Øst-Berlin og det gamle Midtøsten

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland

ØST-BERLIN — hva får dette navnet deg til å tenke på? Kanskje det får deg til å tenke på en moderne, européisk stat under kommunistisk herredømme og utbredt ateisme.

Men er du klar over at øst-Berlin rommer en mengde opplysninger om det gamle Midtøsten, og at noen av disse bekrefter noe av det som står i Bibelen? Dette materiale finner vi i det berømte Pergamonmuseet, som har den tredjestørste oldsakssamling fra det gamle Midtøsten, nest etter British Museum og Louvre.

Har du lyst til å høre mer om de skatter som dette museet inneholder? La oss begynne med noe av det som finnes der fra selve Pergamon.

Funn fra det gamle Pergamon

Dette museet inneholder en rekonstruksjon av et alter for Zevs, det såkalte Pergamonalteret. Selve brennofferalteret er plassert i en søylehall på toppen av «alterbygningen». For å komme opp til alteret må en gå opp en 20 meter bred trapp med 24 trinn, som om en nærmer seg en tronsal. På begge sider av trappen er det billedfriser med mytiske skikkelser. Men hvorfor er dette alteret, som ble brukt i hedensk tilbedelse i gammel tid, av interesse for oss i dag?

Dr. Elizabeth Rode, som ledet arbeidet med gjenoppbygningen, sier i Pergamon, Burgberg und Altar: «En mener at det eldste skrevne vitnesbyrd om alteret er å finne i evangelisten Johannes’ ord.» Hvilke «ord» av apostelen Johannes var det denne forfatterinnen hadde i tankene?

Hun tenkte øyensynlig på det som står i Bibelen, i Åpenbaringen 2: 12, 13: «Og skriv til engelen for menigheten i Pergamon: . . . Jeg vet, hvor du bor, der hvor Satan har sin trone, og du holder fast ved mitt navn, og du fornektet ikke min tro i de dager da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble slått i hjel hos eder, der hvor Satan bor.»

Var det Pergamons tronalter for Zevs som var grunnen til at Bibelen sier at ’Satans trone’ var i Pergamon? Dr. Rode fortsetter:

«Dessverre er det et ubesvart spørsmål hvorvidt de første kristne betraktet dette gamle alter for gudene, som har sin rot i tradisjonen, som ’Satans trone’, eller om dette uttrykket ble brukt med tanke på den ærede Augustus’ alter som lå i Pergamon, men som de kristne hatet, fordi det var der de ble tvunget til å ofre til keiseren.»

Pergamons «borgfjell» er et annet interessant trekk. Et blikk på restaureringen av det viser at tilbedelsen av staten var et fremtredende trekk i denne gamle byen. Athene-templet rommer for eksempel en statue av en av kongene i Pergamon, Attalos I. En innskrift viser at denne helligdommen også inneholdt et alter. Borgfjellet rommer også et tempel som ble påbegynt av den romerske keiser Trajan og fullført av hans etterfølger Hadrian. Begge ble tilbedt der. Det finnes også et annet tempel der, et jonisk tempel med et amfiteater som ble vigd til keiser Caracalla (Marcus Aurelius Antonius).

At hedensk religion hadde et mektig grep på det gamle Pergamon, ser en tydelig i den hallen hvor skulpturene er utstilt. Der finner vi en statue av Asklepios, legekunstens gud, som ble tilbedt ved hjelp av en levende slange som ble holdt i et tempel. En annen statue viser Afrodite, skjønnhetens og sanselighetens gudinne, som sitter på en skilpadde. Det er også en statue av den store «morgudinnen», Mater, den egyptiske Isis og mange andre, både greske og romerske guder så vel som guder fra Lilleasia. Det er ingen tvil om at de kristne som befant seg i Pergamon, var utsatt for press som kunne få dem til å ’fornekte sin tro på Jesus Kristus’.

Et blikk på Babylon

Et annet trekk ved Pergamonmuseet er restaureringen av Babylons «prosesjonsgate», som ble bygd av Nebukadnesar II for guden Marduk. En brostein fra den bærer følgende innskrift: «Jeg er Nebukadnesar, konge av Babylon, sønn av Nabopolassar, konge av Babylon. Babelgaten har jeg belagt med Shadu-brostein for prosesjonen for den store Herre Marduk.»

Forestill deg at du går på denne gaten til Istarporten. På begge sider har du høye, tykke festningsmurer. Kan du forestille deg hvor vanskelig det ville ha vært for fiendtlige styrker å trenge inn i Babylon gjennom denne gaten? Professor R. Koldewey, som ledet utgravningene i Babylon, sier i Das wieder Erstehende Babylon:

«Når forsvarerne sto på muren, ble gaten en dødsfelle for enhver inntrenger. Dette innfrykket av skrekk og redsel som selve murene gjorde på inntrengeren og også på fredelige nykommere, ble ytterligere forsterket av de imponerende dekorasjoner med lange rekker av løver i skrittgang mot den fremmede. Disse frisene på murene var laget av glassert teglstein i flere farger.»

I enden av prosesjonsgaten står den restaurerte Istarporten i full størrelse, et annet imponerende byggverk fra det gamle Babylon. Denne teglsteinskonstruksjonen, som har en buet portåpning flankert av to store tårn, er omkring 15 meter høy. Veggene i porten og tårnene er smykket med interessante friser, hvor rekker av okser veksler med rekker av drager. Dragene har hode som en slange, kropp som en løve og bakbein som en ørn. Istar, hvis navn porten bærer, var kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne og ble tilbedt i Uruk som morgudinnen og himmelens dronning.

I sine funderinger over de prosesjoner som i sin tid måtte ha funnet sted i Babylons prosesjonsgate, trakk Koldewey en interessant sammenligning: ’Jeg så en gang i portalen i katedralen i Syrakus (en by på Sicilia) en sølvstatue av Maria som var større enn et menneske, overlesset med innvielsesgaver, ringer, edelsteiner, gull og sølv, bli båret i en bærestol av 40 mann høyt over menneskemengdens hoder. I et festopptog ledsaget av støyende musikk og mengdens inderlige bønner ble den båret til Latomien-hagen. Jeg kan forestille meg hvordan en prosesjon på lignende måte brakte guden Marduk i triumftog langs prosesjonsgaten gjennom Babylon.’

En bibelsk beretning bekreftet

Under arbeidet med rekonstruksjonen av disse skattene ble det gjort noen interessante oppdagelser som bekrefter følgende bibelske beretning om Jojakin, en av kongene i det gamle Israel:

«[Nebukadnesar] bortførte Jojakin til Babel. . . . I det trettisjuende år etter at Judas konge Jojakin var bortført, . . . tok kongen i Babel Evilmerodak — i det år han ble konge — Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengslet. . . . Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde. Og han fikk sitt stadige underhold fra kongen, hver dag det han den dag tiltrengte, så lenge han levde.» — 2 Kong. 24: 15; 25: 27—30.

Under arbeidet med å sette sammen alle de gamle gjenstandene fra Midtøsten oppdaget en om lag 300 tavler med kileskrift. Disse hadde vært oppbevart i bygninger som lå i nærheten av Nebukadnesars palass. De fleste av dem inneholdt hovedsakelig opplysninger om leveringer eller distribusjon av matvarer. Men det er interessant å merke seg at noen av disse tavlene inneholdt navnet Jojakin. Angående verdien av denne oppdagelsen sier Hans Bartke i boken Bibel, Spaten Und Gesehichte:

«Disse tavlene er ikke av stor betydning, og de inneholder heller ikke mange opplysninger. Men de bekrefter hovedsakelig at Jojakin virkelig var i Babel, bodde i kongens palass og mottok sine porsjoner av matvarer. . . . disse tavlene representerer en bekreftelse av den bibelske beretning. De bidrar derfor til å styrke tilliten til den bibelske beretningen.»

Plassen tillater ikke at vi her kommer nærmere inn på alle de minnesmerker som finnes i Pergamonmuseet. I de senere år har imidlertid myndighetene gjort det lettere for borgere i vestlige land å komme inn i Øst-Berlin. Har du planer om å reise til Tyskland i den nærmeste framtid? Hvis du har det, vil du finne det anstrengelsene vel verdt å besøke dette museet i Øst-Berlin og undersøke dets skatter fra det gamle Midtøsten.

[Bilde på side 14]

Rekonstruksjon av en bygning som inneholder et alter for Zevs, plassert i Pergamonmuseet i Øst-Berlin