Benin undertrykker religionsfriheten

DU KJENNER kanskje landet som Dahomey. Men i november 1975 skiftet dette lille vestafrikanske landet navn til Folkerepublikken Benin. Siden da har det truffet en rekke tiltak med tanke på å undertrykke Jehovas vitners kristne tilbedelse.

En rekke vitner er blitt arrestert, og noen er blitt brutalt slått. I april ble Selskapet Vakttårnets avdelingskontor stengt, og de som arbeidet der, og misjonærene ble utvist av landet. Alle Rikets saler i landet, hvor vitnene har holdt sine kristne møter, er blitt stengt. Hundrevis av vitner har flyktet til nabolandene.

Hva er årsaken til dette angrepet på Jehovas vitner i Benin? Hva er det som skjer der?

Store forandringer

Det er ikke bare landets navn som er blitt forandret. Siden denne tidligere franske kolonien oppnådde uavhengighet i 1960, har det vært fem statskupp der. Det siste fant sted 26. oktober 1972, da en militærregjering under ledelse av oberst Mathieu Kerekou tok makten.

I sine bestrebelser for å utvikle ressursene i dette landet, hvor jordbruk er den viktigste næringsveien, har landets ledere sett hen til Sovjetunionen og China. New York Times for 23. november 1975 skrev:

«’Sosialismen er den vei vi har valgt å gå; marxist-leninismen er vår veileder’ er blitt mottoet for Dahomeys ledere siden landet slo inn på en ny politisk kurs for et år siden.

Dahomeys militære ledere har besluttet at sosialismen er veien til utvikling for dette jordbrukslandet . . .

Den kinesiske hjelp til Dahomey, som innbefatter et lån på 50 millioner dollar, har vært mest merkbar innen jordbruket . . .

Overgangen til sosialismen daterer seg fra 30. november 1974.»

Det er verdt å merke seg at kunngjøringen om landets nye navn kom 30. november 1975. Det ble da holdt visse seremonier for å markere årsdagen for proklameringen av landet som en tilhenger av «marxistleninistisk vitenskapelig sosialisme».

I første rekke under påvirkning av kinesiske kommunister har livet i Benin gjennomgått en betydelig reorganisering, særlig i løpet av det siste året eller deromkring. Det blir undervist i ideologi på arbeidsplassene, og i undervisningstimene blir det lest fra formann Maos lille røde bok. Det er også blitt innført tvungen flagghilsning på arbeidsplassene. Det ventes at folk skal hilse på hverandre med politiske slagord, til og med når de tar telefonen. Og de som ikke etterkommer disse kravene, blir meldt til myndighetene.

I en tale den 16. april sa innenriksministeren, Martin Dohou Azonhiho, følgende om landets nye, nasjonalistiske ånd: «Når vi er sammen som stridende, pleier vi, som dere vet, å synge nasjonalsangen, rope de revolusjonære kamprop og stå i giv akt foran vårt nasjonale symbol.»

Det er på grunn av denne nye, nasjonalistiske ånd i Benin at Jehovas vitner der i landet blir forfulgt. Hvorfor?

Virkning for Jehovas vitner

I den talen Azonhiho holdt den 16. april, sa han:

«Hvis ikke disse fedrelandsfiendene forandrer innstilling, vil de bli jaget ut av landet. De oppfører seg fullstendig upassende. Jeg har allerede gitt bestemte instrukser til de lokale myndigheter og sagt at hvis ikke Jehovas vitner innen utgangen av måneden roper de revolusjonære kamprop, synger nasjonalsangen og viser respekt for flagget, kommer jeg til å utvise alle fedrelandsfiendtlige representanter for Jehovas vitner, disse autoriserte CIA-agentene.»

Jehovas vitner er altså blitt forfulgt fordi de ikke deltar i nasjonalistiske seremonier. De blir betraktet som fiender av staten — det gjelder både de innfødte vitnene og misjonærene fra andre land. Men vi kan spørre: Hvis de virkelig var fiender av Folkerepublikken Benin og arbeidet for å styrte regjeringen, ville de da være så tåpelige at de nektet å synge nasjonalsangen og å hilse flagget? Er det ikke en kjent sak at spioner, landsforrædere og andre som driver undergravningsvirksomhet, foregir å være patriotiske, slik at de uforstyrret kan fortsette sitt arbeid?

Et spørsmål om tilbedelse

Faktum er at Jehovas vitner ikke synger nasjonalsangen eller hilser nasjonale symboler i noe land. Det er ikke bare vitnene i Benin som nekter å gjøre det. Og det er på grunn av sin religiøse tro de inntar et slikt standpunkt. Det har ingenting å gjøre med at de foretrekker én politisk styreform framfor en annen.

Det som skjedde for lang tid siden i Babylon, illustrerer det religiøse stridsspørsmål som blir berørt av dette. Kongen i Babylon, Nebukadnesar, stilte opp et stort gullbilde og ga befaling om at alle skulle falle ned foran bildet så snart de hørte lyden av visse musikkinstrumenter. Men tre hebraiske tjenere for Jehova Gud nektet å falle ned, trass i at de visste at straffen for det var å bli kastet i en brennende ildovn. Likevel sa de: «Du [skal] vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.» — Dan. 3: 1—18.

Situasjonen er den samme i vår tid. For å fremme en nasjonalistisk ånd blant folket har nasjonene stilt opp symboler som blir vist religiøs ærefrykt. Legg merke til hva historikeren Carlton Hayes sier i sin bok What Americans Believe and How They Worship: «Flagget er nasjonalismens største trossymbol og sentrale gjenstand for tilbedelse, og det er blitt utarbeidet merkelige, liturgiske forskrifter for å ’hilse’ flagget, ’senke’ flagget, ’fire’ flagget og ’heise’ flagget. Menn blotter hodet når flagget blir ført forbi, og diktere skriver lyriske dikt og barn synger hymner til pris for flagget.» Det var fordi Jehovas vitner nekter å ta del i slike religiøse seremonier, at de ble gjenstand for hard forfølgelse i USA i begynnelsen av 1940-årene.

I overensstemmelse med det eksempel som ble satt av de hebraiske tjenere for Jehova Gud i det gamle Babylon, hilser ikke Jehovas vitner noe nasjonalt symbol og synger ikke noe lands nasjonalsang. Det er ikke det at de ikke har respekt for flagget i det landet de bor i, for eksempel Folkerepublikken Benins flagg. De har det. Og de viser sin respekt ved å være ærlige og holde lovene i de landene de bor i. Jehovas vitner i Benin har vist at de er gode, hardt arbeidende borgere, noe president Kerekou selv burde vite.

Når det gjelder påstanden om at Jehovas vitner er agenter for den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, er det ikke noe som kunne være mer fjernt fra sannheten. De som kjenner Jehovas vitner, vet at dette er en latterlig påstand, for vitnene har alltid fulgt en strengt nøytral kurs i politiske anliggender. De følger det eksempel som ble satt av Jesus Kristus, som sa om sine etterfølgere: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» — Joh. 17: 16.

De tiltak som er blitt truffet mot de over 2000 vitnene i Benin, er i sannhet ensbetydende, med å undertrykke religionsfriheten uten grunn. Og det er alvorlige ting som er blitt gjort. Det framgår tydelig av den neste artikkelen.