Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g76 8.8. s. 6–7
  • Er «likestilling» løsningen?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Er «likestilling» løsningen?
  • Våkn opp! – 1976
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Ærgjerrige mål
  • Noen skuffende trekk
  • «Verden . . . ville bli svært lite forandret»
  • Er det noe i det de sier?
    Våkn opp! – 1972
  • Hvordan kvinner kan bli virkelig frigjort
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1974
  • Hva sier forkjemperne for kvinnens frigjøring?
    Våkn opp! – 1972
  • Kvinnenes bedrede stilling i moderne tid
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1987
Se mer
Våkn opp! – 1976
g76 8.8. s. 6–7

Er «likestilling» løsningen?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Mexico

«LIKESTILLING mellom kvinner og menn vil si at de skal ha samme verdi som mennesker og samme rettigheter, muligheter og ansvar.» Ville en slik «likestilling» kunne bidra vesentlig til å løse verdens problemer?

«Ja,» mente deltagerne ved en helt spesiell «verdenskonferanse» som ble holdt sommeren 1975. Det ovenstående sitatet er hentet fra en handlingsplan som ble vedtatt som en resolusjon på denne konferansen. Hva slags sammenkomst var dette? Vil den likestilling mellom menn og kvinner som ble foreslått, virkelig føre til at det blir bedre forhold i verden?

Møtet, som ble holdt her i Mexico City i De forente nasjoners regi, ble kalt «Det internasjonale kvinneårs verdenskonferanse». Både menn og kvinner fra 120 land var til stede. De drøftet hvilke vanskeligheter kvinnene har stått overfor, og kom med forslag til forbedringer.

Ærgjerrige mål

Konferansen satte opp en rekke mål, hvorav mange var svært prisverdige. Noen av de ting en håpet å oppnå innen en femårsperiode, var: Samme muligheter for kvinner som for menn, spesielt i landdistriktene, til å skaffe seg utdannelse; mindre arbeidsledighet blant kvinner og samme muligheter for kvinner som for menn til å fylle ledige stillinger; bedre orientering av kvinnene i helsespørsmål; flere kvinner i politikken.

Det ble gjort forsøk på å framheve kvinnenes rett til «arbeid, rett til lik lønn for arbeid av samme verdi», og til å delta mer aktivt i samfunnslivet. Mennene ble derfor oppfordret til å bli mer aktive i hjemmet og derved gi kvinnene større frihet til andre gjøremål.

Analfabetismen blant kvinnene i verden var et av de spørsmål som ble tatt opp til alvorlig drøftelse på verdenskonferansen. Dr. Carmen Llorca fra den spanske delegasjonen påpekte at det ifølge en oversikt er «over 700 millioner kvinner i verden som er analfabeter, og dette utgjør den mest alvorlige hindring for kvinnens frigjøring».

Et annet alvorlig spørsmål som ble drøftet, var prostitusjon. Én komité oppfordret ’regjeringene i land hvor det fremdeles foregår prostitusjon og utnyttelse av kvinner og unge piker, til å gå til handling for å sette en stopper for tvungen prostitusjon og handel med kvinner, som begge deler er former for utnyttelse, og ikke nøye seg med tvangstiltak, men å prøve å rehabilitere de prostituerte’.

Det var på forhånd stilt store forventninger til denne konferansen. Mange av de kvinnene som deltok, var både høyt kvalifiserte og oppriktig interessert i å bedre andre kvinners lodd, uansett rase, nasjonalitet eller språk. Det ble gitt uttrykk for håp om at de grunnleggende problemer som berører kvinner, skulle bli løst i løpet av ti år. En mente at dette på sin side ville føre til at problemene i verden i sin alminnelighet ble mindre.

Verdenskonferansen vedtok 29 resolusjoner, og mange av disse dreide seg om å skape bedre forhold for kvinnene i hjemmet, i samfunnet og i verden som et hele. Det var imidlertid visse trekk ved det som foregikk på konferansen, som fikk mange til å tvile på at den etterlengtede likestilling virkelig vil bringe menneskeheten varige goder. Hvordan det?

Noen skuffende trekk

Til stor ergrelse for mange av de tilstedeværende ble drøftelsene på verdenskonferansen gjennomsyret av politisk rivalisering. Det ble en hel del debattering i forbindelse med konflikten mellom araberstatene og Israel. I hvilken grad uviljen gjorde seg gjeldende, kom tydelig til uttrykk da medlemmer av enkelte delegasjoner reiste seg og forlot konferansesalene da en bestemt taler gikk opp på talerstolen.

Paradoksalt nok fant noen fattige kvinner det nødvendig å demonstrere utenfor møtestedet. Til tross for at de hadde noe å si, brydde konferansens deltagere seg ikke om dem, og det på et møte som skulle arbeide for likestilling for kvinner.

Noen av forslagene var også temmelig tvilsomme. Det ble for eksempel fremmet forslag til støtte for fri sex, lesbiske forhold, samvittighetsekteskap, familier bestående av enslige foreldre og legalisering av abort. Det ble videre foreslått å opprette flere barnehager hvor barna kan være mens mødrene går på arbeid. Men kan det virkelig føre til noe godt at barna blir berøvet den viktige, daglige kontakten med mødrene? Slike forslag ville bare skape større problemer hvis de ble gjennomført.

«Verden . . . ville bli svært lite forandret»

Det er sant at kvinnene verden over er blitt betydelig undertrykt og diskriminert. Men ville den form for likestilling som ble foreslått på verdenskonferansen her i Mexico, kunne sette en stopper for slike former for urettferdighet? Vi har vektige grunner til å tvile på det. Hvorfor?

Fordi selviskhet, griskhet, maktbegjær og andre ting som forårsaker de dårlige forholdene i verden, like mye skriver seg fra kvinner som fra menn. Ettersom alle mennesker er ufullkomne, vil det ikke bli noen virkelig forbedring bare ved at visse plikter blir overført fra mennene til kvinnene. Dette framgår tydelig av følgende uttalelse av en amerikansk kvinne som en gang var sterkt engasjert i kvinnenes frigjøringsbevegelse:

«De idealene frigjøringsbevegelsen gikk inn for, kunne nok være fine teoretisk sett, men de virket ikke i praksis. Søstersolidariteten — et av våre kjæreste begreper — mistet for eksempel ganske snart sin betydning da kvinnene begynte å få makt. Teorien hadde ikke gjort regning med menneskenes selviskhet. Jeg var vitne til mange bitre maktkamper i gruppene, da kvinner falt hverandre i ryggen minst like blodtørstige som noen mann jeg noen gang hadde truffet.»

Hustruen til Egypts president viste seg å være i besittelse av dyp innsikt da hun sa følgende på verdenskonferansen: «En kvinne som har makt, er i virkeligheten ikke særlig annerledes enn en mann som har makt. Og verden ville ikke forandre seg eller ville bli svært lite forandret hvis kvinnene regjerte.»

Ettersom menn og kvinner er like ufullkomne, har alle former for menneskelig styre, også styreformer som har kvinnelige statsoverhoder, kommet til kort når det gjelder å løse verdens problemer. (Jer. 10: 23) Den eneste virkelige løsning er derfor Guds løsning, som går ut på å fjerne menneskelig ufullkommenhet og erstatte menneskenes styre på jorden med en fullkommen, himmelsk administrasjon. (Dan. 2: 44; Es. 33: 24) Har du lyst til å få flere opplysninger om Guds løsning på verdens problemer? Jehovas vitner vil med glede lede et gratis bibelstudium med deg i ditt hjem eller på et annet sted som måtte passe, for å lære deg mer om Guds rettferdige styre.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del