Noe bedre enn nasjonalismen
FOLK i alle land vil gjerne at de og deres etterkommere skal få en bedre framtid. Men hvordan skal den komme? Hvilke anstrengelser må de enkelte nasjoner gjøre for å oppnå det?
Det finnes i dag flere nasjoner enn noen gang tidligere. Hver nasjon lover sitt folk bedre tider og krever lydighet mot sin politikk. Men har noen enkelt nasjon eller noen gruppe av nasjoner bedret forholdene for hele menneskeslekten? De har hatt tid til å gjøre det. Vårt århundre har ikke desto mindre vært preget av det motsatte.
Vi kan ikke komme bort fra at det ikke har vært gagnlig at jorden er blitt inndelt i så mange forskjellige nasjoner. Et «splittet hus» har ikke så store sjanser for å løse verdens kompliserte problemer.
Bladet Parade sier for eksempel: «En fjerdedel av verdens befolkning er nesten konstant sulten, og en tiendedel befinner seg på dødens rand på grunn av for lite mat.» Men ernæringsekspertene sier at det ikke er jorden det er noe i veien med, for den kan produsere nok mat. De sier at skylden ligger hos de politiske og økonomiske systemer som umuliggjør samarbeid og en rimelig fordeling.
Det er dessuten et faktum at de splittede nasjonene frykter hverandre på grunn av nasjonalstolthet — nasjonalisme. Verdens nasjoner bruker derfor over 1,6 billion kroner i året til opprustning. Tenk på hvor mye som kunne ha blitt utrettet hvis disse pengene var blitt brukt til produktive formål!
Det er i virkeligheten ingen nasjon eller ideologi som kan gi folk det de ønsker og trenger mest. Og det de fleste mennesker mest av alt ønsker, er virkelig fred, varig sikkerhet, velstand, god helse og lykke.
Tenk på hvilke gode forhold det kunne bli mellom alle de forskjellige folkegruppene hvis alle mennesker kom overens som medlemmer av en sammensveiset familie og elsket og stolte på hverandre! Er det ikke interessant å smake på de forskjellige rettene som folk spiser i forskjellige land? Folk rundt omkring i verden har forskjellige måter å kle seg på og lytter til forskjellige former for musikk. Hvis de nåværende, nasjonale skillelinjer ikke hadde eksistert, kunne vi i mye større grad ha gledet oss over de mange gode trekkene ved alle kulturer.
Meningsløst
Det er i virkeligheten fullstendig meningsløst at nasjoner eller raser blir satt opp mot hverandre, for vi stammer egentlig alle fra de samme foreldre.
Den nå avdøde britiske historikeren Arnold Toynbee sa om nasjonalismen: «Det er en sinnstilstand som innebærer at vi viser størst politisk lojalitet overfor en bestemt del av menneskeheten . . . uansett hvilke følger det kan få for det store flertall.»
Fordi nasjonalismen er så splittende og nedbrytende, sa Toynbee om den: «Nasjonalismen er en sinnssykdom.» Og FN’s tidligere generalsekretær U Thant sa: «Mange av de problemer vi står overfor i dag, skyldes eller er et resultat av falske oppfatninger — noen av dem er blitt godtatt nesten ubevisst. Til disse hører sneversynt nasjonalisme — ’mitt land, rett eller urett’.»
Bibelen sier at Jehova Gud, menneskenes Skaper, «ikke gjør forskjell på folk». (Ap. gj. 10: 34) Og ettersom han gjorde «alle folkeslag av ett blod», er det innlysende at det også i hans øyne er meningsløst å opprettholde nasjonale skillelinjer. — Ap. gj. 17: 26.
Men kan vi gjøre oss noe realistisk håp om at alle nasjoner en dag vil overvinne sine nasjonale fordommer, forenes i internasjonalt brorskap og arbeide til gagn for alle?
Enhet allerede nå!
Ja, det er realistisk å ha et slikt håp. Guds eget Ord har lovt at menneskene om kort tid ikke lenger vil være splittet, slik de er nå. De nasjonale skillelinjer vil bli fjernet. — Dan. 2: 28, 44.
Bibelens profetier viser at vi nå lever «i de siste dager», og at Gud om kort tid vil gripe inn i menneskenes anliggender og gjøre ende på menneskenes splittende styre. Men samtidig skulle den sanne tilbedelse, som det er forutsagt i Esaias, kapittel 2, bli så høyt opphøyd at ’alle folk skulle strømme til den’.
Hva skulle det føre til? Profetien sier at Gud «skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig». — Es. 2: 4.
Ja, den allmektige Gud forener nå ærlige og oppriktige mennesker i et internasjonalt brorskap og lærer dem hvordan de skal leve i en rettferdig, ny ordning, som han skal regjere over fra himmelen. Etter at Gud har ødelagt den nåværende, onde ordning, vil han føre de overlevende, som han har ’skiftet rett for’, inn i sin nye ordning, hvor de i all evighet vil kunne glede seg over fred og velstand.
Åpenbaringen, kapittel 7, vers 9, viser at de som overlever, utgjør ’en stor skare, som ingen kan telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger’. Det er mennesker som underkaster seg under Guds styre. De er klar over at uansett hvilke goder verdens nasjoner kan bringe, kan de ikke sammenlignes med håpet om liv i Guds nye ordning. Det er bare Gud som kan virkeliggjøre et slikt håp for villige mennesker.