Tomhet! Tomhet! Er alt tomhet?

BLANT de kjente uttalelser kong Salomo kom med, er ordene: «Bare idelig tomhet! Alt er tomhet.» Han kom til at «alt sammen var tomhet og jag etter vind, og at det ikke er noen vinning å nå under solen». — Pred. 1: 2; 2: 11.

Hadde Salomo rett i dette? Ja, i den betydning han la i det, hadde han det. Han talte ut fra egen erfaring. Han var ikke bare berømt for sin store visdom, men også for alle de skatter og rikdommer han hadde skaffet seg. Han hadde vingårder og frukthager, hager og parker, sølv og gull, sangere og sangerinner, eksotiske fugler og dyr. Men alt dette ga ham ikke lykke og tilfredshet. Det var i virkeligheten tomhet, «jag etter vind». — 1 Kong. 4: 29—34; 10: 22; Pred. 2: 3—11.

Det samme har om og om igjen vist seg å være tilfelle i forbindelse med fremtredende menn i nyere tid som har traktet etter rikdom, berømmelse eller makt, både mangemillionærer og statsoverhoder. En av de rikeste av disse var Howard Hughes. Hans siste leveår understreker sannheten i Salomos ord. Sine siste 15 år «levde han et gledesløst liv som halvt sinnssyk uten å se solen . . . bokstavelig talt som fange bak murer som hans egen lammende frykt og hans egne svakheter bygde opp», samtidig som han var prisgitt den gruppe menn som omga ham. (Time, 13. desember 1976) Hans bedrifter på luftfartens område og hans dyktighet i forretningslivet førte til at han fikk stor rikdom og makt. Men dette ga ham hverken tilfredshet eller glede. Han døde i en alder av 70 år under ytterst ynkverdige forhold og etterlot seg etter sigende mange milliarder dollar.

Så har vi dem som trakter etter berømmelse og makt på det politiske område. Hvor usikker er ikke ofte deres skjebne! Hvor sjelden lever de ikke et virkelig tilfredsstillende liv! Og selv mange lands statsoverhoder er på ingen måte noen unntagelse fra dette.

Jonas Robitscher, som er professor i rettsvitenskap ved Emory universitet i USA, har kommet til det samme. Han skrev om de tidligere amerikanske presidenters liv: «Vinneren har oppnådd fire år med makt, men hvis han tar seg tid til å tenke over tingene, må han spørre seg selv: ’Er det verdt det?’»

Robitscher skriver dette om Abraham Lincoln, som av mange blir regnet for å være den beste president landet noen gang har hatt. Idet Lincolns forgjenger, Buchanan, gikk av, sa han til Lincoln: «Hvis du er like lykkelig over å tre inn i Det Hvite Hus som jeg er over å vende tilbake til Wheatland [eiendommen hans i Pennsylvania], er du i sannhet en lykkelig mann.» Da Lincolns sønn «Tad» fikk høre at faren var blitt snikmyrdet, sa han: «Han var aldri lykkelig etter at han hadde kommet hit. Dette var ikke noe bra sted for ham!» Fire av USA’s 38 presidenter er blitt myrdet, og fire døde øyensynlig av naturlige årsaker mens de satt i sin stilling. Av de resterende 30 er det bare en håndfull som har hatt det amerikanske folks fulle respekt da presidenttiden var over. Ikke desto mindre har folk i det store og hele en tilbøyelighet til å misunne dem som når toppen på det økonomiske og politiske område.

Det samme må også sies når det gjelder idrett. En av de mest framgangsrike amerikanske baseballspillerne, som nå har trukket seg tilbake, finner riktignok, stor glede i å bla i en bok med bilder og utklipp fra den tiden han spilte, men han tilføyer: «Og så husker jeg hvordan det var, og at jeg tenkte at slik ville det alltid være.» En kjent basketballspiller som tjener 100 000 dollar i året, sa: «Drømmen om å bli profesjonell spiller er forbundet med redsel. Den kommer på den måten at en langsomt blir klar over hvordan det vil ende, og hvilke skremmende, ukjente faktorer enden vil medføre. Når en er ferdig med å spille, kan en se at en har brukt ungdommen til å delta i et spill, og nå er både spillet og ungdommen borte.» Han sier som en konklusjon: «Bak alle årene med trening og alle timene med ære venter den ubønnhørlige redselen for å leve uten å spille.» «Den ubønnhørlige redselen for å leve uten å spille»? Er den anstrengelsene verd, eller er den ære idretten medfører, også tomhet?

Hvorfor er Salomos ord, «alt er tomhet», så sanne? Først og fremst på grunn av menneskenes nedarvede selviskhet. Som følge av våre første foreldres griskhet er «menneskehjertets tanker . . . onde fra ungdommen av». (1 Mos. 8: 21) Det er derfor vi leser at «de som vil bli rike [og rikdom kan medføre berømmelse og makt], faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt». (1 Tim. 6: 9, 10) På grunn av den nedarvede griskhet er det også slik at «den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet». — Pred. 5: 9.

Å trakte etter materielle mål viser seg ofte å være tomhet fordi alt er så usikkert. Som Salomo sa: «Det [er ikke] visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få seg brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse møter dem alle.»’ Hvor sant er ikke dette! Hvor usikker er ikke framtiden! — Pred. 9: 11.

Men det finnes ett område hvor ikke alt er tomhet og jag etter vind. Hva sikter vi til? Jo, til et liv som blir ledet av de prinsipper og sannheter som finnes i Guds Ord. Denne boken, Bibelen, er full av eksempler på mennesker hvis liv ikke var tomt. Vi kan for eksempel lese om noen av dem i Hebreerne, kapittel 11.

Vi behøver imidlertid ikke å vende oss til Bibelen for å finne slike eksempler. Mange tjenere for Jehova Gud i vår tid har kommet til at det er tomhet å trakte etter materielle mål. De har foretatt en forandring og lever nå et liv som bringer dem tilfredshet og glede. Vi kan for eksempel nevne en kvinne i en ledende stilling som forgjeves prøvde å realisere seg selv ved å engasjere seg i forretningsverdenen og i kvinnenes frigjøringsbevegelse. Men det som ga henne sann tilfredshet, var kunnskap om Skaperen og det at hun innrettet sitt liv i harmoni med hans vilje og hensikter. Mange som har gjort seg bemerket i underholdningsverdenen og innen idretten, har opplevd det samme.

Apostelen Paulus skrev under inspirasjon: «Den legemlige øvelse er nyttig til lite [litt, NW], men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.» På hvilken måte? Jo, de som bestreber seg på å følge en gudfryktig handlemåte, blir spart for de fysiske og psykosomatiske virkninger av narkotikamisbruk, hasardspill, alkoholisme, tilfeldige seksuelle forbindelser og jag etter rikdom, berømmelse og makt. «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.» — 1 Tim. 4: 8; 6: 6—8.

Jesus Kristus, Guds Sønn, sa noe lignende: «Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.» (Matt. 11: 29) Hvis du blir en etterfølger av Jesus Kristus og etterligner hans eksempel ved å være saktmodig og ydmyk, vil du oppdage at ditt liv så langt fra er tomt og jag etter vind, men at det er rikt og givende.

På grunn av griskhet eller som følge av omstendighetene er det for mange, ja, for det store flertall, tydeligvis sant at alt er tomhet. Men det behøver ikke å være det. Livet kan være rikt, givende og gledebringende — HVIS en lar Gud få en plass i det.