Depresjon — en utbredt lidelse

SYMPTOMENE virker kanskje ikke så alvorlige til å begynne med. Noen lider kanskje av tretthetsfølelse, av magekrampe eller smerter i brystet. De har det kanskje med å våkne altfor tidlig om morgenen uten noen påviselig grunn, eller problemet kan bestå i at de har vanskelig for å sovne. De mister kanskje appetitten og går ned i vekt, eller problemet kan være overvekt på grunn av at de plutselig er blitt grådigere i matfatet.

Hvem av oss har ikke merket noen av disse symptomer hos oss selv? De kan være utslag av en rekke ukompliserte fysiske sykdommer. Men sett at symptomene vedvarer og en legeundersøkelse bringer for dagen at det ikke er noe i veien fysisk sett. Dreier det seg da bare om innbilt sykdom? Nei, ikke nødvendigvis.

Tretthetsfølelse, fysiske smerter og forandringer i et menneskes spise- eller sovevaner kan være «depresjonens somatiske maske», som mange leger kaller det. Hva er depresjon? Hva kommer en slik lidelse av?

Depresjonens kjennetegn

Alle føler seg «nedfor» iblant. Dette burde ikke gi noen grunn til engstelse, for det er ikke slike svarte dager legene tenker på når de snakker om depresjon. Medisinsk familieleksikon (utgitt av Det Beste) har følgende å si om depresjon: «En følelse av motløshet og nedstemthet. Milde depresjoner kan gå over i løpet av en time eller fortsette i måneder . . . En deprimert person føler at alt er håpløst. Han har vanligvis et dystert og pessimistisk syn på fremtiden og mister interessen for slike aktiviteter som han før hadde glede av.»

En deprimert person finner det vanskelig å gi seg i kast med selv de mest rutinemessige gjøremål, for eksempel å kle på seg, børste tennene, lage frokost og treffe små avgjørelser. «Ved den dype depresjonen finnes det ikke noe håp, ingen gleder eller lyspunkter i tilværelsen. Alt er mørkt og dystert. Den syke har mistet selvtilliten, han har ingen foretaksomhet.» — Familiens store legebok, Tiden norsk forlag.

Det finnes vanligvis også et annet karakteristisk symptom på depresjon. Dr. Aaron Beck har gjort noen funn som er blitt kommentert på følgende måte i en artikkel i New York-bladet Times Magazine:

«I sin bok ’Depression: Causes and Treatment’ forteller Beck at han har funnet at drømmene [til deprimerte mennesker] stadig, natt etter natt, dreide seg om at de var mindreverdige, frastøtende, usikre, udugelige. . . . Beck la merke til at disse dystre fantasier som meldte seg under søvnen, fant sitt motstykke i en tilsvarende negativ måte å tenke på om dagen. Da en deprimert kvinnes venn kom for sent til en avtale, ble hun for eksempel overbevist om at vennen ikke lenger brydde seg om henne, at ingen likte henne, og at hun rett og slett var ufordragelig.

Beck hevdet at nesten alle tanker hos deprimerte pasienter beherskes av det han kaller ’depresjonens tresidige kjennetegn’ — negative forestillinger om verden, om dem selv og om framtiden. Han fant at mennesker som lett ble deprimert, forstørret små vanskeligheter til uoverstigelige hindringer, at de betraktet seg selv som dumme eller håpløst udugelige, og at de forbandt framtiden utelukkende med en rekke nye, smertelige nederlag.»

Legene skjelner ofte mellom «akutte» og «kroniske» depresjoner. En akutt depresjon har ofte en ytre årsak, for eksempel dødsfall i familien, skilsmisse eller en annen stor påkjenning. Alt etter hvor alvorlig tilfellet er, kan en akutt depresjon vare i uker eller måneder, men så vil den forsvinne. En kronisk depresjon vil derimot fortsette sine lammende virkninger måned etter måned.

En annen sinnslidelse er «manisk-depressiv psykose». En som har denne lidelse, svinger mellom en «manisk» (av manikos, et gresk ord for «gal») fase og en depressiv fase. I den maniske fasen er den syke overaktiv, impulsiv og ofte springende i sin tale og tankevirksomhet. Deretter følger en «normal» periode, og så kommer depresjonen. Noen er i den maniske fasen det meste av tiden og er bare i kortere perioder i den depressive. Andre har det akkurat motsatt og er deprimerte det meste av tiden. Det er også noen som for det meste er ganske bra, og som bare har kortvarige anfall av oppstemthet og nedstemthet.

«Det hyppigste av de psykiatriske symptomer»

Er det mange som lider av alvorlige depresjoner? Tollak B. Sirnes sier følgende i innledningen til sin bok Når de beste ikke makter mer: «Depresjon er det hyppigste av de psykiatriske symptomer. . . . Vi regner med at 5 av 100 voksne mennesker på ett eller annet tidspunkt i livet får en depresjon som burde behandles av leger.»

Undersøkelser viser at det er dobbelt så mange kvinner som menn som lider av depresjon, men enkelte hevder at dette skyldes at kvinner har lettere for å innrømme at de er deprimerte. Depresjon er en lidelse som rammer alle raser og alle samfunnslag. Den er mest alminnelig blant folk som er mellom 60 og 70 år gamle, men den forekommer i alle aldersgrupper og er blitt stadig mer utbredt blant mennesker i 20-årene.

Hvorfor lider så mange av depresjon?

Det menneskelige samfunn bærer sin del av skylden

Det er blitt gjort omfattende undersøkelser for å avdekke de grunnleggende årsaker til depresjon. En av de viktigste årsakene til problemet er uheldige sider ved det menneskelige samfunn.

Dette blir belyst av følgende uttalelser av dr. John Schwab ved Florida universitets medisinske fakultet: «Vi befinner oss akkurat nå i en omveltningstid. Gamle verdier, for eksempel den gamle arbeidsmoral, blir forkastet, og folk havner i et ideologisk vakuum. De unge oppdager at fruktene av 400 års vitenskapelige framskritt kanskje er mer bitre enn søte — men de vet ikke hva de skal stille opp i stedet, og resultatet blir en følelse av håpløshet.» Som følge av dette tyr mange yngre mennesker til «flukt» ved hjelp av narkotika og andre midler. «De unges søken etter en oppløftet stemning,» mener dr. Schwab, «er ofte bare en flukt fra nedstemthet.»

Noe som også bidrar til at depresjoner blir stadig mer utbredt mange steder, er tendensen til å flytte ofte. Familier som stadig skifter bosted og flytter fra hus til hus og fra by til, by, blir ikke boende lenge nok på ett sted til at de blir ordentlig kjent med andre mennesker. En psykiater ved en psykiatrisk klinikk i Massachusetts i USA har skrevet: «Psykiatere i Boston-området har i noen tid vært oppmerksom på det såkalte ’Riksvei 128-syndromet’, som tilsvarer ’Cape Kennedy-syndromet’ i Florida. Det kan iakttas hos unge familier som har flyttet for ofte, og de enkelte symptomer er ektemenn som går for sterkt opp i sin karriere, en deprimert hustru og barn med vanskeligheter.»

Enkelte ganger utløses en depresjon når et menneske etter mange års iherdige anstrengelser har klart å arbeide seg fram til en «høy posisjon». En driftig forretningsmann oppnår kanskje omsider toppstillingen i sin bedrift, men oppdager plutselig at han ikke lenger har noe mål i livet. Husmødre i 40-årene og 50-årene lider ofte av noe som mange psykiatere kaller «det tomme redes syndrom». På dette punkt i deres liv er barna vanligvis voksne, mannen er på arbeid mesteparten av dagen, og de selv erfarer mange timers ensomhet i et folketomt hus.

Hva med den mindreverdighetsfølelsen som ofte følger med en depresjon? Her har vi også noe som kanskje samfunnet kan lastes for. Hvordan det? Jo, allerede i barneårene blir mange påtvunget en følelse av at andre misliker dem. Kameratene erter dem kanskje fordi de på en eller annen måte skiller seg ut fra «alle de andre». Hvis et barn har en tendens til å være klønet eller tregt, kan skolekameratene eller lekekameratene få det til å tro at det «ikke duger til noe». Slike barn kombinerer gjerne oppfatningen: «Jeg står tilbake for de andre» med dommen: «Det er en skam å stå tilbake.» Slike barn kan bli disponert for depresjon.

Biologiske faktorer

I de senere år er det ved omfattende forskning blitt påvist at depresjon i mange tilfelle kan skyldes forstyrrelser i de kjemiske prosesser i hjernen. Rundt omkring i hjernen finnes de såkalte «biogene aminer». Disse kjemiske stoffene er særlig konsentrert i den del av storhjernen som har mye med følelsene å gjøre. Mange forskere mener at det er en forbindelse mellom tre av disse aminer — dopamin, noradrenalin og serotonin — og overføringen av impulser fra én hjernecelle til en annen.

Det er interessant at forsøk med både dyr og mennesker har vist at det oppstår depresjoner ved inntak av medikamenter som reduserer mengden av aminer. På den annen side er det blitt påvist at forsøksdyr er blitt betydelig livligere når mengden av aminer er blitt økt hos dem. Vi siterer fra New York-bladet Times Magazine:

«En gruppe britiske og amerikanske forskere framskaffet i 1968 nytt materiale til støtte for aminteorien. De fant nemlig at hjernen til pasienter som hadde begått selvmord, syntes å vise tegn til å ha et redusert amin-nivå. Og et senere studium av personer som lider av manisk-depressiv psykose, har brakt følgende for dagen: Urinen hos manisk-depressive pasienter avslørte at det ble utskilt en økt mengde noradrenalin i deres maniske periode, og at nøyaktig det motsatte var tilfelle etter at de hadde gått over i den normale eller depressive fase.»

Har du symptomer som tyder på depresjon? Hva kan du gjøre for å overvinne melankolske følelser? Disse spørsmålene blir behandlet i neste artikkel.

[Uthevet tekst på side 6]

«Depresjon er det hyppigste av de psykiatriske symptomer.» Denne lidelsen rammer alle raser og alle samfunnslag.

[Uthevet tekst på side 7]

Depresjon kan skyldes forstyrrelser i de kjemiske prosesser i hjernen.