Haifiske mens fiskeren sover

Fortalt til «Våkn opp!»s korrespondent på Leeward Islands

DET advarende ropet «HAI!» får vanligvis selv den modigste til raskt å komme seg i sikkerhet. For oss vestindiske fiskere kan imidlertid en slik advarsel ofte bety mat på bordet og et temmelig stort utbytte.

Men det er ingen lett oppgave å fange en av disse menneskeeterne. Og etter 32 år med fiske som levevei er jeg overbevist om at den sikreste metoden er den som jeg kaller «sovemetoden». Den består i å fange en hai mens en sover. La meg forklare.

For noen år siden begynte jeg å fiske med ruser laget av et ståltrådnett utspent over en treramme. Disse har en sekskantet form og har traktformede åpninger, som fisk og annet levende i sjøen kan komme inn gjennom og således bli fanget. Rusene, som vanligvis er en meter i diameter, forankres til en tung stein. Jeg setter dem ut omtrent to nautiske mil utenfor kysten av den øya hvor jeg bor, Anguilla i Det karibiske hav.

Jeg sto imidlertid overfor et vedvarende problem med store haier. De gikk løs på rusene mine og ødela dem, hvoretter de mesket seg med fisk som slapp ut. Mindre haier trengte noen ganger igjennom åpningen på rusene og fortærte innholdet.

Etter å ha ventet i timevis en natt for å fange en av disse tyvene med et snøre med agn på var jeg fortvilt og begynte å resonnere som så: Hvorfor ikke lage et redskap som kan fange haien mens jeg selv sover fredelig hjemme?

Jeg tenkte ut en plan for hvordan dette kunne gjøres, men han jeg fisket sammen med, var skeptisk. På grunn av haiens voldsomme natur under vanlige omstendigheter mente kameraten min at det ville være mye mer forstandig av oss å unnlate å risikere livet bare for å redde noen få fisker. Jeg var imidlertid ikke sikker på at det var så risikabelt som han forestilte seg det. Derfor begynte jeg å samle utstyr for å sette planen ut i livet.

En enkel, men effektiv metode

Selve metoden var enkel. Jeg tok en seks meter lang stålwire, som var tre sekstendedels tomme i diameter, og festet den til en stein på 20 kilo. Jeg festet den andre enden til en trestokk, som skulle tjene som en bøye. Et annet stykke av den samme stålwiren ble festet til den andre enden av denne trebøyen. I enden av denne wiren var det festet en stor fiskekrok med fisk som agn. Steinen ble så plassert på bunnen av sjøen nær rusene mine (fire meter under overflaten), og bøyen fløt på overflaten. Deretter begynte jeg å ro langsomt mot land. Jeg var mer sikker enn noensinne på å få en stor fangst hvis haien kom nysgjerrig bort til fiskerusene mine.

Neste morgen dro kameraten min og jeg ut på sjøen som vanlig. Da vi var omtrent 450 meter fra bøyen, så jeg med en gang at den ene enden av den pekte oppover, mens den andre var under vannet. Til stor glede for oss begge fant vi halvparten av en halvannen meter lang hai på kroken. En større hai hadde spist den andre halvdelen. I den tiden jeg har benyttet min metode, har jeg fanget over 500 haier av forskjellige arter. De har vært fra en til tre meter lange.

Noen vil kanskje trekke den slutning at det vil være smertefullt for haien å måtte henge på kroken forankret i den store steinen. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle, for en autoritet sier: «Den lille hjernen og det underutviklede nervesystemet beskytter haien mot smerte eller frykt noe som gjør det svært vanskelig for menneskene å lage en effektiv innretning til å forsvare seg mot hai med.»

En må imidlertid ikke tro at når en først har fått en hai på kroken, er det en enkel sak å få den på land mens den ennå er i live. Dette er absolutt ikke en lett oppgave.

Ingen jobb for reddharer

Jeg vil gjerne fortelle om to av mine mest anstrengende møter med tre meter lange haier. I det første tilfelle oppdaget jeg, da vi nærmet oss bøyen i nærheten av fiskerusene, at en av disse store skapningene hadde bitt på kroken på det spesielle redskapet mitt. Kameraten min hevdet advarende at vi ikke burde røre den, fordi den så ut til å være for stor for den lille båten vår, som var på ti fot. Ved å betrakte denne skapningen gjennom en dykkermaske kunne jeg se at den var utmattet, og at den fløt med buken opp nede ved bunnen.

Trass i min venns protest følte jeg meg sikker på at hvis vi kunne få den opp til overflaten i den samme stillingen (med buken opp), ville vi kunne hamle opp med den. Ved hjelp av en lang båtshake fikk jeg den opp til overflaten. Heldigvis viste den ikke noen tegn til å ville kjempe. Snart var den hvite undersiden dens i vannlinjen langs båten vår. Vi skyndtet oss å skjære opp buken på haien. Dette gjorde at dens to lag med lever ble synlig. Det var de som fikk skrotten til å holde seg flytende mens vi tauet den til land.

Ilandføringen av en hai

En opplevelse jeg hadde med en tre meter lang hai for flere år siden, viser hvilke farer dette medfører. Da jeg nærmet meg det stedet hvor denne menneskeeteren hadde bitt på kroken, gikk jeg forsiktig til verks og forvisset meg om at den satt ordentlig fast. Da jeg så hvor stor den var, var jeg ikke så sikker på at jeg ville klare å hamle opp med den helt alene i en slik liten båt. Men tanken på å kunne tjene nesten to måneders lønn (1500 kroner) på en fisk av denne størrelsen ga meg mot. Etter å ha tatt et overblikk over situasjonen igjen bestemte jeg meg for å løsne fra bøyen tauet som haien hang fast i, og så taue fisken til land.

Nå begynte anstrengelsene. Med uhyret på slep begynte jeg å bruke alle mine 92 kilo på årene og tok peiling på den nærmeste bukten, omkring 450 meter unna. Til å begynne med var det ikke særlig vanskelig. Haien fulgte etter snill som et lam. Men omkring 100 meter fra stranden begynte den å gjøre hard motstand ved å trekke båten i siksak og piske vannet voldsomt opp. Jo mer haien kjempet, jo mer desperat rodde jeg.

Da jeg var kommet så nær som fire meter fra land, hoppet jeg ut i vannet, som nådde meg til livet, idet jeg fortsatt holdt tauet som haien hang fast i. Jeg surret tauet rundt livet og rundt armene mine og fortsatte å hale kraftig innover inntil haiens hode hvilte i sanden omkring en halv meter fra strandlinjen. Etter å ha dratt båten opp på stranden og festet tauet til den begynte jeg å lete hektisk etter noe som jeg kunne drepe den kjempemessige fisken med. Men jeg kunne ikke se noe. Etter å ha løpt omkring 400 meter oppdaget jeg til slutt et stort stykke drivved. Til min store ergrelse ble det splintret i det første slaget mot haien. Det førte til at kjempen begynte å slå med halen.

Igjen løp jeg desperat for å lete etter et våpen, denne gangen minst 550 meter. Jeg kom tilbake med en solid treklubbe og klarte på et vis å overvinne haien. Trett og sliten som jeg var, forsøkte jeg å få denne 300 kilo tunge kjempen opp i båten for å frakte den til et sted hvor jeg kunne få hjelp. Men den lot seg ikke rikke. Som en siste utvei bestemte jeg meg for å trekke den ut i vannet igjen og taue den litt over en kilometer til et sted hvor jeg kunne få hjelp.

Svært nyttig

Alle deler av denne farlige fisken er spiselige, unntatt tennene, som er skarpe som barberblad. På øyene sprer nyheter om at en hai er blitt fanget, seg fort, og husmødre kommer til båten for å kjøpe stykker av den. Noen serverer den som stuet fisk, fiskegryter eller biff. Du synes kanskje at haifinnesuppe virker enda mer spennende?

Du vil kanskje bli overrasket over å få vite at leveren hos noen haier utgjør nesten ti prosent av hele vekten. Jeg har sett hailevere som har vært halvannen meter lange og nesten en meter brede. De var blitt hengt i solen for at deres verdifulle, vitaminrike olje skulle dryppe av dem. Det tar omtrent to uker å få ut all oljen. Men hvis en benytter en kokemetode, tar det mye kortere tid. Noen fiskere foretrekker å gjøre dette på et øde sted på grunn av den frastøtende lukten. Hailevere på denne størrelsen frambringer gjennomsnittlig så mye som fra 30 til 40 liter olje. Øyboere benytter den i kampen mot slike sykdommer som forkjølelse, epilepsi, lungebetennelse, revmatisme og en rekke andre lidelser.

Nei, jeg er enda ikke blitt bitt av en hai, skjønt en gang, mens jeg holdt på å partere en, skrubbet jeg fingeren min på en tann. Smerten fra det lille skrubbsåret varte i flere timer, noe som overbeviste meg om at det å bli bitt av en hai kan bety den visse død.

Her omkring er ikke ropet «HAI!» blitt hørt ofte i det siste. Jeg antar at vi har fanget de fleste av de store haiene. Eller kanskje haiverdenen har sendt ut en advarsel om min «soveteknikk».

[Illustrasjon på side 10]

(Se den trykte publikasjonen)

HAIFISKE

BØYE

TAUET LØSNES HER

TAU ELLER WIRE

1/4” STÅLWIRE

4 METER

RUSE

KROK MED AGN

STEIN