Vi betrakter verden
Meditasjon og religion
◆ Nye tilhengere av transcendental meditasjon blir ofte ledet til å tro at dette ikke har noe med religion å gjøre. Tom Harpur, som er knyttet til Toronto-avisen Star, bemerket imidlertid for en tid siden at «ingen annen enn paven blir kalt ’Hans Hellighet’». Sektens nåværende leder i Nord-Amerika, Maharishi Mahesh Yogi, blir ikke desto mindre tiltalt på denne måten. Harpur sier også at «alle som blir innviet i transcendental meditasjon, må være til stede ved og ta del i et religiøst, hinduisk ritual, hvor det blir framsagt bønner og hinduiske guder blir tilbedt, og hvor det blir frambåret symbolske offer». Hvorfor er de fleste som blir opptatt som medlemmer, ikke klar over den religiøse faktor? «Fordi hele seremonien foregår på sanskrit, et gammelindisk språk,» sier Harpur. «Men oversettelser til engelsk av det religiøse ritualet viser tydelig hva det er.»
Satellittavfall
◆ Da den sovjetiske satellitten Cosmos 954 falt ned over Canada i januar og spredte radioaktivt materiale, begynte folk å bli oppmerksom på faren for at andre satellitter og forskjellig «skrot i rommet» kunne falle ned. Det er i alt blitt skutt omkring 10500 gjenstander ut i rommet. Omkring 6000 har falt ned, og de fleste av disse har brent opp i atmosfæren, mens omkring 4500 fortsatt befinner seg i rommet.
Den største gjenstand som fortsatt går i sin bane, er den amerikanske romstasjonen Skylab, men vitenskapsmennene anslår at den kan komme inn i atmosfæren igjen i slutten av 1979. De innrømmer at deler av denne satellitten, som veier 85 tonn, kan falle ned på jorden uten å brenne opp, og de vet ikke hvor de vil falle ned. For å hindre dette håper den amerikanske romfartsadministrasjon for det første å kunne sette i gang Skylabs reaksjonsmotorer igjen og derved redusere nedbremsingen, og for det andre å kunne benytte en romferge til å koble til et drivaggregat som enten kan utvide Skylabs bane eller kontrollere satellittens tilbakevending og styre den mot et sikkert landingssted.
Slutt med dyrehjerter
◆ Etter to mislykte forsøk, hvor pasientene døde, har den sørafrikanske hjertekirurgen Christiaan Barnard besluttet at han ikke lenger vil operere dyrehjerter inn i mennesker.
Fire nyfødte hvert sekund
◆ Jordens befolkning har nå kommet opp i 4,2 milliarder, og hvert sekund fødes det fire nye borgere, viser en FN-statistikk. Det betyr at verdens befolkning i løpet av 1978 vil øke med 83 millioner mennesker. Den sterkeste befolkningstilveksten finner sted i utviklingslandene, og hvis den fortsetter som hittil, må matvareproduksjonen i disse landene fordobles hvert 25. år hvis en skal kunne holde tritt med det nåværende forsyningsnivå, som allerede er utilstrekkelig.
«Som fortidens store epidemier»
◆ Angående tobakkens skadevirkninger har overlege Kjell Bjartveit, som er formann i Statens Tobakksskaderåd, uttalt at «sigarettrøyking er i dag en like betydelig dødsårsak som fortidens store epidemier. I de industrialiserte land er det intet enkelt tiltak innenfor hele den forebyggende medisin som kunne gjøre mer for å bedre helsen og forlenge livet enn stans av sigarettrøyking».
Katolikkenes makt i Argentina
◆ I februar ble det påbudt i Argentina at «alle religionssamfunn med unntagelse av den romersk-katolske kirke måtte la seg innregistrere hos myndighetene eller bli forbudt», melder New York Times. Ifølge bestemmelsen kan enhver ny innregistrering av en religiøs gruppe bli avvist, slik at det blir opprettet en «effektiv kontroll» med ikke-katolske religionssamfunn. Jehovas vitner er allerede blitt forbudt.
Hypnosens makt
◆ En kvinne som var kjent for å nære en sann redsel for skytevåpen, avfyrte under hypnose en pistol som hun trodde var ladd, mot en venn som sov, ifølge noen dokumenter som for en tid siden ble frigitt for offentliggjørelse av den amerikanske etterretningsorganisasjon CIA. Dokumentene beskriver også hvordan hypnotiserte personer ble overtalt til å ta del i en simulert umoralsk og abnorm oppførsel. Topphemmelige undersøkelser som CIA foretok fra 1951 til 1954 angående kontrollen av menneskers sinn og atferd, blir også omtalt i dokumentene.
Fiberfattig kost og kreft
◆ Et internasjonalt forskerteam har undersøkt årsaken til at tarmkreft er så utbredt blant danskene. Resultatene er offentliggjort i det britiske legetidsskriftet The Lancet. En har spesielt sammenlignet kostvanene og hyppigheten av kreft i tykktarmen og endetarmen hos menn mellom 55 og 64 år i henholdsvis Tårnby på Amager og Kuopiolanddistriktet i Finland. Krefthyppigheten er fire ganger så stor blant de danske mennene. Og hva kostvanene angår, viser det seg at danskene gjennomsnittlig inntar bare 17,2 gram fiber daglig (i naturlig plantekost) mot finnenes 30,9 gram. Danskene spiser derimot 50 prosent mer kjøtt, mens finnene drikker opp til fire ganger så mye melk. Fibrer har ord på seg for å kunne avvæpne de kreftframkallende stoffene som en mener tarmfloraen omdanner aminosyrer fra kjøttet til. Og melken kan gi en annen surhetsgrad og derved påvirke tarmbakterienes stoffskifte. I forbindelse med resultatet av undersøkelsen blir det stilt spørsmål om hvorvidt det kan være få fibrer og mye kjøtt i forening som i særlig grad fremmer tarmkrefthyppigheten.
Det hevdes at rikelig avføring og rask passering av mageinnholdet kan bidra til å hindre tarmkreft. Rapporten kommer også inn på verdien av forskjellige typer fibrer hva dette angår. Den viser at kli er det mest effektive fibermateriale, mens gulrøtter, kål og epler er mindre effektive sammenlignet med kli.
Kirurger trenger hårklipp
◆ Britiske kirurger risikerer å påføre pasienter infeksjoner hvis de unnlater å dekke det lange håret sitt fullstendig, heter det i en artikkel i legetidsskriftet British Medical Journal. Skribenten, dr. Norman Simmons, sier: «De foretrekker hetter som ikke dekker hårrike hoder tilstrekkelig.» Artikkelen sier at håret ofte blir befengt med bakterieholdige partikler som kan utgjøre en fare for pasientene. Men langhårete kirurger klager over at hetter som fullstendig dekker lokkene deres, er for varme. «Kirurger og narkoseleger må enten finne seg i varmen, samle håret i en knute i nakken eller få det klippet,» krever artikkelen. «Vil det være for stort et offer, eller vil det føre til at de i likhet med Samson mister sin styrke?»
Usunn mat øker blodtrykket
◆ Er slike måltider som består av brus, hamburger og potetchips, og som mange barn foretrekker, skadelig for helsen deres? Bladet Science News melder at ved et medisinsk fakultet i staten Louisiana i USA ga forskere i åtte uker forsøksaper mat som inneholdt den samme mengde salt og sukker som en finner i et slikt usunt måltid som er nevnt ovenfor. «Disse apene utviklet et unormalt høyt blodtrykk sammenlignet med de aper som fikk vanlig mat,» sier rapporten. «Hos disse apene forårsaket en kombinasjon av sukker og salt et høyere blodtrykk enn salt alene.»