Tilfredsstillende å vende tilbake til Bibelen
EN KAN møte en lang rekke utfordringer ved å anvende Bibelens visdom i det daglige liv. Dette framgår av følgende brev:
«Da jeg gikk på en videregående skole i Honolulu på Hawaii, studerte jeg Bibelen sammen med Jehovas vitner en kort tid, men jeg gjorde ikke noe med det jeg hadde lært. Jeg bestemte meg for å få universitetsutdannelse og dro til Eastern Washington State College i Cheney i Washington for å ta antropologi som hovedfag.
Da jeg gikk på universitetet, traff jeg hun som skulle bli min kone, og vi giftet oss tre år senere. Da vi hadde vært gift i omkring ni måneder, begynte vi å tenke på forholdene rundt oss, som var svært ille. Dette var tidlig i 1970-årene, da børskursene begynte å gå drastisk nedover. Sant å si ble vi nedtrykt på grunn av forholdene. Ofte når jeg leste i avisene, tenkte jeg tilbake på det jeg hadde studert i Bibelen. Jeg kunne knytte det jeg så i avisene om verdensforholdene, til det Guds Ord hadde profetert om disse tingene.
Da vi var på vaskeriet for å vaske tøy, så vi noen eksemplarer av ’Vakttårnet’ og ’Våkn opp!’ som lå på bordet. Én dag viste jeg ett av dem til min kone og nevnte at disse bladene inneholdt noen interessante artikler om forholdene i verden i dag. Hun så ikke særlig interessert ut da. Heller ikke kjente hun Jehovas vitner særlig godt, på grunn av den opplæring hun hadde fått på søndagsskolen. Hun hadde gått på pinsevennenes søndagsskole, og de hadde gitt henne noen unøyaktige opplysninger. De sa for eksempel at vitnene ikke trodde på Kristus.
Men én dag, omkring tre uker senere, kom hun hjem fra vaskeriet med to eller tre blad og sa at hun trodde jeg kanskje ville like å lese dem. Dette var i september 1974.
Da jeg kom hjem om kvelden fra min deltidsjobb som vaktmester, satte jeg meg ned og begynte å lese bladene, og jeg forsto at jeg måtte ta en avgjørelse straks. Derfor, da min kone kom hjem fra jobben, sa jeg: ’Theresa, du er nødt til å lese disse bladene.’ Hun leste dem og forsto at det måtte være noe sant i det de sa. Vi visste hvor Rikets sal i Cheney var, ettersom den er lett synlig fra hovedveien som går inn til byen, og Theresa spurte meg om når vitnene holdt møter der. Jeg sa at de hadde et møte på søndag.
Selv om jeg ennå ikke var innstilt på å oppsøke Rikets sal, dro min kone den samme søndagen. Hun hørte etter det som kom fram på møtet, og snakket med noen av dem som var til stede. En hyggelig dame spurte henne om hun ikke kunne tenke seg å ha et personlig bibelstudium, men hun avslo fordi jeg ikke var sammen med henne. Hun kom hjem og spurte om ikke jeg ville gå sammen med henne på det neste møtet. Jeg sa: ’Jo, gjerne.’ Jeg hadde langt hår på det tidspunktet, men jeg hadde lyst til å gå allikevel. Neste søndag gikk vi altså på møtet, og vi likte oss svært godt. Siden den gang har vi vært regelmessig til stede på alle møtene i Rikets sal. Vi fikk igjen tilbud om bibelstudium, og ettersom vi var sammen denne gangen, tok vi imot tilbudet.
En nær venn av oss fra universitetet begynte å undersøke Bibelen samtidig. Han visste Ikke noe om Jehovas vitner. Derfor inviterte vi ham hjem til oss og fortalte ham om det vi lærte. Det førte til at han begynte å komme på møtene, delta i drøftelsene våre og fortelle andre om det han lærte.
Det jeg hadde lært om antropologi, var basert på evolusjonsteorien og var i direkte strid med Bibelen. Jeg hadde bare blindt godtatt det som professorene hadde sagt. Men jeg leste boken ’Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse?’, og jeg kunne ikke imøtegå argumentene i den. Det var ikke noen tvil i mitt sinn. Den lille boken påpekte alle feilaktige antagelser og hull i de teorier som var beskrevet i de beste lærebøker som ble benyttet på universitetet. Den har I høy grad hjulpet meg til å kunne snakke med andre om evolusjonsteorien. Etter å ha studert evolusjonsteorien i tre år og hele tiden godtatt den fikk jeg så kjennskap til hvilke kjensgjerninger som taler mot den påstand at det har funnet sted en utvikling, og som støtter Bibelens skapelsesberetning. Jeg kan derfor forsikre alle som tror på Guds Ord i dette spørsmålet, at de ikke behøver å komme med unnskyldninger for sin tro. De har kjensgjerningene på sin side.»