Oljer — før og nå

HVA tenker du på når du hører ordene «vegetabilsk olje»? Tenker du på noe som blir brukt som dressing på salater og ellers i matlagingen? Visste du at vegetabilsk olje også blir brukt til framstilling av medisin, parfyme, maling, margarin og såpe? Vet du hvordan olje ble brukt i gammel tid? Visste du at bruken av olje har en svært gammel historie, ja, at den går flere tusen år tilbake i tiden?

La oss se litt nærmere på denne fete væsken. Olje er lettere enn vann. I stedet for å inngå en forbindelse med vannet legger den seg derfor ovenpå det. Det er en kjent sak at olje og vann ikke kan blandes.

Den vegetabilske olje som ble mest brukt i gammel tid, ble utvunnet av frukten på oliventreet. Hele 30 prosent av modne olivener og cirka halvparten av fruktkjøttet kan bli olje. I et godt år kan et friskt oliventre gi mellom 40 og 60 liter olje. Det ville være nok til å dekke fettbehovet hos en familie på fem-seks medlemmer.

Som det også framgår av Bibelen, ble olivenolje brukt til mange forskjellige ting i gammel tid. Foruten at olje ble brukt i mat og i bakverk, var det vanlig å gni kroppen inn med olje når en hadde badet. Derved kunne en beskytte utsatte deler av huden mot det sterke solskinnet, samtidig som en holdt huden myk. (Rut 3: 3; 2 Sam. 12: 20) Det var også vanlig å ha olivenolje og vin på skrammer og sår for å myke dem opp og lindre smertene. (Luk. 10: 34) Og det var olivenolje folk hadde i lampene for å få lys. — Matt. 25: 3—8.

Hvordan fikk de tak i olivenoljen? Den beste oljen ble framstilt ved at olivener ble støtt i en morter til de var helt knust. De knuste olivenene ble så lagt i store siler, hvor de friga olje. For å få olje av vanlig kvalitet støtte en olivenene i en morter eller malte dem i en håndkvern. Dårligst kvalitet hadde den oljen som ble utvunnet av det fruktkjøttet som var igjen når olivenene var blitt knust i en oliven- eller vinpresse. Dette fruktkjøttet, pressekaken, ble lagt i siler og utsatt for trykk fra en tung stang.

I nyere tid

Også i vår tid har vegetabilske oljer mange anvendelsesmuligheter. De brukes fremdeles i salver og i medisiner. Olje utvunnet av saflortistelfrø, soyabønner og linfrø er blitt brukt til maling. Linolje blir også brukt til framstilling av trykksverte, linoleum og ferniss. Bomullsfrøolje og sesamolje kan brukes til framstilling av såpe. Visse smøremidler, harpikser, kjemiske stoffer og parfymer er produkter av vegetabilsk olje. Og olivenolje og andre vegetabilske oljer blir nå som før brukt i mat.

Det er hovedsakelig tre metoder som blir brukt når olje skal utvinnes av frukt, nøtter og frø. Vi har «hydraulisk kaldpressing», «varmpressing», som går ut på at oljeholdige plantedeler blir utsatt for sterk varme og stort trykk, og «løsningsmetoden». Den sistnevnte metoden går ut på at oljeholdige plantedeler blir knust, dampoppvarmet og så blandet med et løsningsmiddel. Etter at oljen er blitt utvunnet av fruktkjøttet, blir løsningsmidlet fjernet fra oljen. Noen misliker denne metoden, for de mener at noe av løsningsmidlet kan bli igjen og være en medvirkende årsak til utvikling av kreft hos mennesker som bruker oljen i maten. Mange av de store produsentene benytter imidlertid denne siste metoden, fordi den er mest effektiv og økonomisk.

Etter at oljen er blitt utvunnet, blir den vanligvis raffinert. I raffineringsprosessen blir blant annet klorofyll, vitamin A og vitamin E og visse fosforforbindelser fjernet, noe som gjør oljen lett og klar. Fordi raffineringen fjerner verdifulle stoffer fra oljen, vil de som har innvendinger mot bruken av raffinert, hvitt sukker og hvitt mel, kanskje også foretrekke uraffinert olje.

Mange foretrekker vegetabilsk fett framfor animalsk fett, som fløte, smør, smult og nyrefett. Det kommer av at animalsk fett inneholder kolesterol, et fettlignende stoff som kan bidra til å gjøre arteriene harde. Animalsk fett er dessuten «mettet» med hydrogenatomer, mens vegetabilsk fett stort sett er «umettet», noe som betyr at det er lettere å fordøye og lettere blir opptatt av kroppen enn animalsk fett.

Til de vegetabilske oljer som blir brukt til mat, hører de som blir utvunnet av saflortistelfrø, av bomullsfrø og av oliven. En mener at saflorolje inneholder mest linolsyre, som etter sigende bidrar til å redusere kolesterolinnholdet i blodet. Størsteparten av den bomullsfrøolje som blir produsert i USA, finner veien til bordet. Den blir brukt til framstilling av margarin, matolje, smult og annet fettstoff som blir brukt til bakverk, salatdressing og majones. Mange foretrekker olivenolje på salaten på grunn av den gode smaken. Den er dessuten lett fordøyelig.

Det er imidlertid verdt å merke seg at et produkt av vegetabilsk olje ikke nødvendigvis er bedre enn et produkt av animalsk fett. I sin bok Food Is Your Best Medicine skriver dr. H. G. Bieler: «I stedet for å la umettet matolje og margarin beholde sin naturlige tilstand har handelsstanden i noen tilfelle grepet inn og forandret smeltepunktet for å få produktene til å ligne smør eller andre naturlige fettstoffer og tilsatt dem syntetiske ’vitaminer’, glutamat eller glutaminsyre, anilinfargestoff, salt og en smule smør eller fløte for å få fram en spesiell smak. Alle disse tilsetningene bidrar i virkeligheten til å mette hydrokarbonene, slik at sluttproduktet, som er velsmakende for ganen og tiltalende å se på, ikke er stort annet enn vanlig fett som har fått et finere navn og utseende!» — Sidene 117, 118.

Han trekker den slutning at så lenge leveren er i orden, spiller det liten rolle om en spiser rent, animalsk fett eller vegetabilsk fett.

En annen faktor som ofte blir oversett, er at vegetabilsk fett blir mettet når det blir oppvarmet. Jo oftere det blir brukt om igjen, for eksempel til steking av mat, jo mer mettet blir det.

Folk har naturligvis høyst forskjellige meninger med hensyn til hva som er godt, og hva som ikke er det. Måtehold er det beste. Bibelen sier: «Vær ikke blant vindrikkere, blant dem som fråtser i kjøtt!» (Ordspr. 23: 20) En beskjeden mengde animalsk fett er mye bedre enn store mengder vegetabilsk olje. De som gir en god dag i måtehold, bør kanskje tenke over følgende ordtak, som sto skrevet på et gammelt egyptisk papyrus: «Vi lever av en fjerdedel av alt det vi spiser. Legene lever av de andre tre fjerdedelene.»