Er det hedenske symboler?
EN AVIS averterte en gave til ’kvinnen i ditt liv’ — et halssmykke som ville vise henne «at hun står ditt hjerte like nær som du står hennes». I et sølvkjede hang et «porselenshjerte innfattet i sølv».
Mange av dem som så annonsen, hadde ikke noe å innvende mot smykkets form. Men noen mente at en kristen kvinne ikke kunne bære et smykke som hadde form av et hjerte. Hvorfor ikke?
Noen ville kanskje sette hjertet i forbindelse med hedensk tilbedelse, ettersom de vet at det i gammel tid ble brukt av ikke-kristne mennesker i deres tilbedelse. De ønsker oppriktig å følge Bibelens råd: «Hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? . . . Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder.» — 2 Kor. 6: 15—17.
Dette berører et mer omfattende og grunnleggende spørsmål som kan oppstå i forbindelse med mange smykker og dekorasjoner, nemlig: Hvilken holdning bør en kristen innta til ting som har en form som på et bestemt sted eller til et bestemt tidspunkt ville bringe tankene hen på falsk religion?
Dette spørsmålet kan oppstå når du skal velge tapet, et mønstret slips eller en mønstret kjole eller mansjettknapper, et armbånd eller et halssmykke. Det kan til og med være aktuelt når du skal velge lamper eller serviser med spesielle mønstre. Du spør kanskje: «Har dette mønstret noen forbindelse med hedensk tilbedelse?» Eller det kan være at noen du kjenner, stiller deg dette spørsmålet og får deg til å tenke på det. Du ønsker å gjøre det som er rett, men hva er det egentlig som er rett?
La oss se litt på noen eksempler. Alexander Hislops bok The Two Babylons sier:
«’Hjertet’ var et av de hellige symboler ’for [den egyptiske guden] Osiris da han ble født på ny og sto fram som Harpokrates, det guddommelige spebarn . . . Ærefrykten for det ’hellige hjerte’ har øyensynlig også bredt seg til India, for der blir Vishnu . . . framstilt med et hjerte hengende på brystet . . . Tilbedelsen av det ’hellige hjerte’ var bare et symbol på tilbedelsen av den ’hellige Bel’, Babylons mektige.»
Første opplag av New World Translation of the Christian Greek Scriptures inneholdt denne tegningen med tekst til:
Oldtidens folk brukte mange andre religiøse symboler. Den vingede kule eller den vingede skive ble for eksempel brukt i forskjellige former i Fønikia, Assyria og andre land. Boken The Migration of Symbols av G. d’Alviella sier imidlertid: «Det er blitt sagt, og med god grunn, at den vingede kule er det egyptiske symbol framfor noe annet.» Du har trolig sett den i egyptisk kunst.
Egypterne brukte også ting fra naturen omkring dem som religiøse symboler. The World Book Encyclopedia sier om skarabéen eller gjødselbillen: «For egypterne var skarabéen også et symbol på oppstandelsen og på udødelighet. De skar ut bilder av insektet i stein og metall og brukte dem som amuletter.»
Visse planter er også blitt brukt som religiøse symboler. Mange folkeslag har i sin religion eller mytologi hatt et hellig tre, for eksempel «palmetreet, granatepletreet, sypressen, vintreet og så videre». Med den franske lilje, fleur-de-lis, har vi kommet fram til nyere tid. Denne figuren, som ble brukt i det gamle India og Egypt, ble i heraldikken en vanlig figur på det franske kongehus’ våpen. «Karl V av Frankrike begrenset i 1376 antall blomsterblad til tre, til ære for den hellige treenighet.» — The Encyclopædia Britannica, 1976-utgaven, bind IV, side 182.
Shamrock eller trekløver er blitt brukt i lignende, religiøs sammenheng. Et oppslagsverk sier om denne planten og formen på dens blad:
«Shamrock (irsk: seamròg, ’småkløver’), en hvilken som helst av flere kløverarter [med tre blad]. . . , som alle hører hjemme i Irland. Shamrocken ble opprinnelig valgt som Irlands nasjonalsymbol på grunn av en legende som sier at St. Patrick brukte planten for å belyse treenighetslæren. De fleste shamrockplanter . . . er helt fra gammel tid av blitt betraktet som lykkebringende symboler av irene, og denne overtro har gjort seg gjeldende helt fram til vår tid blant mennesker av mange nasjonaliteter.»
Hva som må tas i betraktning
Slanger, kors, stjerner, fugler, blomster — ja, det er nesten ingen ende på de figurer og symboler som på et eller annet tidspunkt har hatt med hedensk tilbedelse å gjøre. Hvordan kan så oppriktige kristne vite hva de må unngå, og hva de kan betrakte som uvesentlig?
Det er slett ikke uvesentlig hva slags utsmykning en kristen bruker i sitt hjem, eller hva slags form eller design de smykker har som han bærer på seg. Dette framgår av den lov Jehova Gud ga israelittene om at de ikke skulle rundskjære håret eller klippe skjegget kort. (3 Mos. 19: 27) Noen av de hedenske folkeslag omkring dem pleide tydeligvis å klippe skjegget på en bestemt måte i forbindelse med tilbedelsen av sine guder. (Jer. 9: 26; 25: 23) Hvis en israelitt klipte sitt skjegg på samme måte, ville andre kanskje oppfatte det som et tegn på at han støttet hedensk tilbedelse. Guds folk adlød Guds ord og tok avstand fra dette. Det vil derfor være riktig av en kristen å unngå å bruke figurer som kan få folk til å sette ham i forbindelse med hedensk tilbedelse.
Bare det at avgudsdyrkere et eller annet sted eller til et eller annet tidspunkt har brukt en bestemt figur, betyr på den annen side ikke at sanne tilbedere automatisk må sky denne figuren. I Jehovas tempel i Jerusalem ble det for eksempel brukt figurer som forestilte palmetrær, granatepletrær og okser. (1 Kong. 6: 29—35; 7: 15—18, 23—25) Det forhold at utøvere av andre religioner kanskje ville ta disse tingene fra Guds skaperverk og bruke dem som symboler i falsk tilbedelse, betydde ikke at det var galt av sanne tilbedere å bruke dem til utsmykning. Enhver som besøkte templet, kunne selv se at Guds folk ikke tilba disse utsmykningene eller æret dem som hellige symboler.
En annen faktor som det er viktig å ta i betraktning, er hva en spesiell figur betyr der hvor du bor.
Tingenes betydning forandrer seg
En figur som har en bestemt betydning ett sted på et bestemt tidspunkt, kan få en helt annen betydning et annet sted og på et annet tidspunkt. Legg merke til dette eksemplet:
Hva får dette symbolet deg til å tenke på? Hakekorset eller svastikaen er i virkeligheten et gammelt, religiøst symbol som er blitt brukt i mange land rundt om i verden. The World Book Encyclopedia sier om det:
«Et gammelt symbol som ofte ble brukt som ornament eller som religiøst symbol. . . . Svastikaen er blitt funnet i bygninger i Bysants, i buddhistiske innskrifter, på keltiske monumenter og på greske mynter. Svastikaene var utbredte symboler blant indianerne i Nord- og Sør-Amerika.»
Fordi hakekorset i vår tid ble brukt som et symbol i Nazi-Tyskland, vil de fleste ikke først og fremst sette det i forbindelse med gammel, hedensk religion. Som dette oppslagsverket sier, har hakekorset kommet «til å stå for alt det onde som blir satt i forbindelse med nazistene i deres bestrebelser for å vinne herredømme over Europa».
Det at et symbol får en annen betydning enn opprinnelig, kan også gi seg utslag på en annen måte. Et hedensk, religiøst symbol kan miste sin religiøse betydning. Som boken The Migration of Symbols forklarer:
«Det hender ofte at et symbol får en ny betydning når det går fra ett land til et annet. På denne måten kan et symbol bli bare et ornament når det på grunn av sin estetiske verdi eller rett og slett på grunn av sin originalitet blir reprodusert av kunstnere som ikke har kjennskap til dets opprinnelige betydning.»
Betydningen av et bestemt symbol kan også variere fra sted til sted. Shamrocken eller trekløverbladet er et godt eksempel på det. Noen steder blir det kanskje fremdeles betraktet som et symbol på den ubibelske treenigheten. Andre steder er denne forbindelsen kanskje forholdsvis ukjent, men folk betrakter ofte trekløver på et armbånd eller et annet smykke som et lykkebringende symbol. (Se Esaias 65: 11, 12, NW.) Andre steder tenker folk flest kanskje ikke på noen av disse betydningene. Hvis et trekløverblad var en del av mønstret på et tapet eller på et stoff, ville de fleste bare synes at det var et pent mønster, akkurat som blomster, blad og forskjellige andre vekster kan være dekorative.
Hva er det derfor de kristne først og fremst bør være oppmerksom på? Ikke hva et symbol eller en figur sto for for tusener av år siden, eller hvordan folk på den andre siden av kloden oppfatter symbolet eller figuren, men hva som er betydningen nå for de fleste der hvor vedkommende bor.
I praksis
Hva betyr så alt dette i praksis? Enkelte gamle, religiøse symboler blir fremdeles æret eller tillagt en viss religiøs betydning, enten i den samme religionen eller i en annen. Ta for eksempel korset.
The Encyclopædia Britannica (1976) sier: «Korstegn ble brukt som symboler, både som religiøse symboler og andre symboler, lenge før den kristne tidsalder nesten overalt i verden.» Og d’Alviella sier: «Da spanierne erobret Mellom-Amerika, fant de virkelige kors i de innfødtes templer, og disse ble betraktet som symboler . . . på en guddom som både var grusom og godgjørende.»
Jehovas vitner har ofte gjort oppmerksom på at Jesus ifølge Bibelen ikke ble henrettet på en stokk med en tverrbjelke. (Ap. gj. 5: 30) De setter følgelig ikke korset i forbindelse med Jesu død. Korset har ikke desto mindre fremdeles en religiøs betydning de fleste steder i verden. Hvis et vitne hengte et kors om halsen og mente at det var som å bruke et hvilket som helst annet smykke, ville andre forståelig nok se annerledes på det. De ville sannsynligvis trekke den slutning at den kristne bar det på grunn av den religiøse betydning det nå har. Jehovas vitner bruker derfor ikke dette religiøse symbolet.
Men la oss se på et annet eksempel. La oss vende tilbake til hjertet. Det var riktignok et religiøst symbol i det gamle Babylon, men har det en slik betydning nå der hvor du bor? Sannsynligvis ikke. Det er sannsynligvis ikke noe annet enn et motiv som bringer tankene hen på menneskehjertet eller kanskje på «kjærlighet». Noen kristne mener derfor at de godt kan bruke hjertet som dekorasjon.
Men la oss også se på en annen side av saken: Selv om hjertet ikke blir brukt som et religiøst symbol de fleste steder på jorden i vår tid, kan det være at det blir det der hvor du bor. Eller i forbindelse med feiringen av en spesiell helligdag, for eksempel den amerikanske St. Valentins dag, vil kort eller smykker med et hjerte på kanskje gi andre den oppfatning at du deltar i denne feiringen. Du trekker kanskje derfor den slutning at selv om kristne andre steder eller til andre tider kan bruke dette motivet, tilsier din situasjon at du unngår det, eller at du i det minste unngår det den spesielle tiden på året.
Hovedsaken
I betraktning av at svært mange motiver og figurer er blitt brukt i falsk tilbedelse, ville en som gjorde seg litt umak og tok den tiden han trengte, kanskje komme til at nesten alle de motiver og figurer han ser omkring seg, har vært brukt i en uheldig forbindelse. Men hvorfor skulle noen foreta slike undersøkelser? Ville ikke det bare gjøre ham unødig urolig? Og er det den beste måten å bruke sin tid på?
Hvis en spesiell figur blir betraktet som et religiøst symbol der hvor du bor, bør du unngå å bruke den. Eller hvis mange der du bor, tillegger den en spesiell betydning, vil du som en moden kristen kanskje velge å unngå den, slik at du ikke forårsaker unødig uro eller får noen til å ta anstøt. Apostelen Paulus skrev: «La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse! Det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som din bror støter seg ved.» — Rom. 14: 19, 21.
Paulus viste imidlertid også at det er viktig å konsentrere seg om de ting som har betydning, i stedet for å strides om ting som tydeligvis er uvesentlige. (1 Kor. 10: 25, 26; 2 Tim. 2: 14, 23) De kristne kan da strebe etter «rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd», som kan hjelpe dem til virkelig å forstå hva Guds rike består i. — Rom. 14: 17.
[Bilde på side 12]
Den babyloniske guden Bels hjerte