenes besittelser har vært så høyt elsket og så fordømt som Bibelen. Den er blitt hånt, forbudt og brent. Men den er også blitt verdsatt og vernet. Og den er blitt bevart.

Mange har mistet livet fordi de har forsvart den. Andre har holdt den skjult for å hindre politiet i å beslaglegge den. Menn er blitt henrettet fordi de har oversatt den til folkets språk. . . .

For omkring 200 år siden sa Voltaire at ’det tok 12 menn å opprette kristendommen. Jeg skal vise verden at én mann kan rive den i stykker. Om 100 år vil Bibelen være en gammeldags bok som er blitt forvist til antikvariatets støvete hyller’.» — George W. Cornell, AP-skribent i Montreal-avisen Star, 22. desember 1973.

Voltaire og andre som har hatt samme oppfatning som han, har ikke fått rett i sin påstand. Historien har tydelig vist at det er sant når Bibelen sier: «Alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av, men Herrens ord blir evinnelig.» (1 Pet. 1: 24, 25) Ja, Guds «ord», som er nedskrevet i Bibelen, har overlevd, mens mange av dem som angrep det, for lengst er blitt til livløst støv.

Mener du ikke at Bibelen egentlig fortjener at du foretar en grundig undersøkelse av den? Hvis du gjør det, tror vi du vil bli overbevist om at «hele Skriften er inspirert av Gud og tjenlig til opplæring». — 2 Tim. 3: 16, NTM.