De fant det de søkte

MIN hustru og jeg følte at det var noe som manglet i vårt liv. Hun ville gjerne lære mer om Bibelen og sa at vi burde gå i kirken. Men den erfaring jeg hadde gjort, var at kirkesamfunnene bare var interessert i penger. Ikke desto mindre fant min kone en pinsemenighet og gikk dit. Da hun kom hjem, var hun redd; folk hadde løpt rundt og ropt og skreket. Det eneste jeg kunne si, var: «Det var det jeg sa.»

Senere fikk hun høre om en annen religiøs organisasjon, som tilbød folk et bibelstudium, men mot betaling. Enda litt senere tilbød et av Jehovas vitner henne et gratis hjemmebibelstudium, og hun tok imot dette tilbudet. Til slutt bestemte hun seg for å gå til Rikets sal, og da hun kom tilbake, var hun virkelig begeistret for det hun hadde lært. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Folk pleide da ikke å være så glade og begeistret når de kom fra kirken. «Og, vet du,» sa hun, «de tok ikke engang opp kollekt!»

Jeg sa at alle kirkesamfunn gjorde det, og at hun bare ikke hadde lagt merke til det. Jeg bestemte meg derfor for å gå selv den etterfølgende søndag bare for å bevise at de tok opp kollekt. Foredraget handlet om Bibelens pålitelighet og var så godt at jeg glemte å sjekke hvordan det var med kollekten. Jeg måtte derfor ta en tur igjen uken etter for å se etter hvordan det forholdt seg. Den andre uken var foredraget enda mer interessant enn den første uken, og igjen glemte jeg å se etter kollektbøssen. Da møtet var over den tredje uken, visste jeg at vi hadde funnet det vi hadde savnet. Jeg tok også imot tilbudet om et regelmessig bibelstudium, og nå gleder vi oss over a ha lært sannheten ut fra Guds Ord å kjenne. — Innsendt.