Hvorfor jeg begynte å leve et rent liv

JEG vokste opp i nærheten av byen Liège i Øst-Belgia. Jeg hadde ikke noen lykkelig barndom, for mor og far ble separert i begynnelsen av 1960-årene. Jeg hadde ikke fylt ti år da det skjedde.

Jeg bodde hos far. Han hadde aldri vært særlig glad i å arbeide, og det skapte alle slags problemer. Han var ikke særlig interessert i meg heller, så jeg kunne stort sett komme og gå som jeg ville. Det passet ham utmerket, for han sov ofte andre steder og kunne være hjemmefra i flere dager.

Da jeg var 14 år, sluttet jeg på skolen og begynte å arbeide. Det fikk meg til å føle meg voksen, og jeg begynte også å røke og drikke og å gå ut med gutter. Det var ikke akkurat mors beste barn jeg var sammen med, og litt etter litt ble jeg påvirket av den måten de levde på. I begynnelsen gjorde jeg ikke noe som egentlig var galt, men litt etter litt begynte jeg å leve et umoralsk liv. Jeg kunne ikke se noen grunn til at jeg skulle oppføre meg annerledes, for jeg hadde egentlig ikke noe mål i livet.

Jeg synker stadig dypere

Da jeg hadde fylt 15, fikk jeg jobb som serveringsdame på et hotell i nærheten av byen Spa, og det var der jeg første gang var sammen med en gutt.

Da jeg hadde fylt 16, løy jeg om alderen min og fikk jobb som barpike. På den måten ble jeg kjent med en av sønnene til ham som eide baren, og snart tilbrakte jeg regelmessig nettene hos ham. Senere begynte jeg å være sammen med en yngre bror av ham.

Det hele utviklet seg fra galt til verre da en av mine «elskere» gjorde meg kjent med homoseksuelle handlinger. Det gikk ikke lang tid før jeg var med på mange avskyelige seksuelle aktiviteter.

Omtrent på denne tiden ble jeg nødt til å finne meg et annet arbeid. Den mannen jeg bodde sammen med, ville gifte seg med meg og ta meg med til Marokko. Men jeg ble mistenksom da jeg kom til å overhøre en samtale mellom ham og en marokkansk venn av ham. Den fikk meg til å trekke den slutning at de hadde tenkt å la meg forsørge dem som prostituert.

Politiet tok seg nå av meg, og da det omsider gikk opp for far hva som var i ferd med å skje, sendte han meg til min eldre søster for at hun skulle ha ansvaret for meg. Men for å vise alle og enhver at jeg gjorde akkurat det jeg hadde lyst til, gikk jeg ut med en ung mann og gjorde meg skyldig i utukt og begikk unaturlige seksuelle handlinger. Jeg hadde ikke det minste samvittighetsnag. Men mitt umoralske levesett ga meg ikke lykke og fred i sinnet. Jeg ble mer og mer misfornøyd og nedtrykt.

Et håp

I slutten av 1971, mens jeg bodde hos min søster og hennes mann i Liège, fant vi en løpeseddel i postkassen som annonserte et offentlig foredrag som skulle holdes av Jehovas vitner. Løpeseddelen fikk meg til å tenke på de vitnene jeg hadde hatt kontakt med tre år tidligere, da jeg var 14. Jeg hadde tatt imot et tilbud fra en dame om et hjemmebibelstudium, men studiet ble avbrutt etter noen få ganger fordi far var svært imot det. Senere fikk jeg vite at denne kvinnelige forkynneren ofte hadde prøvd å komme i forbindelse med meg, men at hun aldri hadde lykkes, fordi jeg var borte størsteparten av tiden.

Jeg tenkte på de bibelske drøftelsene vi hadde hatt, mens jeg leste det som sto på løpeseddelen, og jeg hadde lyst til å gå på foredraget. Men det ble til at jeg ikke gikk, for jeg skulle passe min søsters to små barn og var redd for at de ville forstyrre hvis jeg tok dem med meg. Men noen dager senere kom det to vitner på døren, og det de sa om at Gud er interessert i oss og vårt ve og vel, gjorde dypt inntrykk på meg.

Disse vitnene la merke til at jeg viste interesse, og ga adressen min til et annet vitne. Da dette vitnet så kom og tilbød seg å studere Bibelen med meg regelmessig, tok jeg straks imot tilbudet. Min søster og hennes mann ble også med på studiene.

Etter hvert som sannhetens sæd begynte å trenge ned i mitt hjerte, forandret mitt syn på tingene seg radikalt. Jeg innså med gru at det liv jeg hadde levd i de foregående tre årene, hadde vært stikk i strid med den måten Skaperen vil at vi skal leve på. Jeg kunne se hvor gode Guds lover er som fordømmer utukt, homoseksuelle handlinger og uren oppførsel. Jeg visste at den slags oppførsel ikke bringer sann lykke og tilfredshet.

Men hva mente Gud om meg — jeg som hadde levd et så umoralsk liv? Hvor oppmuntrende var det ikke å få vite at hans kjærlighet omfatter alle slags mennesker, også dem som har syndet grovt! Jeg har funnet stor trøst i det som står i Bibelen i Romerne 5: 8. Det har gitt meg håp om å oppnå en lykkelig framtid og ha Guds gunst. Det står der: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.»

Tenk på det! Gud tar initiativet når det gjelder å vise oss mennesker kjærlighet. Han viser oss til og med kjærlighet mens vi handler galt. Jeg fikk et sterkt ønske om å tjene denne barmhjertige Gud, som Bibelen viser har navnet Jehova. Dette ønsket ble forsterket da jeg ble klar over at Jehova vil utslette hele denne onde tingenes ordning og skape en rettferdig, ny ordning. Jeg fikk en fast tro på slike bibelske profetier som denne:

«Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham i fred, uten flekk og lyte.» — 2. Pet. 3: 13, 14.

Ettersom jeg nå ventet på Guds kommende, nye ordning, var jeg fast besluttet på å foreta de nødvendige forandringer i mitt liv, slik at jeg kunne behage Gud og være «uten flekk og lyte». Jeg ønsket å overleve denne verdens ende og få komme inn på Guds nye jord, et håp som Bibelen holder fram for oss med disse ordene: «Verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Joh. 2: 17.

Det var imidlertid ikke så enkelt å foreta disse forandringene i mitt liv. Det er vanskelig å forandre hele sitt livsmønster når en har gjort så mye som er i strid med Guds vilje. Hvor inderlig ønsket jeg ikke at jeg aldri hadde begynt å leve et umoralsk liv! Men jeg fikk den hjelp jeg trengte til å forandre meg, ved regelmessig å studere Guds Ord og ved å be oppriktig til Jehova Gud. Og det tok meg ikke så lang tid å foreta de nødvendige forandringer. Jeg brøt kontakten med mine dårlige venner, og det hjalp meg til å slutte med alle former for umoral og til ikke mer å drikke meg full. Noe av det vanskeligste var imidlertid å slutte å røke. Men jeg klarte det også. Det betyr imidlertid ikke at alt nå gikk glatt og smertefritt.

Vanskelige avgjørelser

Min søster og hennes mann delte dessverre ikke min begeistring for det vi lærte. De trengte ikke å foreta slike radikale forandringer som jeg for å følge Guds lover. Men de fortsatte å bruke tobakk. Min svoger ble også irritert fordi jeg brukte så mye tid til å studere Bibelen. Hva skulle jeg så gjøre? Jeg bestemte meg for å flytte og få meg en jobb og min egen leilighet.

Nå begynte jeg å dele Bibelens sannheter med andre og var også med på å forkynne det gode budskap om Guds rike fra hus til hus. I oktober 1972 ble jeg døpt i vann av Jehovas vitner som et symbol på at jeg hadde innvigd mitt liv til vår kjærlige Skaper. Nå sto jeg overfor en annen avgjørelse. Arbeidet mitt hindret meg nemlig i å komme på alle møtene i den kristne menighet. Jeg bestemte meg for å skifte arbeid og la saken fram for Jehova i bønn. Jeg føler at han åpnet muligheten for meg til å få et annet arbeid.

Nå begynte jeg å tenke på hvordan jeg kunne hjelpe far og min yngre bror til å lære Guds hensikter å kjenne. I slutten av 1972 spurte jeg om de hadde lyst til å komme og bo hos meg, i håp om at mitt kristne eksempel og det jeg kunne vise dem fra Bibelen, ville få dem til å tjene Jehova Gud. De tok imot innbydelsen, men jeg ble snart skuffet Far ville ikke ta imot Bibelens sannhet, men begynte å leve som før. Han ville ha meg til å forsørge seg og viste ikke noe tegn på at han ønsket å følge rettferdige prinsipper. Min bror hadde samme innstilling. Jeg fikk derfor tak i en annen leilighet og flyttet.

Enda en gang ba jeg oppriktig til Jehova om hjelp — denne gang til å finne et arbeid som ville gjøre det mulig for meg å begynne som heltidsforkynner av det gode budskap. Jehova velsignet mine anstrengelser, og jeg fikk en passende deltidsjobb. Jeg begynte som heltidsforkynner, som pioner, i mars 1973, og i desember 1973 ble jeg utnevnt til spesialpioner.

Etter tre års tjeneste som spesialpioner giftet jeg meg i november 1976. Min forkynnervirksomhet ble da begrenset, men jeg hadde hele tiden et ønske om å begynne i heltidsforkynnelsen igjen. I dag er jeg igjen opptatt i dette gledebringende arbeidet.

Et rikt, lykkelig liv

Når jeg tenker tilbake på hvordan livet mitt artet seg for bare noen år siden, er jeg så takknemlig for at jeg reagerte positivt på Guds kjærlighet og bestemte meg for å tjene ham av hele mitt hjerte. For en kontrast det er mellom det livet jeg lever nå, og det livet jeg levde før! Nå føler jeg meg tilfreds, og jeg har fred i sinnet og en ren samvittighet. Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle kunne bli så lykkelig. Jehova er i sannhet kjærlig og barmhjertig som har gjort det mulig for meg å lære ham å kjenne og tjene ham. Til og med avgjørelser som medførte visse problemer, har hatt et heldig utfall.

Da jeg flyttet fra min søster for å kunne tjene Jehova mer fritt, kritiserte hun meg. Hun beklaget seg over at jeg lot henne bli igjen med alt arbeidet, og at hun nå måtte passe barna sine selv. Men jeg var overbevist om at jeg gjorde det som var riktig, for jeg traff min avgjørelse etter å ha lagt saken fram for Jehova i bønn. Hvor glad ble jeg ikke derfor da min søster en dag satte seg i forbindelse med meg og spurte om vi ikke kunne studere Bibelen sammen! Denne gangen sluttet hun å røke, og 11. mai 1974 ble hun døpt som et symbol på at hun hadde innvigd seg til Jehova. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg var!

Etter dette fant jeg ut at jeg ville gjøre et nytt forsøk på å vekke interessen hos andre medlemmer av familien. Til slutt tok min yngre bror imot Bibelens sannhet og innvigde sitt liv til Jehova. Jeg har også oppnådd den velsignelse å se at to unge piker som jeg har studert Bibelen med, har innvigd sitt liv til Jehova. Mitt ekteskap har også gitt mitt liv større stabilitet, og jeg er glad for å kunne tjene Jehova sammen med min mann.

Hvor trosstyrkende er det ikke å kunne hjelpe andre til å tjene Gud! Jeg er overbevist om at alle oppriktige mennesker, uansett hvor dypt de har sunket, kan forandre sitt liv ved å vende seg til vår barmhjertige, kjærlige Gud, Jehova, for å få hjelp. — Innsendt.