Hva sier Bibelen?

Kristen gavmildhet

NÅR ble du sist oppfordret til å «gi»? Mange steder blir folk til stadighet anmodet om å gi penger eller andre gaver til forskjellige veldedige formål. Mulige givere får ofte tilsendt trykksaker som tilbyr prospektkort mot innsendelse av et pengebeløp. Ofte blir fryktelig vansirede eller utmagrede barn avbildet for å appellere til folk.

Hvordan bør vi reagere på slike oppfordringer til å gi?

Bibelen taler rosende om gavmildhet. Under guddommelig inspirasjon ga Moses sine israelittiske landsmenn følgende formaning: «Du [skal] ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror; men du skal lukke opp din hånd for ham.» — 5 Mos. 15: 7, 8.

Bibelen inneholder mange fine eksempler på gavmildhet. Et slikt eksempel har vi i forbindelse med en nødsituasjon som oppsto i det første århundre etter Kristus. Da de kristne i Judea ble rammet av fattigdom, kom deres medtilbedere dem villig til hjelp. (Rom. 15: 26; 1 Kor. 16: 1, 2) I dette hjelpearbeidet utmerket de kristne i Makedonia seg. Apostelen Paulus skriver: «Deres overvettes glede og deres dype fattigdom [har] i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på oppriktig kjærlighet. For etter evne ga de, det vitner jeg, ja over evne, av egen drift; de ba oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige.» — 2 Kor. 8: 2—4.

En bør imidlertid aldri føle seg presset til å gi. Angående den ovennevnte innsamling til gagn for nødstilte medkristne skrev apostelen Paulus: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.» — 2 Kor. 9: 7.

Men hva med veldedige organisasjoner som ber om penger? Er denne måten å gi på i harmoni med det bibelske krav om å være gavmild? Ikke nødvendigvis — ettersom bidrag til en sak kan gis ut fra gale motiver. Hvis det er tilfelle, kan endog storstilt gavmildhet være verdiløs i Guds øyne. Apostelen Paulus skriver: «Om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.» — 1 Kor. 13: 3.

Noen organisasjoner oppmuntrer i virkeligheten til å gi av gale motiver ved å offentliggjøre navnene på bidragsyterne. Jesus advarte mot å søke en slik form for publisitet. Han sa: «Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for deg, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva din høyre gjør, for at din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne deg i det åpenbare.» — Matt. 6: 2—4.

Noe vi også må ta i betraktning, er at ikke alle som ber om bidrag, fortjener våre surt tjente penger eller andre gaver. Skriften sier for eksempel: «Om vinteren vil den late ikke pløye, derfor søker han forgjeves etter grøde om høsten.» (Ordspr. 20: 4) Fattigdom og nød er noe slike late mennesker må vente seg. Guds Ord sier også: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» — 2 Tess. 3: 10.

Hva veldedige organisasjoner angår, så har mange vist seg å være rene bedrageriforetagender. Det hender at til og med offentlig godkjente organisasjoner bare deler ut en liten del av de penger de har samlet inn. «Ifølge departementet for sosial velferd,» skriver Francis Cerral i New York Times, «samles det inn cirka 22 milliarder dollar om året i USA og to milliarder dollar i New York alene til veldedige formål. Men i noen tilfelle går ikke noe eller så lite som fem eller ti prosent av pengene til veldedighet, mens resten ender i lommene på de personer som står for innsamlingen.» I 1974 ble det ved en kirkelig veldedighetsaksjon samlet inn 3,3 millioner dollar, men bare 54 000 dollar havnet der de skulle. Hvor resten tok veien, får vi et tips om når vi får vite at 45 000 dollar gikk til en av menighetens prester og 110 000 til tre av hans assistenter.

Det er også viktig å være klar over at ifølge Bibelen kan veldedige organisasjoner aldri gjøre slutt på eller nevneverdig redusere fattigdommen i verden eller andre onder som hjemsøker menneskeheten. Den nåværende tingenes ordning har alltid vært plaget av slike ulykker på grunn av nedarvet synd og Satans og demonenes usynlige styre. (Rom. 5: 12; Ef. 6: 12; Åpb. 12: 9) Jesus sa derfor: «De fattige har I alltid hos eder.» (Matt. 26: 11) Slike ting vil først forsvinne når Guds rike fjerner denne ordning og erstatter den med en ny ordning i form av et guddommelig styre over hele jorden. — Dan. 2: 34, 35, 44.

Betyr så dette at det er fullstendig galt av kristne å gi til veldedige organisasjoner? Nei. Enkelte slike organisasjoner gjør noe godt. Det er derfor en personlig sak om en ønsker å gi til et slikt formål.

Som vi allerede har nevnt, er det å vise gavmildhet et bibelsk krav. (5 Mos. 15: 7, 8; i Tim. 6: 18) Vi kan gjøre det selv om vi ikke har penger å gi. På hvilken måte?

Der hvor det mer enn noe annet sted er viktig å legge gavmildhetens ånd for dagen, er i familiekretsen. Ektefeller og familiemedlemmer må gi hverandre av sin tid og av seg selv. Hører du etter når din ektefelle og andre familiemedlemmer snakker til deg? Er du oppriktig interessert i det de sier og gjør?

Du er kanskje ikke så rik materielt sett, men du kan likevel bruke det du har, til gagn for andre. Å tilby seg å kjøre andre som ikke har noe framkomstmiddel, å gå ærend for eldre og uføre, eller ganske enkelt å tilbringe litt tid sammen med noen som er ensomme, er alt sammen utmerkede måter å vise kristen gavmildhet på.

I tillegg til dette formaner Bibelen de kristne til offentlig å dele «dette evangelium om riket» med andre og på den måten hjelpe dem til å bli kjent med Guds hensikter og hvordan de kan oppnå hans godkjennelse. (Matt. 24: 14) Apostelen Paulus sa angående denne livsviktige side ved kristen gavmildhet: «For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noe å rose meg av; det er en nødvendighet som påligger meg; for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!» (1 Kor. 9: 16) Tar du regelmessig del i denne virksomheten?

Bibelen krever at de som tilber Gud, skal være gavmilde. Men ettersom veldedige gaver kan bli gitt ut fra gale motiver eller havne i lommene på grådige personer, oppfyller ikke alle disse former for gavmildhet Bibelens krav. I stedet for å begrense sin gavmildhet til det å gi penger eller materielle ting oppfordrer Bibelen de kristne til å gi av seg selv, særlig med tanke på medlemmene av deres egen familie. — 1 Tim. 5: 8.