Et blikk på de homoseksuelles verden
HOMOSEKSUALITET — hva tenker du på når du hører dette ordet? De fleste vet svært lite om dette emnet. Mens de homoseksuelle i dag mer enn noensinne krever å bli vist hensyn og forståelse, er det bare få mennesker som er villige til å kaste et blikk på deres verden og finne ut hvorfor de homoseksuelle eller homofile er som de er.
De fleste har naturligvis en viss forestilling om hva en homoseksuell er. Men deres forståelse er vanligvis nokså overfladisk. Den første delen av ordet «homoseksuell» skriver seg fra det greske ordet homós, som betyr «en og samme». En homoseksuell er altså en som foretrekker å ha seksuell omgang med personer av sitt eget kjønn. Mannlige homoseksuelle foretrekker menn, og kvinnelige homoseksuelle foretrekker kvinner. Men det er mye mer å si om dette emnet.
De homoseksuelles verden må betraktes nettopp som en hel verden — en særegen livsform. Det dreier seg ikke bare om hva den homoseksuelle foretrekker i seksuell henseende. En utenforstående vil bare delvis kunne forstå denne verden. Ikke desto mindre er det i de senere år blitt kastet mer og mer lys over dette spørsmålet. De homoseksuelle har også selv fortalt mer om det liv de lever.
Hva slags mennesker er de homoseksuelle?
Først bør vi ha betydningen av noen uttrykk klart for oss. En homoseksuell er ikke nødvendigvis transvestitt. En transvestitt er en person som kanskje ønsker at han tilhørte det annet kjønn, og derfor kler seg og oppfører seg som det annet kjønn. Noen (de transseksuelle) går så langt at de forsøker å skifte kjønn ved å underkaste seg en operasjon. Når det gjelder menn, får de hormoner som får brystene til å vokse og gjør huden myk; deres kjønnsorgan fjernes, og det dannes en kunstig skjede, for eksempel av følsomt vev fra penis eller fra pungen. De kan naturligvis ikke føde barn, men kan oppnå en viss orgasme ved samleie.
Kvinnelige transseksuelle får hormonet testosteron, slik at hårveksten i ansiktet og på brystet øker. I noen tilfelle blir klitoris på en kunstig måte brakt til å vokse, eller det blir anbrakt et kunstig mannlig lem, slik at de kan tilfredsstille en kvinnelig seksualpartner.
De fleste homoseksuelle er imidlertid ikke slik. Noen tar det ille opp hvis de blir satt i samme klasse som transvestitter og transseksuelle, som etter deres mening er den homoseksuelle verdens avskum. De fleste homoseksuelle menn vil si at de er glad for at de er menn, og at de ikke har noe ønske om å være kvinne. Men i seksuell henseende foretrekker de andre menn.
Det er visse yrker som homoseksuelle synes å foretrekke, for eksempel frisering, motetegning og forskjellig kunstnerisk virksomhet. Det sies at 31 prosent av 58 av de show som ble oppført på Broadway i New York i sesongen 1967/68, var iscenesatt av homoseksuelle og 38 prosent hadde homoseksuelle instruktører.
Men det er ikke bare innen slike yrker en finner homoseksuelle. En skribent som selv er homoseksuell, sier: «De fleste homoseksuelle jeg har kjent, hadde vanlige yrker. De arbeidet som forretningsfolk, bankmenn, dommere, leger, prester og politimenn — og noen av dem var profesjonelle idrettsfolk.» Noen homoseksuelle synes å foretrekke såkalte maskuline yrker, kanskje fordi det da ikke så lett vil bli oppdaget at de er homoseksuelle.
Hvor mange homoseksuelle finnes det?
Ettersom mange ikke ønsker at det skal bli kjent at de er homoseksuelle, er det umulig å si nøyaktig hvor mange de er. En mener at New York har en av de største gruppene av homoseksuelle i De forente stater. Det er blitt anslått at det der finnes mellom 50 000 og flere hundre tusen homoseksuelle. Politiet i New York ble en gang spurt om hvor mange homoseksuelle det var i byen, men det ble svart at en ikke engang ville forsøke å gjette. I en by i Texas med over 800 000 innbyggere skal det være 50 000 homoseksuelle, men bare 600 av dem er kjent som sådanne.
Hvorfor er det så mange av dem som ikke vil at andre skal vite at de er homoseksuelle?
Det er mange grunner til det. De er redd for at de ’kanskje vil miste sitt arbeid eller sin familie, eller at de vil bli utsatt for et sterkt sosialt press. De står derfor ikke åpent fram som homoseksuelle. Mange av dem greier til og med å holde forholdet skjult for sin ektefelle. Dette kan for eksempel være tilfelle med de «biseksuelle», som er villige til å ha kjønnslig omgang med begge kjønn.
For over 25 år siden fant dr. Alfred Kinsey at 25 prosent av de ’amerikanske menn han intervjuet, hadde hatt «homoseksuelle erfaringer ved mer enn én anledning». Dr. Wardell Pomeroy, en av de opprinnelige medarbeiderne i Kinseys team, hevder i dag at det ikke har skjedd noen prosentvis økning i antallet av homoseksuelle, men at mange som tidligere la skjul på at de var homoseksuelle, nå ikke lenger gjør det. At de homoseksuelle har gjort seg mer gjeldende i de senere år, kan ikke bestrides. Men samtidig er det vanskelig å tro at den større åpenhet ikke også har bevirket en økning i antallet av homoseksuelle. Hva er det som har bidratt til denne «åpenhet» og den mulige økningen i antall homoseksuelle?
En av de viktigste grunnene ser ut til å være den støtte de får. I De forente stater og andre land ble det i 1960-årene og i begynnelsen av 1970-årene gjort mye for å sikre forskjellige minoriteter i samfunnet flere borgerlige rettigheter. Det hadde ikke bare betydning for forskjellige rasers og folkegruppers rettigheter, men også for de homoseksuelles.
Massemediene har fortalt om deres protestdemonstrasjoner og fra tid til annen framstilt deres klager i et gunstig lys. Den forskjellsbehandling de utsettes for på bolig- og arbeidsmarkedet, har fått stor omtale. Noen har pekt på den inkonsekvente holdning myndighetene inntar når de tolererer narkotikamisbruk og prostitusjon, men ikke homoseksualitet.
Samtidig har mange kjente leger, forfattere og jurister åpent erklært at de er homoseksuelle. Dette har i manges øyne gitt de homoseksuelle en viss anseelse.
Dessuten er det under de siste årenes såkalte «seksuelle revolusjon» blitt eksperimentert en hel del. Unge menn og kvinner har prøvd så å si alt mulig i sin søken etter spenning. Det bør derfor ikke overraske noen at et betydelig antall også har begått homoseksuelle handlinger. For manges vedkommende har det begynt med masturbasjon, først alene og deretter sammen med en annen av samme kjønn, kanskje på et internat eller i et dusjrom på en skole. Det ene har ført det andre med seg, og de er blitt mer og mer involvert i de homoseksuelles verden.
Med tiden har de ikke bare fått visse seksuelle vaner, men har også antatt de homoseksuelles livsform. De venner de har fått, er homoseksuelle, og dette har etter hvert påvirket deres valg av klesdrakt og musikk og andre ting. Til slutt har de oppdaget at de fullstendig tilhører de homoseksuelles verden.
De homoseksuelles verden vokser
De homoseksuelles verden har nå vokst i en slik grad at en homoseksuell kan finne likesinnete i en hvilken som helst større by han måtte komme til. I mange større byer i USA finnes det både barer, restauranter og klubber som er forbeholdt homoseksuelle. En homoseksuell kan oppsøke reisebyråer, feriesentrer og kontaktbyråer for homoseksuelle. Han kan lese tidsskrifter for homoseksuelle, og noen av disse har et opplag på titusener av eksemplarer. Han kan lese bøker skrevet av og for homoseksuelle, og han kan til og med slå opp i spesielle ordbøker hvor ord og uttrykk som er forbundet med denne livsform, er forklart.
Noen steder i USA finnes det også kunstutstillinger og moteoppvisninger for homoseksuelle. Homoseksuelle forretningsfolk vet at de homoseksuelles verden ikke består av fattige. For ikke så lenge siden opplyste det amerikanske bladet After Dark, som hovedsakelig henvender seg til homoseksuelle lesere, at dets abonnenter gjennomsnittlig hadde en inntekt på 100 000 kroner i året. Sekstitre prosent av dem var universitetsutdannede, og over 70 prosent av dem eide aksjer eller obligasjoner. Cirka 40 prosent hadde vært i Europa i løpet av de siste fem årene. Bladets opplag steg fra 49 500 til 71 300 i løpet av bare ett år.
En homoseksuell vil dessuten, uansett om han åpent erklærer at han er homoseksuell eller ikke, sannsynligvis kunne treffe andre homoseksuelle i sitt daglige arbeid. Hans advokat, lege eller tannlege kan være homoseksuell. I noen land har de homoseksuelle til og med sin egen kirke. Troy Perry, som leder en homoseksuell kirke i Los Angeles, The Metropolitan Community Church, hevder at denne kirken har det høyeste antall kirkegjengere i byen. Denne kirken har nå cirka 50 underavdelinger i byer i De forente stater, Canada og Storbritannia. Også i Danmark finnes det spesielle kirker for homoseksuelle.
De homoseksuelles verden omfatter således mye mer enn bare en seksuell legning. Den er rett og slett en livsform, og den tar sikte på å få den homoseksuelle til å tro at det er «skjønt» å være homoseksuell.
Men er det virkelig «skjønt»? Tror de homoseksuelle selv at det er det? En som nettopp har begynt å leve slik, vil kanskje tro at det er det. Men det er på sin plass å spørre: Lever en homoseksuell virkelig et mer tilfredsstillende liv? Gir et liv som homoseksuell løfte om en trygg framtid? Det er nødvendig å stille disse spørsmålene. Og det vil være rimelig å spørre noen som selv er homoseksuelle, om hvordan de vil besvare dem.
Hva sier de? Og hva har deres erfaringer vist?