Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g78 22.12. s. 10–11
  • Hvordan dyr blir dressert

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Hvordan dyr blir dressert
  • Våkn opp! – 1978
  • Lignende stoff
  • Dyr — en gave fra Gud
    Våkn opp! – 2004
  • «Øv deg»
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2002
  • Er barn trygge sammen med hunden din?
    Våkn opp! – 1997
  • Fuglenes flukt — et virkelig under
    Våkn opp! – 1978
Se mer
Våkn opp! – 1978
g78 22.12. s. 10–11

Hvordan dyr blir dressert

Å BETRAKTE fugler, bjørner, seler, hester, elefanter og andre dyr som er blitt dressert slik at de kan utføre forskjellige kunststykker, er noe både unge og gamle alltid synes er like morsomt. Det er noe fascinerende ved å se disse skapningene gjøre ting som en aldri ville få se dem gjøre i vill tilstand. Hvordan blir så disse dyrene dressert?

La oss se på hva som skjer under en forestilling. En kakadu, en papegøyefugl med en kraftig fjærtopp i nakken, trår en liten sykkel høyt oppe på en 15 meter lang line. Etter at kunststykket er fullført, stikker dressøren nesten umerkelig fram hånden og gir fuglen ’en liten godbit. En sel hopper over en stokk som er blitt plassert tvers over vannflaten, samtidig med at den balanserer en ball på nesetippen. Når oppvisningen er over, får den en fisk å spise. Ja, belønninger spiller en viktig rolle ved en vellykket dressur av fugler og dyr.

Dressøren må dessuten ha en god porsjon tålmodighet, og det må være et godt forhold mellom ham og dyret. Vi vil få et begrep om hvor mye tålmodighet som trengs, ved å se litt nærmere på hva dressørene gjør.

Et hjelpemiddel som ofte blir brukt når en dresserer fugler for å få dem til å utføre forskjellige kunststykker, er en såkalt Skinnerboks, som har fått navn etter ham som oppfant den, psykologen B. F. Skinner. Kassen er kubeformet — høyden, lengden og bredden er én meter. Den er forsynt med kikkhull som gjør det mulig for dressøren å iaktta fuglen. Den har dessuten et rør som fuglen kan få mat gjennom, og den er innrettet slik at dressøren kan kontrollere fuglens omgivelser inne i den. Beroligende eller irriterende lyder kan lages. Lampene kan også slås av og på.

En dressør setter kanskje en fugl inne i boksen sammen med en eller annen gjenstand, for eksempel en liten vogn. Hver gang fuglen gjør slik som dressøren vil, med vognen, putter han inn en godbit gjennom røret og trykker på en knapp som lager en behagelig lyd inne i boksen. Men hvis fuglen gjør noe som ikke er riktig, får den ingen belønning. Den vil i stedet få høre høylytt summing idet lampene vekselvis slås av og på. Til slutt vil fuglen vite hva den skal gjøre for å få en belønning.

Tiden er nå inne til å la fuglen utføre kunststykket utenfor «Skinnerboksen», kanskje på gulvet eller på et bord. Igjen blir belønninger brukt som et ledd i dressuren. Hvis fuglen gjør det den skal gjøre, får den noe godt å spise. Men hvis den gjør noe galt, får den ingen belønning. På den måten kommer fuglen til å forbinde et godt utført kunststykke og mat med dressøren.

De samme prinsippene kan anvendes når en dresserer en kjæledegge en har i huset, for eksempel en hund. Når dyret gjør noe som er galt, vil det være på sin plass med en irettesettelse. Enkelte har funnet at det å gi dyret et vennlig klapp etter irettesettelsen er gagnlig, ettersom det da vil forstå at en fortsatt er glad i det. Hvis en hund har gjort noe virkelig galt, kan det være passende å gi den noen slag på baken med en sammenfoldet avis. Når hunden oppfører seg pent, bør den på den annen side få en eller annen form for belønning. En kan for eksempel snakke til den i en kjærlig tone og gi den noen vennlige klapp som den vil like. Når eieren er konsekvent med hensyn til å belønne og avstraffe en hund alt etter hvordan den oppfører seg, vil hunden komme til å gjøre det dens herre liker.

Mennesket har i lang tid dressert dyr for å kunne ha nytte og glede av dem. For over 1900 år siden skrev den kristne disippelen Jakob: «All natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur.» (Jak. 3: 7) Den romerske naturforskeren Plinius i det første århundre etter Kristus omtalte også temming av elefanter, løver, tigrer, ørner, krokodiller, slanger og forskjellige slags fisker. At det har vært mulig å temme dyr på den måten, bekrefter Bibelens uttalelse om at mennesket skulle råde over dyrene. (1 Mos. 1: 28) Når menneskene rår over dyrene på rette måte, vil de behandle dem med godhet. Det vil igjen føre til at dyrene yter sitt beste, slik at de kan være til virkelig glede og gagn for menneskene.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del