«Hva er klokken?»

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland

«Den er nøyaktig 8.30,» lød svaret. «Takk skal De ha. Jeg skal nå et tog, og uret mitt har stoppet.»

I dag blir en slik nøyaktig tidsangivelse tatt for gitt, men i en stor del av menneskenes historie var folk ikke så opptatt av sekunder og minutter, nei, ikke engang av timer. Etter hvert begynte en imidlertid å måle korte tidsperioder.

Den første tidsmåler menneskene laget, var uten tvil soluret. Det hadde imidlertid en stor ulempe, som er godt uttrykt i ordtaket: «Gjør som soluret. Tell bare de dager solen skinner.» For å få en mer pålitelig tidsmåling trengte en et ur som gikk like godt uansett hvordan været var. Vannuret, som senere ble kalt en klepsydra, dekket dette behovet. Det besto av en beholder med vann som dryppet gjennom en liten åpning i bunnen og ned i en sylinder. Vannet, som steg gradvis i sylinderen, dannet grunnlaget for måling av tiden.

Sanduret eller timeglasset virket i samsvar med det samme prinsippet. Det brukes fortsatt av og til når en skal ta tiden under koking av egg. Så kom oljeuret. Oljen tjente som brennstoff i en lampe, og tiden kunne så måles ut fra hvor mye olje som var brukt opp.

Både timeglasset og oljeuret hadde sine begrensninger. De fungerte for eksempel ikke tilfredsstillende når de ble flyttet omkring. Etter hvert som tiden gikk, begynte en å bli klar over at det var behov for et ur som kunne flyttes, og som ville fortsette å måle tiden. Dette ble først mulig da hjuluret ble konstruert, det neste skritt i tidsmålingens utvikling.

Hjuluret

I Dantes Divine Comedy, som ble skrevet i det 13. århundre, forekommer det en omtale av store hjulur. Disse urene ble brukt i stor utstrekning i det 14. århundre. De første transportable urene kan spores tilbake til en mekaniker i Nürnberg som het Peter Henlein. Omkring år 1500 utviklet han det første lommeuret. Det kunne gå i 40 timer og slo hver time.

Siden da har det vært gjort mange forbedringer. Påliteligheten og nøyaktigheten er blitt perfeksjonert, vekten er blitt mindre, og urene er blitt satt i masseproduksjon. Som følge av dette er uret blitt tatt i bruk verden over.

Men hvor nøyaktig kan et hjulur bli? Rystelser, temperaturforandringer og feil i forbindelse med stillingen og isokronismen har innvirkning på nøyaktigheten. Et hjulur som ikke avviker mer enn seks tiendedeler av et sekund pr. døgn ved en temperaturforandring på én grad celsius, blir betraktet som et meget nøyaktig ur.

Mer nøyaktige ur

Vår tids avanserte mekanisering, automasjon og vitenskapelige forskning krever imidlertid et mer nøyaktig instrument til måling av tiden. Det første virkelige gjennombrudd på dette området var utviklingen av kvartsuret. Det ble introdusert i 1934. Kvartsuret er omkring ti ganger så nøyaktig som pendeluret.

Hvordan virker det? Det finnes forskjellige systemer, men de grunnleggende trekk er alltid de samme. Det er svingningene i et kvartskrystall som bestemmer frekvensen i en vekselstrøm. Denne strømmen kan forsterkes og reduseres ved hjelp av en frekvensdeler og deretter ved hjelp av et mekanisk hjulverk overføres til en urskive. La oss for eksempel si at vi har et kvartskrystall med en frekvens på én megahertz. Det betyr at det svinger én million ganger pr. sekund. Det er mulig å registrere disse elektriske svingningene i et kvartskrystall med en oscillograf.

Du har uten tvil sett inn i et urverk og lagt merke til hvordan balansehjulets eller uroens hurtige bevegelse overføres til sekundviserens langsommere bevegelse. Denne reduksjonen skjer mekanisk. I et kvartsur foregår dette imidlertid elektrisk. Frekvensen reguleres gradvis inntil den kan drive en stepmotor eller synkronmotor som er forbundet med et hjulverk. Dette hjulverket angir tiden på en urskive med tall og visere eller ved digital visning, visning med tall som skifter. På denne måten er det teoretisk sett mulig å holde avvikelsene i nøyaktigheten nede på et titusendels sekund pr. døgn — en feil på bare ett sekund hvert tiende år. Et kvartskrystall begynner imidlertid å svinge hurtigere når det blir eldre, og dette har innvirkning på kvartsurets nøyaktighet.

Når det gjelder visse greiner av den vitenskapelige forskning, er det nødvendig å ha en tidsmåler som er mer nøyaktig. Atomuret dekker dette behovet. Et atomur måler frekvensen av lys som enten blir avgitt eller absorbert av molekyler eller atomer. Det finnes atomur som en mener bare vil avvike ett sekund pr. 1000 år eller til og med bare ett sekund pr. 100 000 år.

Men la oss stoppe opp et øyeblikk. Vil en som ikke arbeider i et laboratorium eller i et eller annet vitenskapelig institutt, være interessert i et milliondels sekund? Når folk er på ferie eller er opptatt med et interessant arbeid, er de ofte tilbøyelige til å glemme tiden. Og hvem er interessert i å vite hva klokken er, når en sitter og betrakter en vakker solnedgang? Det kan til sine tider være på sin plass å spørre: «Hva er klokken?», men det finnes også øyeblikk da det er uten betydning å vite det. Alt avhenger av omstendighetene.