Krydderplanter i skuddet igjen
Av «Våkn opp!»s korrespondent i New Zealand
VERTINNEN forlot sitt lille kjøkken og gikk bort til vinduskarmen. Gjestene iakttok henne mens hun knep av noen blad av en plante som sto der. Bladene skulle, forklarte hun, brukes i den spaghettisausen de skulle ha senere på kvelden. Gjestene måtte straks se litt nærmere på vertinnens «potteplante». Det var en krydderplante — basilikum.
I mange land er det blitt skapt ny interesse for krydderplanter, selv om det naturligvis ikke er alle som dyrker slike planter selv. Men hvorfor sier vi at krydderplanter er kommet «i skuddet igjen»? Har ikke slike planter vært brukt i århundrer?
Jo, kineserne og en del andre folkeslag har aldri holdt opp med å bruke krydderplanter og andre urter. Men når etterspørselen i dag er større etter slike planter, mener en at det skyldes to faktorer som har gjort seg gjeldende i de senere år.
For det første er det blitt stadig mer populært å lage «spennende» retter, og krydderplanter gjør vanligvis en rett mer velsmakende. For det annet er interessen for naturmedisin og gamle «husråd» blitt vakt til live igjen, og i den slags medisin inngår det ofte urter. Noen hevder at urtene, som er mer langsomtvirkende, er mer «naturlige» enn den moderne legevitenskaps sterke medikamenter, og at de derfor er mindre skadelige.
Selv om det ofte har knyttet seg en god del overtro til slike medisiner, er det mange planter som inneholder sterke kjemiske stoffer. Pilebark inneholder for eksempel den samme syre som aspirin, og revebjelle inneholder digitalis. Den helbredende virkning av urteteer og -omslag er likevel gjenstand for mye diskusjon og blir møtt med stor skepsis i legekretser.
Derimot er praktisk talt alle enige om fordelene ved å bruke krydderplanter i matlagingen. Krydderplantene gir mange retter en deilig, ny smak. Når det gjelder krydderplanter, kan en enten dyrke dem selv, eller en kan kjøpe dem. La oss se litt på hvordan en skal gå fram hvis en ønsker å dyrke dem selv.
Dyrking av krydderplanter
Det ville være farlig å dra ut i naturen og samle inn urter uten å vite hvilke som kan brukes. Som det framgår av en av Bibelens beretninger, er det enkelte planter som er farlige å spise selv etter at de er blitt kokt. (2 Kong. 4: 38—41) Det vil være bedre å henvende seg til en forening som arbeider for å utnytte viltvoksende nyttevekster og for dyrking av en del lite dyrkede vekster, slik at en kan få vite hvilke planter som kan dyrkes der hvor en bor. Hvordan jorden er, og mengden av sollys er avgjørende for hvilke urter en kan dyrke. Når klimaet er moderat, vil de krydderplanter som du finner i tabellen på neste side, sannsynligvis kunne vokse fint.
De fleste krydderplanter liker å stå på et solrikt sted. Ofte krever værforholdene at de sås innendørs om høsten og plantes ut om våren, når det blir varmere.
Alle slags brukte plastbokser kan benyttes som «plantekasser». Lag noen få huller i bunnen, fyll boksen med god, lett jord og dryss litt kalk oppå. Fukt jorden og så frøene tynt ovenpå. Dekk frøene med litt tørr jord og trykk den forsiktig ned. Et stykke gjennomsiktig plast eller glass legges over boksen og fjernes først når plantene skyter opp av jorden.
Vær ikke for utålmodig når du venter på resultater. Det kan for eksempel ta mellom seks og åtte uker før persille viser tegn til liv. Når det er fire blad på hver plante, settes boksen utendørs i to uker, slik at plantene kan venne seg til de nye forholdene. Deretter kan de plantes ut på friland.
Hvis du ikke kan få tak i frø, kan du kanskje få stiklinger av en bekjent eller kjøpe ferdige planter. Det kan spare deg for mye tid og arbeid. Og hvis du ikke skulle ha noe jordstykke eller noen hage, så gi likevel ikke opp. Krydderplanter kan vokse i bøtter på verandaen, i blomsterkasser eller i potter innendørs.
«Innhøsting» og oppbevaring
Den beste tiden å «høste» de fleste krydderplanter på er like før blomstringen. Bryt forsiktig av bladene og stilken. Forsøk å unngå å knekke dem, slik at ikke den verdifulle aromaen går tapt.
Friske krydderplanter er best. Men hvis du vil gjemme noen som du kan bruke utenom sesongen, kan de fryses, oppbevares hele i lufttette beholdere eller tørkes.
Det vanligste er å oppbevare krydderplanter ved å tørke dem. Utsett dem ikke for sollys under tørkingen. Heng dem heller opp ned (med blomsterstanden ned) i et varmeskap eller på et sted hvor de ikke utsettes for damp eller fuktighet. Eller prøv denne metoden, som blir beskrevet av en ekspert på området: «Jeg putter de ulike slag av krydderplanter i hver sin brune papirpose (salvie i én pose, mynte i en annen, rosmarin i en tredje) og snører åpningen på posen forsiktig sammen med en hyssing, samtidig som jeg lager en løkke som den kan henge i. Med en skarp kniv eller saks snitter jeg totre flenger i hver pose, slik at det kan komme luft til, og henger dem så opp i et varmt rom . . . Omtrent hver dag rister jeg posene for at plantene skal bli vendt, og for at de skal tørke jevnt.»
Så snart plantene er «sprø», kan du legge dem i krukker eller på glass, som dekkes eller skrus lokk på, slik at de blir tette. Viser det seg det minste tegn på fuktighet, må du ta dem ut igjen og tørke dem litt til. Hvis du bruker gjennomsiktige glass, bør disse males, slik at lyset holdes ute. Tørkede urter holder seg best i et mørkt skap.
Og hvordan kan så krydderplantene best brukes i matlagingen?
Vi skaper den «herlige aroma»
Av hensyn til dine framtidige gjester begynner vi med en advarsel. Smaken og duften av krydderplanter kan bli svært sterk. Hvis du er for ødsel med krydderiene, kan det få katastrofale følger for ditt måltid. Begynn sparsomt når du krydrer maten. «Noen små klyper» er en god regel.
En kan forbedre maten på mange måter med krydderplanter. De kan brukes til pynt eller inngå i forskjellige retter og drikker — pickles, sauser, supper, kaffe, cocktail, punsjer og viner. En kan blande dem i te, olje, sukker, smør, sennep og eddik.
Hvis en for eksempel skal lage urtekrydret smør, tar en bare la oss si 100 gram smør og blander det med én spiseskje hakket gressløk og én spiseskje sitronsaft. En kan godt bruke mer enn én krydderurt. Slikt smør gir en kraftig smak når det smøres på fisk, koteletter, biffer eller kuvertbrød.
En annen populær måte å bruke urter på er å lage teer. Foruten at det finnes mange variasjonsmuligheter med slike teer, mener mange at de er bra for helsen. Kamillete skal gi en rolig søvn, og urteeksperter mener at salviete er bra for hjernen.
Slike teer lages på samme måte som vanlig te. Hell kokende vann over bladene og la teen trekke noen minutter før du drikker den. Mange setter til sitronsaft eller honning.
Noe som kanskje ikke er så godt kjent, er urteoljer. Disse lager en ved å fylle to tredjedeler av en krukke med en god, mild olje, for eksempel saflorolje eller mandelolje (ikke peanøtt- eller olivenolje). En håndfull av dine favoritturter «knuses» og tilsettes en spiseskje hvit vineddik. Denne blandingen has oppi oljen.
Dekk åpningen, slik at krukken blir helt tett, og ryst den godt. Den bør så få stå på et solrikt eller varmt sted omkring en måned. Plassér den slik at den står hendig til og du lett kan ryste den av og til. Denne oljen er deilig i salatdressinger og fin til steking.
Urtesukker og urtesalt lager du ved å fylle farin eller bordsalt tilsatt litt av din favoritturt i krukker som dekkes godt til. Jo lenger du lar dem stå, desto sterkere blir smaken. Sukkeret kan brukes i kaker eller på pannekaker eller frukt, og saltet kan brukes i eller på maten.
Det finnes mange gode kokebøker med oppskrifter hvor krydderplanter inngår. Når uttrykket bouquet garni brukes i en oppskrift, siktes det til en bukett av flere krydderplanter, vanligvis persille, timian, laurbær, estragon og av og til merian. De knyttes sammen og tilsettes under kokingen, men fjernes før retten serveres. Hvis du ifølge oppskriften skal bruke fines herbes, skal du tilsette finhakket kjørvel, gressløk, persille og estragon. Du må alltid huske at hvis du bruker tørkede krydderplanter i stedet for friske, bør du kutte ned mengden med en tredjedel eller med halvparten. Tørkede krydderplanter er sterkere.
Med tiden vil du kanskje gjerne eksperimentere litt med mindre kjente krydderplanter eller urter. Ettersom det finnes omkring 2500 arter verden over, skjønner du at du har mye å lære. (Med en «urt» siktes det vanligvis til en plante som visner ned om høsten, og som ikke har treaktig stengel.) Når du har studert urtenes anvendelse litt mer, vil du kanskje selv bli forbauset over hva som vil være å finne på spisebordet ditt — kløver, løvetann, rosenblad og så videre. Du vil kanskje også sette pris på å bruke urtene på andre måter, for eksempel til et herlig urtebad.
De fleste som har lært litt mer om forskjellige planter, begynner å betrakte «ugresset» ved veikanten på en annen måte. Mange har kanskje begynt å tenke på Guds løfte om å gi menneskene «urter som sår seg, alle som finnes på jorden» til glede for dem. (1 Mos. 1: 29) Som dikteren Ralph Waldo Emerson uttrykte det: «Et ugress er en plante hvis verdifulle egenskaper vi ennå ikke har oppdaget.»
[Oversikt på side 19]
KRYDDERPLANTER DU KAN BRUKE PÅ KJØKKENET
NAVN NOEN ANVENDELSESMULIGHETER
PERSILLE Til pynt, i supper,
sauser og eggeretter
TIMIAN I forloren hare, innmat,
sauser, pickles og stuinger
KJØRVEL Til pynt og i supper
GRESSLØK I mykost, salater og smør
ESTRAGON I egge- og soppretter, sauser
og sennep
LAURBÆR Til saue- og svinekjøtt og i
fiskeretter
MERIAN Til kjøtt og fisk, i eggeretter,
supper, cocktail og eddik
ROSMARIN Sammen med andre krydder,
i sukker og i olje
LAVENDEL I vin, te, eddik og sukker
SALVIE Til innmat og i sauser
og olje
BASILIKUM I supper, raguer og sauser
MYNTE I eddik, sukker, sauser, geléer,
teer og punsjer