Sikkerhet — vanskelig å oppnå

«ET AV de mest alvorlige brudd på ambassadesikkerheten på mange år.» Med denne uttalelsen siktes det til det elektroniske spionutstyret som ble oppdaget i USA’s Moskva-ambassade i mai i fjor. Diplomatene har ingen anelse om hvor mange hemmelige opplysninger som ble avlyttet ved hjelp av den lille skiveformede mikrofonen som hadde vært skjult i en gammel skorstein — hvor lenge, var det ikke mulig å finne ut.

Det store flertall er imidlertid ikke særlig opptatt av sikkerhet på høyeste politiske plan i det daglige. De er mer opptatt av ting som har å gjøre med deres personlige sikkerhet. Det treffes mange tiltak for å skape større sikkerhet blant folk. Hvordan er du berørt av dem?

Personlig sikkerhet

Du har kanskje tegnet en livsforsikring for at din familie skal ha et visst mål av sikkerhet selv om du skulle dø. Du har sikkert også hørt at mange investerer i fast eiendom eller andre verdifulle gjenstander — gull og sølv, smykkesteiner, gamle mynter, kunstverk eller til og med frimerker — som en sikkerhet mot inflasjon. Hvor en enn vender seg, ser en at folk arbeider hardt for å oppnå økonomisk sikkerhet for seg og sin familie på alle mulige måter, men ikke alltid med like stort hell.

Hver eneste dag viser vi dessuten på mange praktiske måter at vi er sikkerhetsbevisste. Tenk et øyeblikk over hva du selv foretar deg i løpet av dagen.

Hvor mange låser må du åpne og stenge før du går hjemmefra? De utgjør bare en elementær forholdsregel. Men til tross for at folk prøver å sikre seg mot innbrudd på denne måten, finner det hvert år sted omkring en kvart million innbrudd bare på De britiske øyer.

Du låser opp bilen, som kanskje har vært innelåst i en garasje, før du kjører et eller annet sted. Når du går på gaten, prøver du så godt du kan, å anbringe lommeboken eller bære vesken på en slik måte at tyver ikke så lett kan få tak i den. Må du passere en vakt og vise fram et identitetskort før du slipper inn på fabrikken eller kontoret der du arbeider, slik mange må gjøre?

Mange steder foretrekker foreldrene å kjøre barna til og fra skolen, fordi ’det er tryggere på den måten’. Føler du at du trygt kan gå ut alene om kvelden, uten noen form for beskyttelse? Åpner du døren før du har undersøkt hvem det er som ringer på?

I Nigeria og i andre afrikanske land er det vanlig at folk av alle samfunnslag bærer på seg en eller annen slags fetisj for å oppnå personlig beskyttelse, og dette gjør de enten helt åpenlyst eller i det skjulte. De tror at slike amuletter vil beskytte dem mot trolldom og fare og gi dem hell i forretninger, jordbruk og jakt.

Folk som besøker Nigeria, legger merke til at verten i de fleste tilfelle åpner alle flasker i gjestenes nærvær. Det er nemlig få nigerianere som er villige til å drikke noe fra en flaske som allerede er åpnet. Hvorfor? Fordi de er redde for å bli forgiftet ved trolldom! Men en som har på seg en fetisj, vil føle seg helt trygg for den slags. Ja, han føler seg mer trygg med en slik fetisj enn om han hadde vært omgitt av bevæpnede menn som skulle beskytte ham.

Disse eksemplene (og du kan sikkert nevne mange flere) er hentet fra det daglige liv, og vi tenker kanskje ikke så mye over dem. Ikke desto mindre er det en kjensgjerning at det ikke er så lett å oppnå personlig sikkerhet.

En ny ’vekstindustri’

I de senere år er tiltakene for å skape større sikkerhet blitt en ny, blomstrende industri. Salget av sikkerhetslåser, bolter og lignende går strykende, og det samme gjelder mer avanserte alarmsystemer som blir brukt i kampen mot butikktyveriene. Og hvis du ikke har lyst til å kjøpe en spesialtrenet hund til å passe på hjemmet ditt, kan du få kjøpt en kassett med rasende bjeffing. Kassetten er forbundet med dørklokken og settes i gang så snart noen trykker på knappen.

Over hele verden har det dessuten dukket opp utallige selskaper hvor en kan leie trenede (og i mange tilfelle bevæpnede) vakter. Dette har fått det britiske parlament til å legge fram forslag til spesielle lover for å skjerpe kontrollen med disse private selskapene, som nå har nesten dobbelt så mange mannlige og kvinnelige ansatte som politiet. En mener at denne nye ’industrien’ spiller en viktig rolle når det gjelder å holde kriminaliteten nede og fremme sikkerheten.

Forbrytere, som noen ganger er organisert i internasjonal målestokk, gjør seg skyldig i flykapringer og kidnappinger og har foruroliget forsikringsverdenen på en uvanlig måte.

Etter Lindbergh-kidnappingen i USA i 1932 ble det for første gang mulig å tegne forsikring mot kidnapping og krav om løsepenger, gjennom Lloyd’s i London. Den senere tids internasjonale terrorisme har ført til at den årlige premien hos Lloyd’s har gått opp fra 16 millioner pund (160 millioner kroner) for fire år siden til mellom 55 millioner pund og 110 millioner pund (550 millioner kroner og 1,1 milliard kroner). Dette betyr at folk må betale inn minst 5,5 milliarder pund (55 milliarder kroner) i premier på forsikringsmarkedet i London bare i forbindelse med kidnappinger og krav om løsepenger. Det er i sannhet en høy pris å betale for dem som søker «sikkerhet».

Norsk riksmålsordbok definerer ordet «sikker» på denne måten: «Fra lat. securus, egtl. ’uten bekymring’ . . . som er trygget mot fare; som ikke er utsatt for fare; trygg.» Kan du ærlig og oppriktig si at du føler deg «sikker» i denne betydning av ordet, i en verden hvor forbrytelsene stadig øker? Eller har du en stadig stigende følelse av usikkerhet, trass i alt det du kan gjøre? Tenk da litt over følgende spørsmål: