Vi betrakter verden

Kraftig utbrudd på solen

◆ I visse henseender var utbruddet på soloverflaten den 11. juli det sterkeste en noen gang har observert. Foruten at det brakte midlertidige forstyrrelser i visse kommunikasjoner, hadde det også sterk innvirkning på detektorer for røntgenstråling på to satellitter som går i en bane rundt jorden. Det sendte også i visse tidsrom elektromagnetisk stråling ut i rommet og stoppet de kosmiske stråler som vanligvis rammer jorden, og som kommer fra et sted utenfor solsystemet.

Forurensningen i Italia

◆ Bladet L’Europeo meldte for en tid siden at det i Italia blir brukt 200 milliarder lire (cirka 1,3 milliard kroner) i året «for å råde bot på noen av de skader som forurensningen forårsaker». Bladet sa også at 30 mennesker dør hver time som følge av den miljømessige forurensningen i landet.

Kinas befolkning

◆ Folkerepublikken Kina har om lag 900 millioner innbyggere. Av disse er omkring 80 prosent under 35 år gamle. Det er bladet Parade som kommer med denne opplysningen, som er gitt av en kinesisk sambandsoffiser i Washington, D.C.

Hvor lenge sover du?

◆ Gjennomsnittsamerikaneren sover halvannen time mindre i dag enn han gjorde for 60 år siden. Det er Wilse Webb, en psykolog som er knyttet til Florida universitet, som har trukket denne slutning etter 20 års forskning. Mens en voksen gjennomsnittsamerikaner sover sju og en halv time i døgnet, skal det være noen (15 prosent) som sover over åtte og en halv time, og andre igjen (også 15 prosent) som klarer seg med under seks og en halv times søvn i døgnet. Webb sier: «Vi har revet bort sløret av mørke med det elektriske lyset.»

Ikke verdt risikoen

◆ Bilførere som forsøker å «spare tid» ved å kjøre hurtig og ta sjanser i trafikken, vinner ikke mye på det. I Vest-Tyskland gjorde en et forsøk med to like biler som kjørte en strekning på 1600 kilometer. Begge bilene var utstyrt med instrumenter som registrerte alle detaljer under kjøringen. Den ene bilføreren fikk beskjed om å kjøre så hurtig som mulig. Den andre fikk beskjed om å kjøre så avslappet som mulig, å unngå å ta sjanser og ikke kjøre hurtigere enn trafikken for øvrig fløt. Den «hurtige» bilføreren kom fram bare 31 minutter før den andre. Han hadde brukt bremsene 1339 ganger, deriblant fire ganger for å unngå en ulykke. Den «langsomme» bilføreren bremset bare 652 ganger og ikke noen gang for å unngå en ulykke. Han som kjørte hurtig, hadde brukt 38 liter mer bensin, og på hans bil ble det registrert større slitasje på bremsebelegg, hjulopphengning, motor og gir. Turen var uten tvil også en stor påkjenning for hans nervesystem. En iakttager sa: «En bilfører vil gjøre seg selv og bilen sin en stor tjeneste ved å sette ned farten. Og han vil bare miste noen få minutter eller sekunder.» Ettersom for stor fart dessuten er en av de ting som er årsak til flest dødsulykker og skader i trafikken, kan forsøket på å «spare tid» komme til å koste dyrt.

Uvanlig behandling av nyrestein

◆ Leger som er knyttet til det medisinske fakultet ved München universitet, sier at det snart vil bli mulig å fjerne nyrestein smertefritt og uten operasjon. Det skal være mulig å gjøre det ved hjelp av ultralyd. Det er blitt framstilt et apparat som fokuserer ultralydbølgene på nyresteinene ved hjelp av en spesiell reflektor. I løpet av et tusendels sekund knuser ultralyden steinene til fine partikler. Det hevdes at dette ikke skader de omliggende myke vev. Det blir deretter tatt røntgenbilder av pasienten, og hvis det ligger større partikler av steinene igjen, får pasienten enda en behandling. En håper at det vil bli mulig å behandle omkring halvparten av dem som har nyrestein, med dette apparatet.

Menneskene lærer av ildfluene

◆ Hva er det som gjør det mulig for en ildflue å sende ut lys? Dette er noe som skjer når et enzym, som kalles luciferase, inne i ildfluens kropp kommer i berøring med et annet stoff, som kalles luciferin. Luciferinets molekyler blir stimulert og sender ut overskytende energi som lys. Dette lyset kalles kaldt lys, fordi det ikke blir utviklet varme under prosessen, slik tilfellet er i forbindelse med ild og elektrisk strøm. Forskere forsøker å etterligne denne prosessen, selv om de på det nåværende tidspunkt ikke har klart å syntetisere luciferase på grunn av dette enzymets kompliserte oppbygning. Et av de produkter som forskningen på dette område har resultert i, er en lysstav som sender ut et gulgrønt, kaldt lys. Lysstaven består av et plastrør som inneholder to væsker, hvorav den ene er anbrakt i en glassampulle inne i plastrøret. Når plastrøret blir bøyd tilstrekkelig, går ampullen i stykker, og innholdet blandes med væsken i plastrøret. De kjemiske stoffene reagerer og frambringer stimulerte molekyler som sender ut lys. Det er imidlertid bare 16 prosent av de kjemiske stoffenes molekyler som sender ut lys, sammenlignet med 88 prosent hos ildfluen. Lysstaven gir imidlertid nok lys til at en kan lese ved hjelp av det i tre timer, og den kan brukes som markør eller varsellys i omkring 12 timer.

Skadelig mosjon

◆ Millioner av amerikanere er blitt ’week-end-mosjonister’ som forsøker å holde vekten nede og komme i form ved å ta del i forskjellige former for mosjon, for eksempel jogging. Mange av disse er imidlertid ikke helt unge mennesker og er ikke i en slik fysisk tilstand at de tåler dette. Denne form for aktivitet har derfor resultert i et stadig økende antall skader. I 1963 var det omkring 12 millioner som pådro seg skader, i 1971 var det 17 millioner, og i fjor var det omkring 20 millioner, og mange av dem var så alvorlige at de krevde sykehusinnleggelse. Noen av mosjonistene fikk hjerteslag og døde. Ortopeden B. Berson i New York sier: «Folk burde være klar over at kroppen deres ikke kan yte så mye når de er 30 eller 40 eller derover, som den kunne da de var 20.» Det anbefales derfor at alle over 35 år gjennomgår en fullstendig legeundersøkelse før de begynner å drive en eller annen form for mosjon.

Elektrisk strøm fra solen

◆ Det gjøres stadig framskritt i forsøkene på å utvinne elektrisk strøm fra solen. Bladet New Scientist forteller om solceller som nå omdanner 11 prosent av det sollyset de oppfanger, til elektrisk strøm. For to år siden var effektiviteten bare omkring fire prosent, og i fjor var den omkring åtte prosent. Det arbeides fortsatt med å gjøre solcellene enda mer effektive.

Stadig flere livsformer utryddes

◆ En amerikansk miljøvernorganisasjon advarer om at hvis planter og dyr fortsatt blir utryddet i samme økende tempo som nå, vil hundretusener av planter og dyr ha forsvunnet ved slutten av dette århundre, noe som vil medføre en grunnleggende endring i livet på jorden. Fra år 1600 til 1950 forsvant gjennomsnittlig én dyreart hvert tiende år. I dag utryddes én dyreart i året. Når det gjelder plantelivet, utryddes det omkring én art hver dag. En frykter for at om 20 år vil det bli utryddet en planteart og en dyreart i timen. Ekspertene skylder på forurensningen av luften og vannet, ødeleggelsen av livsformenes naturlige tilholdssteder, overdreven jakt, det at det bare dyrkes noen få planteslag der hvor det tidligere vokste mange forskjellige slags planter, og en befolkningseksplosjon som fører til at byer, boliger og fabrikker sprer seg ut i landdistriktene.