Hvorfor bruke bilbeltet?
Av «Våkn opp!»s korrespondent på Newfoundland
DET var en tidlig januarmorgen på halvøya Bunn på Newfoundland. Det var kaldt, men solen skinte. Det hadde falt regn i løpet av natten, og veibanen var dekket av et tynt lag av blank is. Men ved ti-tiden på formiddagen hadde solen smeltet isen, og det så ut til å være ideelle kjøreforhold. På ett sted lå imidlertid veien i skyggen på grunn av en fjellvegg like ved, og her var det fortsatt svært glatt. Dette visste ikke en selger som kjørte nordover, på vei hjem, og heller ikke en familie som kom kjørende sørover, på vei inn til byen. På den korte strekningen hvor det fremdeles lå is på veien, mistet selgeren kontrollen over bilen sin, kolliderte med den bilen som familien satt i, og kjørte så inn i fjellsiden. Da klokken var 11, lå en ung kvinne og mor til fire døende på sykehuset, mens selgeren, som var kommet alvorlig til skade, fortvilt ventet på en sykebil. Alle hadde unnlatt å bruke bilbelte.
Selv om omstendighetene kan variere, gjentar denne sørgelige historien seg tusenvis av ganger hvert år på de store riksveiene verden over, hvor titusener blir drept eller påført skader i bilulykker. I 1976 døde omkring 47 000 mennesker på motorveiene i De forente stater. Mange flere er blitt drept i andre land. I de senere år er det blitt gjort mye for å trygge trafikken. En har utstyrt bilene med polstrede dashbord, rattstammer som gir etter ved støt, og forsterkede bunnrammer, en har satt ned fartsgrensene, og en har sørget for bedre politikontroll. Likevel er det fortsatt slik at hver gang noen kjører bil, er det en viss fare for at han skal bli påført skade eller bli drept. Alle som setter pris på livet, vil derfor være sterkt interessert i følgende spørsmål: Hva kan en gjøre for å redusere risikoen for å pådra seg en alvorlig skade eller å bli drept i en bilulykke?
Ett enkelt, men praktisk forslag er: Bruk bilbeltet.
Hvordan bilbeltet beskytter deg
Når vi er klar over hva som skjer i en bilkollisjon, kan det kanskje hjelpe oss til å forstå verdien av bilbelter. Hvis en bil kolliderer med en betongmur i en fart av cirka 50 kilometer i timen, finner det i virkeligheten sted to kollisjoner: 1) bilens kollisjon, som finner sted i og med at den rammer betongmuren og blir trykt sammen og stanser i løpet av tiendedelen av et sekund, og 2) den «menneskelige kollisjonen», som finner sted når bilistens kropp blir kastet med voldsom kraft mot en eller annen del av bilens indre. I løpet av det tiendedels sekund det tar før bilen stanser, fortsetter bilistens kropp å bevege seg med en hastighet på 50 kilometer i timen. Når kroppen støter mot glass eller metall, blir følgelig alvorlige skader eller døden ofte resultatet fordi kroppen absorberer det meste av støtet.
Ved en kollisjon i en fart av 50 kilometer i timen gir bilens front på lignende måte etter, kanskje 60 centimeter, idet den kolliderer og blir trykt inn. Men når en person kolliderer med dashbordet eller med frontruten, blir nedbremsningslengden vanligvis mye kortere, kanskje mellom 2,5 og fem centimeter. Denne forskjellen betyr at han stanser mye hurtigere enn bilen. For at kroppen skal kunne stanse mer gradvis, slik at støtvirkningen blir betydelig dempet, må derfor hele bilens nedbremsningslengde utnyttes. Dette blir gjort ved hjelp av bilbeltet. Ved at beltet holder personen i setet, gjør det ham til en del av bilen. Virkningen av et bilbelte kan illustreres ved forskjellen mellom det å falle fra en bestemt høyde og ned på et mykt underlag og det å falle fra den samme høyden og ned på betong. Det myke underlaget gir etter, kanskje noen få centimeter, slik at nedbremsningslengden blir større og støtet blir dempet. Hvis en person faller på betong, som ikke gir etter, vil støtet bli mye kraftigere og skadene derfor større. I likhet med et mykt underlag vil bilbeltet gi en person ytterligere 60 centimeter å stanse på. Virkningene av støtet, som nå er blitt betraktelig redusert, blir overført til hoftene og skuldrene, og disse kroppsdelene kan best tåle et støt.
Virker egentlig bilbeltene?
Vitenskapsmenn som er interessert i å undersøke fordelene og ulempene ved bilbelter, har i de senere år foretatt omfattende undersøkelser, også undersøkelser på ulykkesstedet, i forbindelse med bilulykker. I en rapport fra 1966 sier for eksempel N. I. Bohlin at prøver med dokker og med frivillige i simulerte kollisjoner uten skygge av tvil fastslår verdien av bilbelter, idet de viser at beltene i høy grad reduserer risikoen for skader og dødsulykker. Data som støttet denne konklusjonen, var blitt samlet ved hjelp av instrumentmålinger og ved hjelp av opptak av simulerte kollisjoner filmet med highspeed-kameraer.
Men det som skjer ved slike forsøk, kan naturligvis aldri bli helt det samme som virkelige kollisjoner, som vil være mer komplisert. Grupper av ingeniører og leger har derfor foretatt undersøkelser på kollisjonssteder. Hvilken konklusjon har de kommet til? Ifølge en brosjyre som er utgitt av transport- og kommunikasjonsdepartementet i Ontario i Canada, kunne omkring halvparten eller flere av dødsulykkene og de alvorlige skadene ha vært unngått hvis hofte- og skulderbelter var blitt brukt. Myndighetene i land hvor det er blitt innført beltepåbud har dessuten kunnet bidra med statistiske opplysninger. Ontarios transport- og kommunikasjonsdepartement melder for eksempel at det i løpet av 1976 var 61 221 bilulykker i Ontario med bilførere uten bilbelte. Av disse ble 355 drept. Bilførere som brukte bilbelter, var imidlertid innblandet i 269 772 ulykker, og av disse førerne var det 153 som ble drept. Den konklusjon en kom til, var at ’en bilfører med belte har ti ganger så stor sjanse for å overleve en kollisjon som en bilfører uten belte’.
En mye omtalt rapport fra Sverige i midten av 60-årene viste noe lignende. Rapporten omfattet 28000 ulykker av forskjellige slag, og den viste at personer med bilbelte pådro seg halvparten så mange skader som personer uten bilbelte, uansett hastighet. Det er bemerkelsesverdig at i hastigheter opp til 100 kilometer i timen var det ingen av dem som brukte bilbelte, som ble drept. Personer uten bilbelte ble imidlertid drept i kollisjoner hvor hastigheten var under 30 kilometer i timen.
Men noen sier kanskje: Sett at bilen min havner i vannet, eller at det oppstår brann i den. Frykt for at noe slikt skal hende, har fått mange til ikke å bruke bilbelte. Kjensgjerningene viser imidlertid at sannsynligheten for å bli innestengt i en bil under vann eller i en brennende bil, er langt mindre enn sannsynligheten for at en skal bli innblandet i en front mot front kollisjon. Selv om en bilist skulle komme ut for en av disse sjeldne ulykkene, vil bilbeltet redusere risikoen for en skade som kan føre til at vedkommende blir bevisstløs. Det sier seg selv at en bilist ikke kan komme seg ut av en synkende eller brennende bil hvis han ligger på gulvet med brudd på hodeskallen.
Beskytt barna dine
Noen mener kanskje at et lite barn er beskyttet under en bilulykke hvis en voksen holder det i armene sine. Et barn på 14 kilo som blir kastet framover i en fart av cirka 50 kilometer i timen, blir imidlertid utsatt for et støt på 455 kilo. Hvem er sterk nok til å tåle noe slikt?
Hvis barnet er omkring fem år eller veier over 23 kilo, kan det bruke et vanlig hoftebelte. Hvis en setter barnet på en solid pute, vil sannsynligvis hoftebeltet sitte bedre over barnets hofter. Det vil også føre til at barnet sitter høyere, slik at det kan se bedre, og det vil da ikke kjede seg så mye eller bli så irritabelt. Det anbefales at barn som er under fem år eller veier mindre enn 23 kilo, plasseres i spesielle sikre stoler, som det nå finnes flere av på markedet.
«Men mitt barn er så urolig,» sier kanskje noen. Dette kan være et problem til å begynne med, men hvis en er tålmodig og samtidig bestemt, vil den lille snart bli vant til sin egen stol. Et ektepar med et lite barn på fire år forteller at selv om den lille til å begynne med ikke ville sitte i stolen, protesterer han nå høylytt hvis han ikke blir forsvarlig fastspent i den.
Hvordan du kan gi deg selv og dine passasjerer maksimal beskyttelse
Å ha for vane å spenne på seg bilbeltet gir den beste beskyttelse. Mange dødsulykker skjer i nærheten av hjemmet, under ideelle kjøreforhold og i lav hastighet. For at bilbeltet skal gi størst mulig beskyttelse, bør en forvisse seg om at det sitter godt over hoftene, og at det ikke kan tøyes mer enn fem centimeter over skuldrene. Det bør heller ikke være vridd. Alle passasjerene bør dessuten oppfordres til å spenne på seg beltene sine. Det vil være til beskyttelse både for dem og for deg. Det er til liten nytte at føreren har bilbelte på hvis en passasjer uten bilbelte slynges mot ham som den rene rakett inne i bilen med en kraft på flere tusen kilo.
Livet er en dyrebar gave. Det er altfor verdifullt til å behandles på en skjødesløs måte. Vår verdsettelse av livets verdi bør få oss til å treffe de nødvendige tiltak for å unngå situasjoner som kan føre til at vi selv eller andre blir drept eller påført skade. Noen fornuftige tiltak vil redusere faren for slike ulykker når vi er på reise. Vi bør kjøre forsiktig og på en forsvarlig måte, huske at alkohol og kjøring ikke hører sammen, holde oss innenfor de fastsatte fartsgrenser og sørge for at bilen er i god stand. Og vi må ikke glemme et svært viktig forebyggende tiltak som krever lite av oss, og som bare tar noen sekunder — Å SPENNE PÅ BILBELTET.