Har du planer om å besøke Hellas?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Hellas
HVERT år strømmer over fem millioner turister til Hellas. I år har disse omfattet mange hundre Jehovas vitner, som besøkte landet i forbindelse med de internasjonale stevnene som ble holdt der i sommer.
Hellas, som har et areal på godt og vel 130 000 kvadratkilometer og en befolkning på nærmere ti millioner, ligger i brennpunktet for verdensturismen. Feriefolk strømmer til Hellas for å besøke historiske steder og beundre kunstskatter som forteller en god del om oldtidens og den moderne sivilisasjons utvikling. De som studerer Bibelen, er særlig interessert i slike steder som Filippi, Tessalonika, Berøa, Athen og Korint.
Noe annet som gjør at landet virker tillokkende på mange, er det behagelige klimaet. På flyplassene og havnene støter en stadig på plakater hvor det står: «Velkommen til solskinnets land.» Solen skinner i omtrent 290 dager om året i Hellas. De som besøker landet, kan vanskelig motstå fristelsen til å ta seg en svømmetur i det krystallklare, asurblå vannet eller å slikke sol på en av de mange strendene. De vakre øyene i Egeerhavet er en opplevelse for seg. Og det er ikke dyrt å leve i Hellas. For en rimelig penge kan en bo på et rent, komfortabelt hotell og få en enkel frokost.
Athens «Agora»
Et besøk i Hellas kan være givende på mange måter. Ta for eksempel byen Athen. Selv romerne antok athenernes kultur da de erobret Hellas. Ingen by i oldtiden kunne konkurrere med Athen som undervisningssenter når det gjaldt slike ting som billedhoggerkunst, veltalenhet og språkvitenskap.
De som har lest litt i Bibelen, husker sikkert at apostelen Paulus besøkte Athen på sin annen misjonsreise, i år 50. Bibelen sier at Paulus holdt samtaler «på torget hver dag med dem han traff på». (Ap. gj. 17: 17) Det greske ordet for «torg» i dette verset er agora, og det navnet blir fremdeles brukt om torget i Athen.
En kunne komme til Agora når en kom inn i Athen fra nordvest gjennom Dipylonporten. Derfra gikk det en bred vei som førte til Agora, som var det alminnelige samlingssted og sentret for det sosiale liv. Her fant en domstoler, offentlige kontorer, undervisningsrom, setet for folkeforsamlingen, biblioteker og alle slags forretninger. Midt på torget lå det teatre og musikketablissementer, og her ble det også holdt idrettskonkurranser. Hele området var fullt av store og små templer. Det var også altre her og hundrevis av statuer av alle slags guder og helter. Agora fortalte en god del om grekernes oldtidshistorie og bragder.
Agora må virkelig ha gjort inntrykk på besøkende fra første øyeblikk. På begge sider av den sentrale Panathenaia-gaten, som hadde fått navn etter tidligere prosesjoner, sto det utsmykte søyleganger. Hvert år ble gudinnen Atenes slør under store festligheter båret langs denne veien fra prosesjonshuset ved siden av byporten og opp til Parthenon, et tempel som var vigd til Atene, og som lå på Akropolis, sørøst for Agora.
Apostelen Paulus må ha blitt dypt rystet over det han fikk se da han kom til Agora. Det var så mange falliske statuer av den mytiske guden Hermes der at de fylte en hel hall, Hermes’ stoa. De klærne Hermes var utstyrt med på malte bilder, var forsynt med utallige hakekors — symboler på fruktbarhet og liv. Det sto også en statue der av Venus Genetrix, gudinnen for seksuell kjærlighet, og en statue av Dionysos som var utstyrt med mange falliske kors. Inngangen til Agora var markert av en stor stein og en fontene med «hellig» vann, som alle som kom dit, kunne rense seg med.
Opp til Akropolis
Ved å følge Panathenaia-gaten sørvestover kom en til Akropolis. Denne benevnelsen kommer fra noen greske ord som betyr «den øverste by». Akropolis i Athen ligger cirka 60 meter høyere enn resten av byen. Her finner en ruiner av religiøse bygninger fra det femte århundre før Kristus. På vestsiden av Akropolis ligger for eksempel templet for Atene Nike, som betyr «den seierbringende Atene». Over søylene på templet er det en billedfrise som skildrer slaget ved Plataiai i 479 f. Kr., hvor grekerne seiret over perserne. Ved inngangen til Akropolis på vestsiden ligger en stor søylehall som er kjent som Propyléene. Den er et imponerende eksempel på klassisk skjønnhet.
Etter å ha fulgt enda en sti som snor seg oppover fjellsiden, kan en få fin utsikt over Parthenon. Mange regner Parthenon som det vakreste byggverk som ble oppført i det gamle Hellas. Selve Parthenon er bygd av hvit marmor, og her sto det en gang en Atenestatue i gull og elfenbein. Arkitekter i det femte århundre før Kristus oppførte denne bygningen i samsvar med prinsipper som selv vår tids eksperter ikke fullt ut forstår.
Nordvest for Akropolis, på den andre siden av en liten dal, ligger Areopagos. Denne ufruktbare høyden var setet for den friluftsdomstol som apostelen Paulus på en glimrende måte la fram sannheten for. — Ap. gj. 17: 19—34.
Turistene beundrer mange gamle greske ruiner på grunn av den verdi de har fra et kunstnerisk synspunkt. Men i det første århundre av vår tidsregning hadde de nøye tilknytning til grekernes avgudsdyrkelse. Når en besøker Athen, forstår en godt hvorfor Bibelen sier: «Mens nå Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilder.» — Ap. gj. 17: 16.
I denne korte artikkelen har vi bare så vidt nevnt noen få av de tingene du kan se og oppleve i dette landet. Vi håper imidlertid at det har vært nok til å vekke din interesse og nysgjerrighet hvis du har planer om å besøke Hellas.