Hvordan du kan utnytte tiden på beste måte

MENNESKENE har alltid målt tiden og plassert forskjellige begivenheter innenfor en ramme av tid. Og selv om ingen kan si hva tid egentlig er, så erkjenner vi mennesker at tiden er noe av det mest verdifulle vi har. Den tid som er gått, kommer aldri tilbake.

Alle har samme mengde tid til disposisjon hver dag. Tiden er imidlertid bare verdifull når den brukes til et gagnlig formål. Mange lar kostbare timer og dager gå uten å bruke dem, uten å utrette noe særlig. Andre prøver febrilsk å utnytte hvert sekund, for så å ende som nervevrak.

Hvordan er det med deg? Synes du tiden blir borte mellom hendene på deg? Greier du å få unna nødvendige oppgaver på den tid du har til rådighet? Kan du utnytte tiden bedre?

Kan vi unngå å kaste bort tid?

Hvis du satte deg til å skrive ned hva du gjorde på en alminnelig dag, time for time, ville du sannsynligvis bli overrasket over all den tid som ble kastet bort. Mange sier: «Jeg vet simpelthen ikke hvor tiden blir av!» Hva kan hjelpe folk til å løse problemet med bortkastet tid? En kjent konsulent i bedriftsledelse, R. Alec Mackenzie, svarer:

«Selvdisiplin. Før du kan bli herre over tiden, må du bli herre over deg selv. Og det du har igjen for det, gjør det absolutt umaken verdt.»

Kan ditt problem være at tid går tapt akkurat i starten? Mange kaster bort verdifulle minutter ved å bli liggende i sengen om morgenen eller ved å trekke ut tiden ved frokostbordet. Når de så kommer på arbeidet, blir de kanskje stående og prate med andre eller ta seg av en del personlige saker før de begynner å arbeide. Er det slik med deg? Hvorfor ikke prøve å stå opp 15 minutter før hver dag og gjøre klar klærne dine eller vesken din kvelden i forveien eller ta fatt på jobben så snart du er kommet til arbeidsplassen din? Slike små ting kan ha en god virkning på hele arbeidsdagen.

Forstyrrelser i form av telefonsamtaler eller uventede besøk kan lett spolere alle planer for en god dags arbeid. Skjer det for deg til stadighet? I så fall bør du ikke synes det er uhøflig å fortelle folk at du er opptatt. Hvis du gir beskjed om når du kan ofre tid på dem, vil de være klar over at du er interessert i å snakke med dem, og etter en stund vil dine bekjente bli oppmerksom på at det er visse tider da du ikke har tid til å snakke med dem.

Tretthet stjeler mye tid. Hva kan du gjøre med det? Alt du trenger å gjøre, er kanskje å forandre tempo eller å skifte over fra hodearbeid til kroppsarbeid eller omvendt. Husk at det er visse høydepunkter på dagen da du har mer energi. Slike høydepunkter inntreffer til forskjellige tider hos forskjellige mennesker. Noen har sine mest produktive timer litt ut på formiddagen eller tidlig på ettermiddagen. Hva gir du deg i kast med når du har et slikt høydepunkt og er ekstra energisk?

Det å legge altfor stor vekt på atspredelser er også noe som stjeler verdifull tid. Men selv de som er energiske og ærgjerrige, kan sløse med tiden. Hvordan det? Jo, noen prøver å greie alt på én gang. I stedet for å arbeide systematisk og gjøre seg ferdig med én ting før de går løs på neste oppgave, farer de nervøst fram og tilbake mellom oppgaver som ikke har noe med hverandre å gjøre. Det fører til at de blir frustrert og stresset, uten å få noe særlig unna.

Enkelte har for vane å ta på seg flere oppgaver enn det er rimelig å vente at de skal klare. Er du blant dem som klager over at de ’ganske enkelt ikke kan få seg til å si nei’ når de blir bedt om å gjøre noe? Det er ikke særlig forstandig å innrette seg slik! Det er klart at du ikke kan få utnyttet tiden på noen god måte når du går omkring og irriterer deg over en masse arbeid som du umulig kan få gjort.

Vær ikke redd for å la andre gi deg en hjelpende hånd. Husmødre kan for eksempel la barna sine få i oppgave å utføre en masse små jobber. Selv små barn kan lære å henge vekk tøyet sitt, sette skitne tallerkener i oppvaskkummen, rydde på rommet sitt og gå ærender. Du vil også oppdage at barna er mest tilfreds når de har noe å gjøre, mens lengre perioder med uvirksomhet gjør dem gretne og vanskelige å hanskes med.

Målsetting sparer tid

Har du lagt merke til hvor mange det er som bruker år av sitt liv til atspredelser eller til ganske enkelt å drive dank, på kaféer og gatehjørner? Hva er det som mangler hos slike mennesker? Verdifulle mål. Hvis du vet hva du vil, og planlegger med tanke på å nå de mål du setter deg, vil det hjelpe deg til å utnytte tiden bedre.

Hva er dine mål her i livet? Har du tenkt noe særlig over dette spørsmålet? Når du gjør det, så husk Bibelens kloke råd i Predikeren 5: 9: «Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet.» Ordspråkene 16: 16 understreker hvor viktig det er å sette åndelige mål foran materielle mål: «Å vinne visdom — hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mer verdt enn sølv.» Skal man bruke tiden på aller beste måte, må man derfor, ’kjøpe den beleilige tid’ for å kunne studere Bibelen, som er den eneste kilde til guddommelig visdom og forstand. — Ef. 5: 16.

Når du har tenkt over hva som er dine viktigste mål, så skriv ned de skritt du må ta, ett for ett, for å nå disse mål. Og merk deg hva som er det neste skritt, det som du må ta i nærmeste framtid. Les så over det du har skrevet ned. Undersøk om det er noen skritt som kan sløyfes. Når visse skritt sløyfes på forhånd, får du anledning til å bruke mer tid på de ting som virkelig må gjøres.

Bruk samme metode når det gjelder de nære mål på arbeidsplassen eller i hjemmet. La oss for eksempel tenke oss at du har lyst til å male hele huset innvendig. Dette kan jo fortone seg som en altfor stor oppgave. Men hvis du deler det hele inn i en rekke skritt og planlegger å ta ett rom om gangen, vil det ikke virke fullt så vanskelig. Og hvert skritt som er fullført, vil tjene som en spore til å gå på og bli ferdig med hele jobben.

Det er klart at noen av dine mål vil være viktigere enn andre. Sørg for at du går løs på det viktigste først, og følg det råd som blir gitt i publikasjonen How to Organize Your Time: «Du kan bare gjøre én ting om gangen. Hvis du prøver å gjøre den ene tingen mens du bekymrer deg om de andre oppgavene . . . vil du bruke lengre tid på den jobben du holder på med, og bli liggende enda lenger etter totalt sett.»

Nyttig med tidsfrister

Professor C. Northcote Parkinson sa en gang: «En arbeidsoppgave vokser, slik at den fyller den tid som står til rådighet for å få utført den.» Du har sikkert lagt merke til at hvis du har en hel dag å gjøre en jobb på, så vil du sannsynligvis bruke hele dagen på den. Under et visst press ville du kanskje ha gjort den samme jobben på noen få timer. Mange har oppdaget at de får utnyttet tiden sin bedre hvis de setter rimelige tidsfrister for seg selv. Joseph D. Cooper skriver i boken How to Get More Done in Less Time:

«Det er visse fordeler ved å arbeide under press. Du får en gå-på-innstilling som oppmuntrer til færre sidesprang, færre avbrekk. . . . Du setter opp tempoet; du blir mer besluttsom. Din målbevisste innstilling virker smittende på andre. Du fratar dem lysten til å forstyrre deg eller på annen måte hindre deg i å gjennomføre den oppgaven du har påtatt deg.»

Noen frykter kanskje for at de ikke skal kunne arbeide under det press en tidsfrist utgjør. Men det at man setter rimelige tidsfrister for hvert skritt i et prosjekt, kan i virkeligheten tjene til å redusere et press senere ved at det er blitt jevnt fordelt på hele arbeidsoppgaven. En som går fram på denne måten, tukter seg selv, slik at han holder seg innenfor sitt «tidsbudsjett». Og for en lettelse det er å slippe å måtte arbeide på spreng på slutten!

Vær likevel ikke altfor streng mot deg selv når du setter dine tidsfrister. Revider dem hvis de viser seg å være for snaue. Og glem ikke å sette av litt tid til uventede uhell og forstyrrelser. Mackenzie, konsulenten i bedriftsledelse som vi siterte tidligere, anbefaler at man lar 20 prosent av dagen stå ledig, «slik at man er i stand til å ta seg av alt det uventede som oppstår».

Husk også at det å utnytte tiden på beste måte ikke betyr at man må arbeide med noe hvert eneste minutt. En annen rådgiver for bedriftsledere, Eric Johnston, skrev: «Alle bør på et eller annet tidspunkt i løpet av dagen sette av litt tid til å gjøre absolutt ingenting. Ja, nettopp — ingenting.» Det er absolutt nødvendig å slappe av innimellom. Det virker forfriskende på både kropp og sinn og gjør det mulig å gå løs på arbeidet igjen med fornyet interesse og besluttsomhet.

Tid som ofte blir oversett

Folk som gjerne vil utnytte tiden sin best mulig, bør merke seg tid de har som ofte blir oversett. Slike «ressurser» av tid er for eksempel de 40 minutter folk flest har fra de står opp, til de går på arbeidet, og de fire-fem timene de har fra de har kommet hjem fra jobben, til de går og legger seg. Det blir godt over 20 timer i uken. Og to fridager ved ukens slutt utgjør til sammen tre måneders fritid i året.

En god del av denne tiden går naturligvis med til å kle seg, spise, sove eller være sammen med familien. Men kan ikke noe av den brukes til nødvendig lesning, til å klippe plenen eller til å få unna andre ting som må gjøres?

Man har også lett for å overse all den tiden man tilbringer med å vente. Hver dag er det tusener av mennesker som venter i køer, på venteværelser eller på at andre skal møte dem. I en artikkel som het «Få mest mulig ut av ledig tid», skrev forfatteren:

«Ingen av oss ville tenke på å kaste småpengene som samler seg i lommene våre. Men nesten alle kaster bort småstunder i løpet av en vanlig dag — fem minutter her, et kvarter der. Jeg regner med at jeg kastet bort en hel arbeidsdag på venteværelset hos tannlegen i året som gikk, opptatt med å bla igjennom gamle tidsskrifter.»

Forfatteren av denne artikkelen begynte å passe bedre på hvordan hun brukte tiden sin, og tok til å skrive brev og ta seg av annen korrespondanse når hun var nødt til å vente på noen. Hun var meget fornøyd med resultatene.

Hvordan kan så du best utnytte tiden din? Sett deg gagnlige mål og arbeid for å nå dem, skritt for skritt. Sørg for at du kommer i gang med arbeidet i tide, og sett realistiske tidsfrister for hver fase av det arbeid du påtar deg. Selvdisiplin og god organisering vil hjelpe deg til å utnytte de fleste produktive timene på en forstandig måte. Og glem ikke å bruke de ressurser du har av ledige timer, som ellers vil være bortkastet tid.